Nye Deichman – ny milepæl
Idet bladet går i trykken (begynnelsen av februar) er biblioteksjef Liv Sæteren i ferd med å få
på plass prosjektlederen for den gruppa som skal ivareta de bibliotekfaglige
sidene ved byggingen av det nye hovedbiblioteket i Oslo. – Et viktig skritt
videre, sier hun.
Idet bladet går i trykken (begynnelsen av februar) er biblioteksjef Liv Sæteren i ferd med å få
på plass prosjektlederen for den gruppa som skal ivareta de bibliotekfaglige
sidene ved byggingen av det nye hovedbiblioteket i Oslo. – Et viktig skritt
videre, sier hun.
Tekst og foto: Odd Letnes,
redaktør
– Jeg har i første omgang
fått midler til fem årsverk. Det er en viktig milepæl for oss. Nå kan vi
endelig få frigjort personale til å begynne å modellere hvordan det nye
biblioteket skal se ut innvendig, hvilke funksjoner det skal ha, hva det skal
tilby brukerne og så videre, sier Sæteren til Bok og Bibliotek.
Arbeidsgruppa vil bestå av en eksternt rekruttert prosjektleder
pluss et varierende antall medarbeidere fra Deichman.
– Vi har en enorm kompetanse i organisasjonen. Nå har vi endelig
fått penger til å hente den ut. Det er viktig, for første suksesskriterium for
et godt hovedbibliotek, er at de ansatte involveres og får eierskap til
prosessen.
– Deichman kom ikke med i
juryen som skal avgjøre i den pågående arkitektkonkurransen. Hva tenker du om
det?
– Jeg må innrømme at jeg synes det er overraskende. Det samme
gjelder for øvrig for juryen til det nye Munch-/Stenersenmuseet, der brukeren
ikke er representert i juryen. Men jeg fikk ansvaret for å finne to personer
som kan ivareta de bibliotekfaglige interessene. Jeg valgte direktør Rolf Hapel
ved Århus Offentlige Bibliotek direktør Maija Berndtson ved Helsinki Offentlige
Bibliotek – noe som betyr at de bibliotekfaglige hensynene blir ivaretatt på
den aller beste måte.
Formidabel oppgave
Den nye prosjektorganisasjonen
ved Deichman står foran en formidabel oppgave. Å bygge et nytt hovedbibliotek
av de dimensjonene det legges opp til, er et århundreprosjekt. Og Sæteren har
høye ambisjoner.
– Vi har nå en helt unik anledning til å utvikle Det Nye
Biblioteket. Hva det skal bli, har vi mange tanker om, men ingen endelig
løsning. Det viktige blir nå å "nullstille" oss. La oss rydde ut alle
funksjoner og praktiske løsninger fra Det Tradisjonelle Biblioteket, for
deretter å fylle det igjen med et nytt konsept hvor det ikke er bøkenes
oppstilling som er omdreiningspunktet.
– La oss spørre: Hva vil brukerne ha behov for i årene som
kommer, hva slags brukeratferd ser vi for oss? Vi vet at allerede i dag låner
færre enn halvparten av de som besøker oss, bøker og annet materiale. Det betyr
at vi må kunne tilby mye, mye mer enn bare utlån av materiale.
– Biblioteket skal være et sted å studere, arbeide, et sted å
møte andre mennesker, å få veiledning i bruk av digitale ressurser, et sted å
bygge opp informasjonskompetanse, for eksempel kildekritikk. Kanskje ønsker man
bare å være der, snuse litt rundt slik man gjør på et museum, ta en kaffe eller
ha et lite formiddagsmøte med kolleger. Uansett, gjennomgående i et bibliotek
skal man bli inspirert til å utforske andres åndsverk og kanskje skape noe
videre selv.
Drømmebibliotek
– Hvordan vil dere gå løs på oppgaven?
– Vi vil både utnytte den ekspertisen vi har internt, ved å
frigjøre personer i nøkkelstillinger til å være med i utviklingsgruppene. Vi
vil også ha en åpen og nær dialog med omverdenen og invitere til utveksling av
ideer og synspunkter.
– Hva er ditt
drømmebibliotek?
– Det kan jeg ikke si noe veldig konkret om akkurat i dag. Da
ville prosessen ha vært enkel. Jeg vil heller si at framtidens bibliotek
fortsatt ikke er bygget. Det finnes mange fine og spennende nye bibliotek ute i
verden, med forskjellige profiler. Vårt mål er å etablere et bibliotek som
inneholder de beste elementene av disse.
– Det er en høy ambisjon, ja. Men etter så mange år med
planlegging og skrinlegging av nytt hovedbibliotek i Oslo, håper jeg vi kan gi
byen et bibliotek den virkelig kan være stolt av.
