Er Google-avtalen en trussel for bokbransjen?
Det litterære landskapet endrer
seg. De tradisjonelle aktørene – forfattere, forleggere, bokhandler og
bibliotek, samt naturligvis leserne – er fremdeles viktige. Imidlertid har nye
og mektige aktører begynt å gjøre seg gjeldende på det som tidligere var en
nokså oversiktlig arena. En av de mektigste er den amerikanske søkemotorgiganten
Google.
Av informasjonskonsulent Magnus
Holm, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Jørgen Lorentzen, leder NFF
Det litterære landskapet endrer
seg. De tradisjonelle aktørene – forfattere, forleggere, bokhandler og
bibliotek, samt naturligvis leserne – er fremdeles viktige. Imidlertid har nye
og mektige aktører begynt å gjøre seg gjeldende på det som tidligere var en
nokså oversiktlig arena. En av de mektigste er den amerikanske søkemotorgiganten
Google.
Av informasjonskonsulent Magnus
Holm, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Jørgen Lorentzen, leder NFF
14.
desember 2004 annonserte Google at de hadde inngått en avtale med en rekke
biblioteker, deriblant universitetsbibliotekene i Oxford og ved Harvard, om å
skanne bøkene deres og gjøre dem tilgjengelige for fulltekstsøk på internett.
Bøker som er falt i det fri kunne leses i sin helhet på nettet. Når det gjaldt
rettighetsbelagte bøker, fikk leseren bare se korte utdrag av teksten, såkalte
"snippets".
I en pressemelding skrev Google at
"Library content will be displayed in keeping with copyright law". Imidlertid
var langt fra alle enige i at Googles skanning og bruk av rettighetsbelagte
bøker var lovlig. Mens Google hadde kommet til enighet med bibliotekene om en
avtale som var gunstig for begge parter, hadde selskapet ingen avtale med
forfattere og forleggere. De hadde ikke en gang bedt om lov til å skanne bøkene
og gjøre dem søkbare på nett. Det falt ikke i god jord hos forfattere og
forleggere at Google hadde tatt seg til rette på denne måten, og i september
2005 ble Google saksøkt av den amerikanske forfatterforeningen Authors Guild og
representanter for Association of American Publishers (AAP). Rettighetshaverne
kalte Googles skanning og tilgjengeliggjøring for "wholesale copyright
infringement", mens Google mente at deres bruk av bøkene falt innenfor det som
kalles "fair use" i amerikansk lovgivning, og at de ikke hadde gjort noe
ulovlig.
Forliksavtalen. I oktober 2008 ble det kjent at Google og
rettighetshaverne hadde inngått forlik. I et informasjonsskriv fra Authors
Guild het det at" This agreement will enable us to do more together than
copyright owners and Google could have done alone or through a court ruling".
Det
er ingen tvil om at forliksavtalen lar Google gjøre langt mer med de skannede
bøkene enn de kunne ha drømt om å gjøre uten en slik avtale. Mens Google før
forliket bare hadde latt brukerne se korte utdrag av bøkene, åpner
forliksavtalen for at Google kan selge tilgang til hele bøker, samt
institusjonsabonnementer på hele samlingen av skannede bøker.
For oss i NFF var det noe overraskende at den amerikanske
forfatterforeningen var villig til å inngå forlik med Google etter at de hadde
tatt seg til rette og skannet bøker uten tillatelse, og vi var i utgangspunktet
nokså skeptiske til hele forliket. Etter en nærmere gjennomgang av
avtalevilkårene ble det imidlertid klart at selve avtalen på mange punkter var
god, også for de amerikanske forfatterne. For det første gir avtalen den
enkelte forfatter muligheten til selv å bestemme om og hvordan Google skal få
bruke de skannede bøkene. For det andre sikrer avtalen rettighetshaverne en
relativt anstendig betaling for bruken av bøkene. 63 % av alle inntekter fra
enhver bruk av bøkene skal tilfalle rettighetshaverne, mens Google får 37 %.
Reaksjoner på avtalen. Selv om dette kan virke som en gunstig
avtale, kanskje spesielt i amerikansk målestokk, var forliket likevel ikke
uproblematisk, og sommeren 2009 begynte innvendingene mot forliket å strømme
inn. Europeiske forfattere og forleggere reagerte med sinne på hvordan Google
hadde tatt seg til rette, og på at en avtale forhandlet fram av amerikanske
organisasjoner også skulle gjelde dem. Også i USA satte forliket sterke
følelser i sving. Motstandere av forliksavtalen – deriblant Googles viktigste
konkurrenter Microsoft, Yahoo og Amazon – fryktet at forliket vil gi Google et
monopol på innskannede bøker på nett, mens tilhengere av avtalen påpekte at
prosjektet ville gjøre de innskannede bøkene tilgjengelig for millioner av
mennesker som i dag ikke har tilgang til disse verkene.
Etter
at både U.S. Copyright Office og de tyske og amerikanske justisdepartementene
gikk hardt ut mot forliksavtalen, ble det klart at det opprinnelige
avtaleutkastet neppe ville bli godkjent av retten, og i november oversendte
partene et nytt avtaleutkast til rettsbehandling. Den nye avtalen gjelder bare
bøker som enten er publisert i USA, Canada, Storbritannia eller Australia eller
var registrert ved U.S. Copyright Office innen 5. januar 2009. Dermed vil den i
utgangspunktet bare omfatte ikke-amerikanske forfattere som har gitt ut bøker
for et engelskspråklig marked.
Fordeler. Som nevnt mente mange det var urimelig at en avtale
forhandlet frem av amerikanske organisasjoner også skulle gjelde europeiske
rettighetshavere. Det er både rett og rimelig at det nye avtaleutkastet bare
omfatter bøker utgitt for et engelskspråklig marked, og det nye avtaleutkastet
er derfor på mange måter en seier for norske forfattere.
Imidlertid
innebærer forliket også en rekke fordeler som norske forfattere nå vil gå glipp
av.
Google Book Search gir brukere i
USA muligheten til å søke i millioner av bøker som ikke lenger finnes i
handelen, noe som vil føre til økt oppmerksomhet rundt både bøkene og
forfatterne som har skrevet dem. Avtalen åpner også for at forfatterne kan la
Google selge tilgang til hele bøker, noe som gir forfatterne nye muligheter til
å tjene penger på bøkene sine, samtidig som brukerne får tilgang til bøker som
ellers kan være vanskelige å få tak i. Nå må brukerne nøye seg med
engelskspråklig litteratur, og norske forfattere går glipp av en økonomisk
mulighet.
Googles
bokskanningsprosjekt er et godt eksempel på at nye og mektige aktører gjør seg
gjeldende – og tar seg til rette – i det internasjonale litterære landskapet.
Denne utviklingen byr på både muligheter og utfordringer for både forfattere,
forleggere, bokhandlere, biblioteker og alminnelige lesere. Dersom
forliksavtalen blir godkjent av retten, er det ingen tvil om at dette vil
styrke Googles allerede enormt sterke posisjon i informasjonsmarkedet.
Imidlertid er det ikke sannsynlig at de vil få monopol på digitalisert
litteratur, med mindre vi ønsker å gi dem det.
Norske forhold. For oss nordmenn er det en fremmed tanke å overlate
digitalisering og tilgjengeliggjøring av litteratur til én kommersiell aktør.
Her i Norge har vi gjennom lang tid bygget opp mekanismer som både sikrer
befolkningen tilgang til norsk litteratur – blant annet gjennom bibliotekene –
og sørger for at rettighetshaverne får betalt for bruken. Vi har altså utviklet
et system som balanserer allmennhetens behov for tilgang og forfatternes og
forleggernes krav om å kunne råde over egne verk. Vi er også velsignet med
politikere som ser det som en viktig oppgave å opprettholde denne balansen også
i en digital verden, og som har innsett at digitalisering av kulturarven er en
altfor viktig oppgave til at den kan overlates til kommersielle aktører.
Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no, som ble muliggjort
gjennom den særnorske ordningen med avtalelisenser, er et godt eksempel på
dette.
Det
er dermed langt fra sikkert at Google vil ha interesse av en avtale med norske
rettighetshavere etter amerikansk modell, og enda mindre sikkert at en slik
avtale vil være i vår interesse. Likevel kan det ikke utelukkes at enten Google
eller andre aktører vil være interessert i å implementere en lignende
forretningsmodell på det norske markedet.
Google-forliket
vil få minimal praktisk betydning for de aller fleste norske rettighetshavere i
denne omgang. Likevel er det svært interessant og viktig også for oss. Ved å
følge prosessen fra Googles uautoriserte skanning fram til en eventuell
rettskraftig forliksavtale foreligger, vil vi stille langt bedre forberedt når
nye og mektige aktører gjør sin inntreden også på det norske bokmarkedet.
