Er bibliotekarutdanningen ved HiO/JBI en digital sinke?

I Norge kan du ikke fjernutdanne deg til bibliotekar. Men
det kan du i Sverige. – Det ble redningen, forteller en norsk student. Er
Høgskolen i Oslo i ferd med å sakke akterut?

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen og
Gunhild Blindheim Bergo,

Norsk bibliotekforening
avd.Rogaland

Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

I Norge kan du ikke fjernutdanne deg til bibliotekar. Men
det kan du i Sverige. – Det ble redningen, forteller en norsk student. Er
Høgskolen i Oslo i ferd med å sakke akterut? (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen og
Gunhild Blindheim Bergo,

Norsk bibliotekforening
avd.Rogaland

Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

"Min
drøm om bibliotekarutdanning er i ferd med å gå i oppfyllelse takket være en
svensk kollega som tipset meg om studiet i Borås. I skrivende stund er jeg
halvveis, 60 studiepoeng oppnådd, 60 igjen. Hvis alt går etter planen, kan jeg
om to år endelig rettmessig smykke meg med tittelen bibliotekar. For tre år
siden trodde jeg ikke at dette var mulig, nå er jeg i ferd med å få det til
takket være litt svensk drahjelp" sier Gunhild Blindheim Bergo, ansatt som
skolebibliotekar ved Randaberg videregående skole.

Underskudd. Det er en mangel på bibliotekarer i Norge, ikke minst
en mangel på bibliotekarer som ønsker ledende stillinger innenfor sektoren.  Vi vil mene at et aspekt ved dette er de
begrensede mulighetene til å ta utdanningen som fjernstudie.

     Ikke
alle har muligheten til å flytte på seg for å kunne ta en profesjonsutdanning
og Høgskolen i Oslo tilbyr kun første studieår som fjernstudium. For å bli
fagutdannet bibliotekar må man ha minimum første og andre studieår i en
bachelorgrad. Det høgskolen tilbyr er bare halve veien til målet. Man får
kunnskap, men ikke de nødvendige kvalifikasjonene.

     "Høsten
2007 sendte jeg forespørsler til høgskolen om muligheten for å lage fjernstudium
av andre studieår. Svaret jeg fikk var at dette delvis var et spørsmål om
ressurser og delvis mente de at andre studieår var for tungt og krevende til å
passe som fjernstudium" sier Bergo som fant løsningen på drømmen om å bli
bibliotekar i Sverige.

Fjernstudium i Borås. Det viser seg nå at det finnes muligheter for
å bli bibliotekar også for oss bosatt i Rogaland uten å flytte til Oslo. Högskolan
i Borås i Sverige utdanner bibliotekarer på heltid og ikke minst på deltid som
fjernstudie.

     "Studiet
i Sverige åpner opp for alle de bibliotekansatte rundt omkring i Norge som
mangler et år av bibliotekarutdanningen og aldri får muligheten til å fullføre
fordi det krever at de må bo et år i Oslo og bli heltidsstudenter. Kravet om en
høyere andel utdannede i bibliotekene kan nås gjennom å la folk studere der de
bor, samtidig som de kan fortsette å jobbe. Det blir sagt at bibliotekaryrket
er et modningsyrke. La de som bestemmer seg for å bli bibliotekarer etter fylte
25 også få muligheten til å nå målet uten å måtte slutte i jobb og forlate
familien for å oppnå det" sier Bergo.

Sverige – den digitale høyborg? Högskolan i Borås, Sverige,
utdanner bibliotekarer på deltid. Studiet er lagt opp som et fjernstudium, med
ca. fire treff i Borås hvert år. 120 studiepoeng tas på deltid over fire år, og
gir tittelen kandidat i biblioteks- og informationsvetenskap. For å bli tatt
opp på studiet kreves vitnemål fra videregående skole, med eksamen i svensk og
engelsk. For norske studenter kan man istedenfor ha eksamen i norsk. I tillegg
må man fra før ha 60 studiepoeng som ikke er bibliotekfag. Søknadsfristen er på
høsten, og kurset starter opp i januar hvert år. Det er også mulig å
etteranmelde seg så lenge det er ledige studieplasser og man er kvalifisert
etter kravene.

     Studiet
er lagt opp til en stor grad som et selvstudium. Man leser hjemme, men det
betyr ikke at man sitter isolert hvert på sitt sted. Högskolan anvender
læreplatformen Ping Pong, hvor studentene kan kommunisere både med hverandre og
lærerne på kursene. På treffene i Borås blir det gitt forelesninger som
introduksjoner til de ulike kursene, og så blir ytterligere forelesninger lagt
ut som lydfiler i Ping Pong. Her finner også studentene alle dokumenter
vedrørende studiet, det vil si læreplaner, boklister, power-point
presentasjoner til forelesningene, diskusjonsforum, chat, anslagstavle for
beskjeder, forelesninger på lydfiler og mye mer.

     "En
utilsiktet konsekvens av mine studier i Borås, er at jeg har blitt kjent med
mange hyggelige mennesker, og har fått venner som jeg gleder meg til å se igjen
hver gang jeg drar til Sverige. Jeg er nå halvveis i studiet, og etter to år
som deltidsstudent gleder jeg meg til å fortsette studiene. Högskolan i Borås
har etter mitt syn vært flinke til å utnytte digitale medier i opplegget av
studiet. De utnytter den teknologien som finnes til å tilby et studium for alle
dem som ikke har mulighet til å studere på heltid eller å flytte til det
studiestedet som tilbyr bibliotekarutdanning. På denne måten blir det utdannet
flere bibliotekarer enn det ellers ville ha blitt, " utdyper Bergo.

Paradoksene står i kø. Til forskning.no 18.01 sier bibliotekprofessor
Ragnar Audunson ansatt ved Høgskolen i Oslo at "bibliotekene må endre seg, skal
de overleve i den digitale tidsalder. Den digitale revolusjonen har ført til
store endringer i samfunnet – og ikke minst har den endret forutsetningene til
bibliotekene slik vi kjenner dem i dag".

     Gjelder
ikke dette også for bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo?

     Er
det ikke naturlig å tenke at bibliotekarutdanningen burde være den første til å
ta i bruk alle slike nye tekniske hjelpemidler all den tid det er en vesentlig
del av studiet å kunne bruke disse? Hvorfor er det slik at i Sverige omfavner
de tekniske hjelpemidler som kan lette studiene og muliggjøre studier
hjemmefra, mens det i Norge fortsatt er studier "på stedet" som gjelder?

     Norge
og Sverige godkjenner hverandres utdanninger. De blir regnet for så like at en
bibliotekarutdanning fra Sverige automatisk blir godkjent i Norge. I Sverige
har de utdannet bibliotekarer "på distans" siden 1989. De har til og med
fjernstudenter på heltid som aldri kommer til Borås. Eller er det slik at
Høgskolen i Oslo ikke henger med i den digitale utviklingen og er blitt en
digital sinke?