Ingen Oslo-kopi i Stavanger

Suksessen til Litteraturhuset i Oslo (bildet), frister andre byer.
Stavanger er
en av dem. Der ønsker man å ha biblioteket med på laget.

Men huset skal
ikke bli noen kopi av Litteraturhuset i hovestaden, mener kulturhussjef
Marit Egaas.

Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

Suksessen til Litteraturhuset i Oslo, frister andre byer. Stavanger er
en av dem. Der ønsker man å ha biblioteket med på laget.

Men huset skal ikke bli noen kopi av Litteraturhuset i hovestaden, mener kulturhussjef Marit Egaas (bildet).

Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

Lista over steder som ønsker
litteraturhus, begynner å bli lang. Blant aspirantene finner vi både Bergen,
Trondheim, Tromsø, Grimstad, Skedsmo, Odda og Bryne. I Stavanger er planene
kommet langt.

     –
Vi er i gang med 1. fase i realiseringen av et litteraturhus i Stavanger,
bekrefter Marit Egaas, kulturhussjef for Stavanger kulturhus, Sølvberget, der
biblioteket holder til. En treårig prosjektlederstilling for "tidligfase" ble
utlyst i januar i år.

Startet med Kielland. Forut for idéen om litteraturhus, er den
årelange diskusjonen om å bygge et Kiellandsenter i Stavanger, fortrinnsvis på
tomta i Byparken der Alexander Kiellands hus en gang lå. Forprosjektet
«Kiellandsenteret – Åpen Port» ble lagt fram våren 2009. Der het det:
«Litteraturarven etter Kielland kan tjene som inspirator for dagens skribenter
– særlig med tanke på Kiellands samfunnskritiske tilnærminger til aktuelle samfunnsspørsmål.»

     Dette
forprosjektet er behandlet både på Sølvberget og i Stavanger kommune. I
september 2009 vedtok et enstemmig formannskap i Stavanger kommune at: «Det
etableres et Kielland-senter i Stavanger som også blir litteraturhus.»

     Veien
mot litteraturhus er delt i to faser. – Vi er nå i 1. fase. I de neste tre
årene skal vi jobbe med innholdet i litteraturhuset, hvilke samarbeidspartnere
vi skal ha, finansieringen må på plass og lokaliseringen avklares, forteller Egaas.
Fase to blir selve etableringen av litteraturhuset.

     En
treårig prosjektlederstilling ble utlyst i begynnelsen av 2010. –
Prosjektlederen blir underlagt Sølvberget, så vi sitter i førersetet, smiler
Egaas.

     –
Det er viktig å starte med diskusjonen om litteraturhusets innhold. Ikke minst
i forhold til biblioteket. Hva er naturlig å ha i biblioteket og hva blir
naturlig å ha i litteraturhuset. Innholdet vil også virke bestemmende for hva
slags lokaler litteraturhuset trenger.

     Egaas
understreker at lavterskeltilbudene skal beholdes i biblioteket. De er
nødvendige vilkår for å lykkes med moderne bibliotekdrift. Virksomheten i
litteraturhuset vil nødvendigvis bli smalere. Hun forventer andre brukergrupper
i litteraturhuset enn de som er hovedbrukere av biblioteket.

Ikke Oslo-kopi. Noe av suksessen i Oslo skyldes nok følelsen av å
«spise kirsebær med de store», det at en kan oppleve å møte kjente forfattere
og kulturpersonligheter i litteraturhuset. Stavanger, som de fleste andre
steder i Norge, har ikke like mange kulturkjendiser, verken forfattere,
forlagsfolk eller mediepersonligheter. – Vi kan ikke kopiere Oslos
litteraturhus. Vi må bygge vårt hus på våre fortrinn, sier Egaas.

     Blant
pilarene hun trekker fram, er den årlige litteraturfestivalen Kapittel, og det
at Stavanger er hovedkvarter for ICORN (International Cities of Refuge
Network), nettverket for internasjonale fribyer for forfulgte forfattere.
Stavanger var Norges første friby for forfulgte forfattere, og har så langt
tatt i mot seks av dem.

Biblioteket? Men som så ofte ellers, er det ikke innholdet i
litteraturhuset som preger mediene. Det gjør lokaliseringsdebatten. Mange mener
litteraturhuset må inn i eget bygg. Blant dem er utflytta siddis og daglig
leder av Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre.

     –
Sølvberget er en fantastisk institusjon, men arkitekturen blir helt feil for et
litteraturhus. Vår erfaring er at litteraturhuset trenger lukka rom og
intimitet. Sølvberget er for åpent. En får ikke den nødvendige intimiteten der.
Derimot vil det være en fordel at et eventuelt litteraturhus etableres i
samarbeid med biblioteket, men da utenfor Sølvberget, sier han.

     Marit
Egaas ønsker derimot å ha litteraturhuset på Sølvberget. – Vi har allerede i
dag mye av det som kreves av et litteraturhus: Sentral plassering,
arrangementslokaler og kafeer. Vi har rundt 300 arrangement i året både på dag-
og kveldstid. Dessuten har huset 1,3 millioner besøkende i året, noe som utgjør
et stort potensial for et litteraturhus. Det er ikke publikum i Stavanger til å
fylle et litteraturhus fra morgen til kveld. Derfor er det viktig å bygge
videre på det vi allerede gjør innen litteratur og litteraturformidling, sier
hun.

Sølvberget? En slik løsning avhenger av kinoens behov. I dag er det
8 kinosaler på Sølvberget. Kinoen trenger flere. Det har vært planer om å bygge
ny kino, men nå er det mest aktuelt å utvide innenfor Sølvbergets vegger. Da
mister biblioteket magasinplass, og Norsk barnemuseum må flytte ut.
Litteraturhus blir det ikke plass til.

     –
Hvis litteraturhuset plasseres utenfor Sølvberget, tror jeg uansett at det bør
organiseres som en administrativ enhet under Sølvberget. Det vil avklares i
fase 1 i prosjektet, sier hun.

     Rolf
Norås, kultursjef i Stavanger, ønsker også primært litteraturhus på Sølvberget,
men ser at det neppe lar seg kombinere med videre utvikling av kinoen. – Mye
taler for å legge litteraturhuset utenfor Sølvberget. Det går imidlertid an å
se for seg en modell der et slikt hus drives av Sølvberget, sier han.

Hvorfor litteraturhus? Men det kanskje viktigste spørsmålet er:
Hvorfor skal en ha litteraturhus? Er det kun fordi en ønsker å kopiere
suksessen i Oslo?

     –
Det er et viktig spørsmål. Jeg tror ikke det er plass til veldig mange
litteraturhus i Norge. Unntaket er i de større byene. På mindre steder bør
kommunene bygge ut biblioteket til litteraturhus. Bibliotekene bør uansett bli
mer offensive, for folk vil svært gjerne ha noe mer enn bare muligheten til å
låne bøker, sier Egaas.

     Ifølge
henne har bibliotekene et samfunnsoppdrag. De er nasjonens hukommelse, og et
sted for folkeopplysning. De skal trekke et bredt publikum, og være et godt
tilbud for svakere grupper, som folk med dårlig økonomi, innvandrere, barn og
unge. Grupper som neppe blir storforbrukere av et litteraturhus.

     Litteraturhus
har ikke dette samfunnsansvaret. Derimot kan de bli en viktig arena for den
borgerlige offentligheten. – Litteraturhuset i Oslo er blitt en meningsarena.
Også Stavanger trenger en slik nøytral arena for debatt. Litteratur, både
skjønn- og faktalitteratur, er gode innganger til å starte debatter. Folk har
behov for å høre kloke folk diskutere sammen. De trenger noe annet enn
kranglingene på fjernsynet der målet kun er å vinne debattene, poengterer
Egaas.

     Ifølge
kultursjef Rolf Norås er det bred oppslutning om litteraturhus i Stavanger: –
Stavanger har de siste årene etablert seg som et knutepunkt for ytringsfrihet
og litteratur. Bystyret har nettopp vedtatt en kommunedelplan for kunst og
kultur som slår fast at Stavanger skal videreutvikle denne profilen.

     Aslak
Sira Myhre ønsker ikke å si noe om hvorvidt Stavanger skal ha et litteraturhus
eller ei. Men skulle det bli etablert, tror han det er marked for et slikt hus.

     –
Ikke minst litteraturuka på café Sting viser at det er publikum nok til
litteraturarrangement, sier han. Myhre mener Stavanger ikke må tenke for stort,
men heller ikke for smått. I likhet med Marit Egaas mener han et eventuelt
litteraturhus bør ha ambisjon om å bygge en offentlighet i byen.

Begge deler. Marit Egaas mener bibliotekene ikke må melde seg ut
når det gjelder litteraturhus. Store byer har plass til begge.

     –
Det kan bli en vinn-vinn situasjon. Får vi til et godt samspill mellom
biblioteket og litteraturhuset, vil det gjøre biblioteket mer synlig og trekke
nye brukere. I tillegg vil et litteraturhus hele tida utfordre biblioteket,
slik at begge må jobbe og forbedre seg når det gjelder å utvikle møteplasser og
lage gode litteraturarrangement, sier hun.

     Hun
frykter ikke at litteraturhus vil ta midler fra bibliotekets budsjett, i hvert
fall ikke for Stavangers del.

     –
Dette er et nytt tiltak som det er stor politisk vilje til å satse på. Hva som
skjer hvis det blir store nedskjæringer i kommunen, vil jeg ikke spekulere på
nå, sier Egaas.