– Staten må ta større ansvar

Publisert Sist oppdatert

(Vadsø) – Staten bør ha ansvar for
overordnede fellesløsninger, ha øremerkede penger til for eksempel bokbusser,
biblioteklokaler, utviklingsprosjekter. Ansvaret for russisk litteratur bør
ligge i Kirkenes, mener fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola.

 




(Vadsø) – Staten bør ha ansvar for
overordnede fellesløsninger, ha øremerkede penger til for eksempel bokbusser,
biblioteklokaler, utviklingsprosjekter. Ansvaret for russisk litteratur bør
ligge i Kirkenes, mener fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola.

 

Bok og Bibliotek: Hva vil det være viktig å finne i den kommende
stortingsmeldingen?

 

Sissel Jakola: Styrking av "Norgesbiblioteket" er et av
de viktigste forslagene i Bibliotekreform 2014. For min del må dette gjerne
lovfestet, fordi vi allerede i dag ser krefter som vegrer seg mot en slik
tanke. På sikt må det bli slik at brukeren må stå i sentrum, uansett bosted.

 

BoB: Hvordan ser du for deg organisering av biblioteksamarbeidet i
framtida?

 

Jakola: Her bør man ikke
gå inn for Reform 2014s modell, som er svært ensidig og streng, men la de tusen
blomster blomstre. Det viktigste er ikke sammenslåinger, men først og fremst
organisert samarbeid.

 

BoB: Er
det nasjonale Biblioteksøk blitt overflødig nå som dere har fått Finnmarkssøk?

 

Jakola: Her vil jeg sette
problemstillingen på hodet. Det hadde ikke vært nødvendig med regionale
fellessøk dersom man hadde vært snarere ute med et nasjonalt fellessøk.
Regionale fellessøk har tvunget seg fram fordi vi mangler nasjonale løsninger.

 

BoB:
hvilke områder mener du staten bør tyngre inn?

 

Jakola: Først
og fremst retter jeg skytset mot politisk nivå. Det er, med noen hederlige
unntak, svært få som brenner for bibliotekpolitiske spørsmål. Det forplanter
seg ned i departementene. Manglende nasjonal satsing og førerskap i
bibliotekpolitikken har også forplantet seg til regionalt og kommunalt nivå,
der det virker som bibliotekpolitiske spørsmål er for "spesielt interesserte".
Få synes å se den samfunnsmessige betydningen av et velutviklet bibliotekvesen.

   Staten bør ha ansvar for overordnede fellesløsninger, ha
øremerkede penger til for eksempel bokbusser, biblioteklokaler og utviklingsprosjekter.
Det bør stilles krav gjennom bibliotekloven om personalets kompetanse,
utdanningsspørsmål, både sentralt og desentralisert. Det bør lages lage et
nasjonalt program for styrking av litteraturformidling gjennom den kulturelle skolesekken,
folkebibliotekene og andre partnere.

   I dag er det mange som ikke "gidder" å bruke krefter på
å søke om utviklingsmidler fra ABM-utvikling, da mange ser en tendens til at
det stort sett er store bibliotek og store prosjekter som får penger. Det er i
og for seg greit, men samtidig kunne Staten for eksempel overføre penger til
hvert enkelt fylke/region som kunne brukes til lokale prosjekter
("såkornsmidler") Det kunne bety mye for utviklingen i regionene. I
tillegg bør det også innføres regionale midler til slike formål.

 

BoB: Hva kan fylkesbiblioteket gjøre?

 

Jakola: Fylkesbibliotekene kan utføre mye av kompetansehevingen i
sine regioner ved hjelp av statlige midler og i samarbeid med for eksempel utdanningsinstitusjonene.
Fylkesbibliotekene bør kunne godkjenne biblioteksjefer, de kan initiere og
utvikle lokale IKT-løsninger.

   Fylkesbiblioteket i Finnmark bør få nasjonalt ansvar for kvensk,
finsk og russisk. (Har nasjonalt ansvar for finsk i dag, red. anm.) Kvensk og
finsk bør være ved fylkesbiblioteket, men Sør-Varanger bibliotek bør ha ansvar
for russisk. Sametinget beholder ansvaret for samisk. Det står ikke i
motsetning til at Deichmanske bibliotek styrkes til å bli et nasjonalt
kompetansesenter for innvandrerspråkene. Vi mener at ut fra flere kriterier – kultur,
nærhet, historie, kompetanse – har Finnmark den beste kompetansen og kan
derved yte bedre tjenester innenfor de nevnte språkgruppene.

 

– Odd Letnes, redaktør

 

 

 

Powered by Labrador CMS