I Snorres badevann
Badevannet til Snorre Sturlason er fremdeles varmt. På Reykholt
nord
for Reykjavik kan man besøke stedet der Snorres gamle gård lå, beskue
hans
restaurerte badebasseng og få bedre kunnskap om nordisk middelalder ved å
ta en
tur innom Snorrastofa.
Av Benedikte Nes, rådgiver i Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek (NLB)
Badevannet til Snorre Sturlason er fremdeles varmt. På Reykholt nord
for Reykjavik kan man besøke stedet der Snorres gamle gård lå, beskue hans
restaurerte badebasseng og få bedre kunnskap om nordisk middelalder ved å ta en
tur innom Snorrastofa.
Av Benedikte Nes, rådgiver i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)
Islendingene sliter økonomisk for
tiden, men ingen kan ta fra dem en usedvanlig rik litterær arv. Sagaskrivningen
ble utført av både anonyme og kjente forfattere, og forbindes vel først og
fremst med navnet Snorre Sturlason. Snorres skrifter er vår fremste kilde til
kunnskap om den norrøne mytologien og middelalderhistorien i de nordiske landene,
spesielt i Norge.
Snorres
gamle gård lå på Reykholt, omtrent en times kjøring nord for Reykjavik, og man
regner med at han skrev de fleste av verkene sine der. Han slo seg ned på
Reykholt i 1206, og det var her han ble myrdet 23. september 1241. I Snorres
dager fungerte Reykholt som et senter for skriftkultur i kontakt med lignende
sentre andre steder i Europa. I dag viderefører kultur- og middelaldersenteret
Snorrastofa interessen for skriftkultur på Reykholt.
Norske konger
Snorre var opptatt av norske konger, og beskrev
deres råd og dåd i Heimskringla. I nyere tid har norske kongelige vist sin
verdsettelse av Snorres litterære innsats. I 1947 besøkte daværende kronprins
Olav Reykholt og avduket et norsk tegn på takknemlighet i form av en Snorre-statue
laget av Gustav Vigeland. Kong Olav reiste etter eget ønske tilbake til
Reykholt på 1980-tallet, og illustrerte Snorres betydning for vårt lands
historie ved å uttale at "det er takket være Snorre jeg vet at jeg er nummer
fem". Den formelle åpningen av senteret Snorrastofa den 29. juli 2000 ble
foretatt av kong Harald, og senere har også kronprinsparet Haakon og
Mette-Marit besøkt Reykholt.
Norsk prosjektleder
Norske Evy Tveter er ansatt som prosjektleder
ved Snorrastofa. Hun har bodd på Reykholt siden 2005 sammen med mann og tre barn,
og snakker flytende islandsk. Evy har en mastergrad i nordisk lingvistikk, og
koordinerer forskningsarbeidet ved senteret i tillegg til å være involvert i
det generelle formidlingsarbeidet. Snorrastofa har daglig åpent for turister og
andre gjester. En informativ utstilling forteller om Snorres liv og verk og den
tiden han levde i. I museumsbutikken selges islandske kvalitetsprodukter, bøker
og postkort. Snorrastofa arrangerer forelesninger, kurs og konferanser, og
stiller en gjesteleilighet til disposisjon for forskere.
Bibliotek og forskning
En av dem som ivaretar interessen for
skriftkultur på Reykholt, er bibliotekar Gíslína Jensdóttir. Hun har ansvar for
et rikholdig forskningsbibliotek, i tillegg til en samling som fungerer som
folkebibliotek for nærområdet. Stiftelsen Snorrastofa startet sitt regelmessige
virke i 1998, men opphavet kan spores tilbake til 1930 da flere utgaver av
Snorres skrifter ble donert Reykholt av nordmannen Einar Hilsen. Han uttrykte ønske
om etablering av et bibliotek dedikert Snorre Sturlasons minne, og håpet at flere
ville følge hans eksempel og donere sine samlinger. Hans ønske er siden gått i
oppfyllelse, og senteret besitter nå flere betydelige boksamlinger etter
privatpersoner. Snorrastofa har stått
bak utgivelsen av flere akademiske publikasjoner som er beskrevet på senterets
hjemmeside. En av forskerne som er tilknyttet Snorrastofa, Oskar Gudmundsson, utgir
i disse dager en ny biografi om Snorre. Biografien utkommer også på norsk.
Fremtidsplaner for fortiden
De ansatte ved Snorrastofa har
ambisiøse planer for fremtiden, og i mange retninger. På forskningssiden
planlegges blant annet et større oppslagsverk om mytologi i samarbeid med et
internasjonalt nettverk av forskere. Når det gjelder formidlingen av Reykholt
som historisk sted foreligger det konkrete planer om utvidelser og
oppgradering.
Siden
2000 har Snorrastofa holdt til i en særegen bygning tegnet av arkitekt Gardar
Halldórson, et bygg som også huser Reykholts nye kirke. Halldórson har tegnet
forslag til utbygging som på en unik og miljøvennlig måte forener ny teknologi
med stedets historiske atmosfære. Utstillingsarealet blir betydelig utvidet, og
man ønsker å lage et overbygg til ruinene av middelaldergården som er gravet
frem i senere tid. Denne gården regner man ganske sikkert må ha tilhørt Snorre
på grunn av dateringer og fordi det er funnet en tunnel fra kjelleren på gårdshuset
og ut til Snorrebadet, eller "Snorralaug". Badet er omtalt flere ganger i
Sturlungasaga, hvor det blir beskrevet hvordan Snorre og de andre høvdingene satt
i bassenget og diskuterte saker.
Usikkert
Det er usikkert når de planlagte utvidelsene lar seg
realisere ut fra dagens økonomiske situasjon. Men i mellomtiden er Snorrastofa
verdt et besøk for alle med sans for nordisk historie og litteratur, og på
Reykholt fortsetter dampen å stige fra de varme kildene som sikret Snorre en
behagelig badetemperatur for 800 år siden.
Les mer:
