Ebøker og torpedoer

I disse dager klekker de
norske forlagene ut politikken de skal legge seg på i forhold til
ebøker.
Hvordan skal de distribueres, hva skal de koste, hvordan skal
forfatternes
rettigheter og honorar sikres? Hvis alt går etter planen, får vi
bransjens
utspill i mars.

      Utfordringene
fra ebøkene går direkte inn i folkebibliotekenes kjerne. Det vil i og
for seg ikke
være problematisk for bibliotekene å låne ut ebøker. Hvordan det
praktisk skal skje,
handler om å tilrettelegge teknologi. Men biblioteksektorens helligste
prinsipp
heter gratisprinsippet. Det kan skape et dilemma. Siden ebøker ikke har
noen
fysiske begrensninger, slik papirbøker har, vil enhver ebok i prinsippet
kunne
lånes ut et uendelig antall ganger. Konsekvensen av det kan bli at
bibliotekene
går bokbransjen rett i strupen. For hvorfor kjøpe en ebok, når den kan
lånes
gang på gang på gang – gratis, spør man seg nå i
bokhandlerbransjen….(forts.)

I disse dager klekker de
norske forlagene ut politikken de skal legge seg på i forhold til ebøker.
Hvordan skal de distribueres, hva skal de koste, hvordan skal forfatternes
rettigheter og honorar sikres? Hvis alt går etter planen, får vi bransjens
utspill i mars.

      Utfordringene
fra ebøkene går direkte inn i folkebibliotekenes kjerne. Det vil i og for seg ikke
være problematisk for bibliotekene å låne ut ebøker. Hvordan det praktisk skal skje,
handler om å tilrettelegge teknologi. Men biblioteksektorens helligste prinsipp
heter gratisprinsippet. Det kan skape et dilemma. Siden ebøker ikke har noen
fysiske begrensninger, slik papirbøker har, vil enhver ebok i prinsippet kunne
lånes ut et uendelig antall ganger. Konsekvensen av det kan bli at bibliotekene
går bokbransjen rett i strupen. For hvorfor kjøpe en ebok, når den kan lånes
gang på gang på gang – gratis, spør man seg nå i bokhandlerbransjen.

Biblioteksektoren har to hovedvalg i denne saken. Det ene innebærer
at man møter den digitale teknologien med blikket i bakspeilet hvor den analoge
tiden lokker med overskuelig trygghet. Her viderefører man praksisen fra
papirbøker med begrensning på antall eksemplarer. Man kjøper den siste
bestselgeren av Jo Nesbø digitalt for X antall kroner, med en klausul om at
fila kan kopieres (lånes ut) Y antall ganger. Ved hjelp av kunstig begrensning
kan man videreføre dagens ordning med ventelister for å hindre at utviklingen
løper løpsk. Når Y er nådd, stenges boka for utlån dersom ikke biblioteket utvider
lisensen.

      Det
andre valget handler om å ta konsekvensen av den nye teknologien: Kom til
biblioteket og lån elektroniske bøker! Det finnes ikke lenger ventelister –
alle får! Brukerne trenger ikke en gang å gå til biblioteket, men kan sitte
hjemme og laste ned fra bibliotekets nettsider. Denne muligheten har vakt frykt
i bokbransjen. I tidsskriftet Bok & samfunn, som eies av Den norske
Bokhandlerforening, stiller redaktøren seg sterkt kritisk til det
ABM-utvikling-støttede ebokprosjektet som går i regi av Buskerud
fylkesbibliotek (se Bok og Biblitotek nr 6/09). Han kaller det en "urealistisk
visjon" og mener at "Prosjektet E-lån ønsker en utlånspolitikk på e-bøker som i
praksis vil undergrave bokmarkedet."

Temaet står allerede på dagsordenen i biblioteksektoren. Utfordringen
blir tatt opp på Neptunseminaret i Bergen i februar og på Det 72. norske
bibliotekmøtet i mars. Hva som kommer ut av diskusjonene, er det i skrivende
stund (2.2.10) umulig å si. Jeg tror imidlertid at utfordringen fra ebøkene
kan være den anledningen som gjør at biblioteksektoren virkelig blir nødt til å
åpne opp for debatten om hva biblioteket
skal være i framtiden. Debatten ble forsøkt satt i gang av Trond Andreassen
og Liland gjennom en kronikk i Aftenposten (29.4.08). Reaksjonene fra
biblioteksektoren den gang var temmelig avvisende og preget av arroganse. Det
virket som om man ikke tålte at noen utenfor sektoren begynte å stille vanskelige
spørsmål.

      I
den debatten som kommer nå, er det viktig at de involverte partene legger an en
analytisk holdning. Tradisjonelt har forlagene, bokhandlerne og bibliotekene
til sammen dannet grunnmuren i det "litterære huset". Vil det
fortsatt være slik? Eller vil det skje så store sprekkdannelser at hele
bygningen kan rase sammen? Nå kommer debatten, og den blir heftig.

– Odd Letnes, redaktør