Dark Horse inn fra skyggen

Ingen kjepphester,
men full av glød. Det er ABM-utviklings nye administrerende direktør, Stein
Slyngstad (bildet), i et nøtteskall.

Tekst: Odd Letnes, redaktør

Foto: Sebastian Ludvigsen

(Dette intervjuet var ment som Bok og Biblioteks første større intervju med Stein Slyngstad. Han gjorde et friskt og positivt inntrykk på meg, og jeg tenkte at "dette er den nye mannen ABM-utvikling trenger!"

Som en følge av bladets produksjonsplan, ble intervjuet gjort gjort før debatten om ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket spisset seg og endte med brevet fra KUD 12.2.10 hvor det varsles at mesteparten av B’en nå
skal flyttes til Nasjonalbiblioteket.

Dette betyr at mye av innholdet
kommer i et ganske annet skjær enn det forventingsfulle lyset som skinte da intervjuet ble gjort og godkjent for trykking i Bok og Bibliotek nr 1/10.)

Ingen kjepphester,
men full av glød. Det er ABM-utviklings nye administrerende direktør, Stein
Slyngstad (bildet), i et nøtteskall.

(Dette intervjuet var ment som Bok og Biblioteks første større
intervju med Stein Slyngstad. Han gjorde et friskt og positivt inntrykk
på meg, og jeg tenkte at "dette er den nye mannen ABM-utvikling
trenger!"

Som en følge av bladets produksjonsplan, ble
intervjuet gjort gjort før debatten om ABM-utvikling og
Nasjonalbiblioteket spisset seg og endte med brevet fra KUD 12.2.10
hvor det varsles at mesteparten av B’en nå
skal flyttes til Nasjonalbiblioteket.

Dette betyr at mye
av innholdet
kommer i et ganske annet skjær enn det forventingsfulle lyset som
skinte da intervjuet ble gjort og godkjent for trykking i Bok og
Bibliotek nr 1/10.)

Tekst: Odd Letnes, redaktør

Foto: Sebastian Ludvigsen

Bok og Bibliotek
(BoB): Hvorfor
mener du ABM-utvikling er viktig?

Stein Slyngstad (BoB):
Det er viktig å ha et nøytralt organ som kan bidra til å samordne, inspirere og
initiere på feltet. Vår hovedmålgruppe er mer enn 1000 institusjoner. Mange av dem
er svært små og trenger støtte og fora for samarbeid. Det er dessuten viktig å
holde fast ved og videreutvikle et helhetssyn på ABM-feltet.

Bok og Bibliotek
(BoB): Du var en typisk "dark horse" i søknadsrunden om ny administrerende
direktør for ABM-utvikling?

Stein Slyngstad:
Ja, det kan du si. Selv om jeg har vært i kultursektoren i hele mitt yrkesliv,
var det nok en del i ABM-feltet, kanskje særlig innenfor biblioteksektoren, som
ikke kjente meg fra før. Men det er jeg blitt vant til. I de fleste jobbene jeg
har hatt, har jeg gått inn på nye områder. Det opplever jeg som veldig
spennende.

BoB: Hva er din
styrke?

Slyngstad: Jeg
har bred erfaring fra ledelse av kulturvirksomheter, både forvaltningsorganer
og utøvende virksomhet. Jeg tror det er der styrken ligger. Men jeg vil gjerne
legge til at det er veldig spennende å komme inn i en virksomhet som
ABM-utvikling med så høy fagkompetanse.

BoB: Har du noen
kjepphester?

Slyngstad: Nei.
Men det blir viktig å se ting med nye øyne og gjerne utfordre de som sitter med
kompetansen og har jobbet med dette i mange år. Alle virksomheter har et
potensial for forbedring.

BoB: Regjeringen
ønsker en gjennomgang av fordelingen av ansvar og arbeidsoppgaver mellom ABM-u
og NB? Hva kan du si om den prosessen der du sitter nå?

Slyngstad: Det er
viktig at et departement med jevne mellomrom ser på de underliggende etatene og
deres oppgaver. Plasseringen av oppgaver kan ha historiske årsaker som ikke
lenger gjør den relevant. Det kan også være andre årsaker til at ting må
justeres og gjøres annerledes. Vi har nå laget et notat til departementet om
oppgavefordelingen.

BoB: Er det noen
oppgaver som departementet har pekt ut for nærmere vurdering eller ser
departementet for seg en generell gjennomgang av oppgaver?

Slyngstad: Det er
viktig å ta utgangspunkt i de ulike rollene vi skal ha, Nasjonalbiblioteket som
et stort og operativt bibliotek, ABM-utvikling som et strategisk
utviklingsorgan. Vi må se på de prinsipielle linjene her.

BoB: I
bibliotekmiljøer spør man seg om B’en kan bli betydelig slanket? Er det grunn
til å tro det?

Slyngstad: Selv
om vi skal gå gjennom organisasjonen og forholdet til Nasjonalbiblioteket, er
jeg ikke bekymret for det. Samtidig vil vi regelmessig måtte vurdere forholdet
internt mellom A, B og M. Det er nødvendig så lenge vi ønsker å beholde et
helhetlig ABM-perspektiv.

BoB: A-en har
alltid vært liten i ABM siden det kun var B- og M-institusjoner som ble
fusjonert i sin tid. Likevel tyder mye på at arkivverket blir mer og mer
synlig, for eksempel gjennom Digitalarkivet. Er det et paradoks for
ABM-utvikling?

Slyngstad: Det
ligger mye spennende i A’en. Det hadde vært interessant om vi kunne ha fått en
stortingsmelding om arkiv, med en like grundig gjennomgang som innenfor de to
andre sektorene.

BoB: Det ble bare
bevilget 3 millioner til "modellbibliotek" i 2010. Det er ikke mye å rutte med?
Eller skal hele beløpet går til et prosjekt?

Slyngstad: En
utfordring for oss er at vi ennå ikke har fått selve tildelingsbrevet. Vi vet
derfor ikke hva slags føringer departementet kommer til å gi. En pott penger
kunne alltid ha vært større, sånn er det i alle sektorer. Vi skulle gjerne ha
hatt mer penger. Men nå skal vi først sette oss ned å se hva vi kan få ut av de
tre millionene.

BoB: Mange ser på
ABM-u først og fremst et direktorat for folkebibliotekene. Vil du også forsøke
å favne bredere om de offentlige fag- og forskningsbibliotekene?

Slyngstad: Jeg er
veldig opptatt av at vi også skal være et direktorat som er opptatt av
fagbibliotekene, selv om disse ligger under et annet departement. Jeg vil
derfor gå i en dialog med dem og lytte til behov og ønsker. Det er en viktig del
av det oppdraget vi har fått. Vi har allerede representanter fra den sektoren i
styret vårt og dermed et godt utgangspunkt.

BoB: Har
ABM-utvikling den riktige kompetansen til å inngå et tett samarbeid med fag- og
forskningsbibliotekene?

Slyngstad: Det mener
jeg vi har.

BoB: ABM-us
informasjonsblad ble lagt på is sommeren 2009. Hvilke informasjonskanaler vil
ABM-u satse på framover?

Slyngstad: Vår
hovedmålgruppe er institusjonene ute i ABM-sektoren. Det jeg er mest opptatt
av, er hvordan vi best mulig kan gå i dialog med disse. Hvilken
kommunikasjonsplattform vi skal bruke, om vi skal bruke papir og/eller nett,
har vi ikke konkludert med, det noe vi må se på. Samtidig ønsker jeg at
ABM-utvikling skal bli mer synlig i det offentlige ordskiftet…

BoB: …da som
statens stemme…?

Slyngstad: …Ikke
nødvendigvis. Jeg tenker mer på å synliggjøre de ansattes faglige kompetanse og
faglig grunngitte synspunkter. Vi har mange høyt kvalifiserte personer som
burde ha mye å bidra med i den offentlige ABM-faglige debatten.

BoB: De fleste
bibliotekene i Norge er små og befinner seg langt unna Oslo og ABM-u. På
hvilken måte vil du sørge for at disse ikke blir glemt og kommer i skyggen av
de store og suksessrike bybibliotekene?

Slyngstad: Dette
griper rett inn i den klassiske sentrum-periferi-debatten, enten vi snakker om
Oslo i forhold til resten av landet eller for eksempel Tromsø i forhold til
Nord-Norge. Selv er jeg glad for at jeg har jobbet svært mye ute i distriktene.
Det gir et fruktbart perspektiv. Satt på spissen burde alle kulturledere hatt en
praksisperiode ute i distriktene. Når det er sagt, er jeg ikke så bekymret for
at de større bibliotekene har suksess. Men jeg er veldig opptatt av at flere,
også de små, skal ha suksess. Dette er noe vi hele tiden må jobbe med.

BoB: Mange små
bibliotek finner det vanskelig å delta på konferanser og seminarer da det
medfører at de må stenge biblioteket for publikum, noe de færreste ønsker. Kunne
ABM-u tenke seg å etablere et vikarkorps av mobile bibliotekarer som kunne
avløse i slike situasjoner, etter mønster av hva man har innenfor landbruket?

Slyngstad:
(Latter) En artig idé. Vi takker for alle gode forslag. Uansett må vi sørge for
å legge til rette for kompetansebygging for institusjonene enten de befinner
seg i byene eller distriktene.

BoB: Hva blir
bibliotekenes rolle i en tid hvor stadig mer litteratur vil være digital?
Bokhandlerne og forlagene frykter at gratis utlån av et ubegrenset antall
eksemplarer – filer – av en bok, vil kunne undergrave hele den kommersielle delen
av bokbransjen. Hvordan ønsker du å påvirke den digitale utviklingen?

Slyngstad: Jeg må
nok si at jeg tror ikke at vi har de helt store musklene når det gjelder å
påvirke denne utviklingen. Her er det mange krefter i sving og det skjer mye
hele tiden. Utfordringene er formidable for hele
kulturfeltet. Kommersielle interesser vi alltid være bekymret for at det kommer
aktører på banen og tilbyr mer konkurransedyktige løsninger. Bibliotekene er
selvsagt ikke ute etter å undergrave bokbransjen. Det er viktig å ta pulsen på
utviklingen hele tiden. Det er vel ingen gitt i dag å forutsi i hvilken retning
dette går.

BoB: Hvem skal
finansiere Nasjonale digitale bibliotektjenester som Biblioteksvar og Ønskebok
i framtida?

Slyngstad: Det er
helt klart en stor utfordring hvordan man skal videreføre de beste prosjektene
som har nasjonalt potensial. Vi skal støtte prosjekter innenfor en gitt ramme
tid, men ikke gi støtte til drift. Det faller utenfor vårt mandat å gi slik
støtte.