Vest-Finnmark kaller
Bli med på ferden og få et glimt av hva kollegene
dine er opptatt av i Alta, Lakselv og Hammerfest. (Bildet: Utsikt mot Alta)
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Bli med på ferden og få et glimt av hva kollegene
dine er opptatt av i Alta, Lakselv og Hammerfest. (Bildet: Utsikt mot Alta)
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Vi passerer polarsirkelen over Sverige
omkring klokka 13. 9000 meter under oss er det skumring. Gradvis slipper sola flyvingene,
vi forlater marshøyden og går inn for landing. Sørlig vind i Alta, snøbyger, 15
minus, ikke noe mot de 25 som hersket for noen dager siden, sier piloten. Han
bremser, utvider vingene for å gi de bedre grep om lufta før landing, snart
dunker det hult når hjulene felles ned. Vi er inn i skyene, snødrevet. Flyet
synker i en mørk grøt, passasjerene ved vindusrekka ser etter et tegn fra
jorda, gatelys, billys, gult flyplasslys. Men alt er svart. Plutselig ruser
motorene opp, vingene trekker seg sammen igjen, det presser i ryggen. Snart er
vi over skydekket. Flyet kretser noen runder før det setter stødig kurs mot den
røde solranden i sør. Tromsø, sier en stemme bak meg. Snart bekrefter kapteinen
det. På grunn av lavt skydekke og frostrøyk i Alta måtte vi bryte av landingen.
I Tromsø får vi valget mellom å bli med flyet tilbake til Oslo for å gjøre et
nytt forsøk i Alta med kveldsflyet – eller å ta buss til Alta. Buss, ja. Ingen
tvil. Klokka 16.30 snegler vi oss ut av Tromsø. Kl 22 ankommer vi Alta. Det er
stjerneklart med et svakt grønt belte av nordlys på himmelen.
– – – –
1. dag: Lakselv
Bygda Lakselv ligger innerst i
Porsangerfjorden, den største av fjordene i Finnmark. Det er mørketid, men på
grunn av klarvær ligger det et blått, mykt lys over landskapet. Det kommer ved
nitida og forsvinner halv ett. Skal du ta bilder ute, er det da det skjer.
Biblioteksjef
Ann-Britt Svane loser meg fram den siste biten via mobiltelefonen. Hun har de
siste dagene vært plaget av slem bihulebetennelse, og det var lenge et spørsmål
om hun ville bli frisk til møtet vårt. Men nå har medisinene begynt å virke,
det er bra, hun har mye å fortelle.
Det
siste viktige som har skjedd, er at Porsanger bibliotek har inngått avtale med
Kvensk institutt og Samisk språk- og kultursenter, som begge ligger i kommunen.
Disse to institusjonene har gått til innkjøp av Mikromarc biblioteksystem og
registrerer nå sine bøker og andre medier i underkataloger i bibliotekets
database.
–
Dermed har vi nå to "fagbibliotek" i vår folkebibliotekkatalog, sier Svane
fornøyd.
–
Som du sikkert så på veien hit, er alle skilt i Porsanger på tre språk, norsk,
kvensk og samisk, sier hun og forteller om bakgrunnen.
Porsanger kommune ble i statsråd 6. juni i 2003 gitt nye
trespråklige navn, og fikk dermed tre likestilte navneformer: Porsanger
(norsk), Porsángu (samisk) og Porsanki (kvensk/finsk). Porsanger kommune ble dermed
den første kommunen i Norge som offisielt har definert seg som trespråklig og
trekulturell: norsk, samisk og kvensk.
–
Kommunen arbeider kontinuerlig med tiltak for å synliggjøre de tre kulturene. Vi
er en av få kommuner som har påtatt oss en pådriverrolle for kvensk språk og
kultur. Det setter et klart preg på biblioteket vårt, det gir biblioteket en
helt spesiell profil, sier Svane, som selv er av samisk ætt. Hun lærte å snakke
samisk som barn og har i voksen alder lært å lese og skrive språket, blant
annet ved å ta grunnfag i samisk ved Universitetet i Tromsø.
Kulturmøter. Fram til 1750 var området utelukkende omtalt som et
samisk område. Rundt 1750 ble de første kvenene registrert i kommunen.
Nordmennene kom sent inn i området, og selv i folketellingen i 1910 var bare
261 av totalt 1926 innbyggere telt som norske.
– I dag er fremdeles språkene samisk og kvensk levende i
lokalsamfunnet. På kommunesenteret i Lakselv eller i andre bygder langs
Porsangerfjorden, kan du høre språkene i bruk både i offentlig og privat
sammenheng, sier Svane (bildet).
– Hvordan er fordelingen
mellom de tre språkene i biblioteket?
– 90 prosent går til norsk litteratur, musikk og film, deretter
følger samisk, så kvensk. Problemet er at det kommer ut svært lite på kvensk,
men vi kjøper alt som utgis.
– Når det gjelder samisk
og kvensk, nytter det ikke å tenke samlingsutvikling ut fra teorier om
omløpshastighet?
– Nei, vi skal bygge en
samling for både nåtiden og ettertiden og må tenke dokumentasjon og opplysning.
Vi kasserer aldri noe på kvensk eller samisk, i så fall må det være ødelagt,
sier Svane og blir avbrutt av telefonen. Hun tar den og slår over på samisk og
forteller etterpå at det var fra Samisk språk- og kultursenter, som lurte på om
hun kunne komme og holde kurs i katalogisering i Mikromarc.
Trespråklig hyllemerking. I tråd med Porsanger kommunes
trespråklige- og trekulturelle profil, har Porsanger bibliotek
merket alle sine bibliotekhyller på de tre offisielle språkene i kommunen.
– Emnemerkingen på tre språk er også en markering av å være med på
en nasjonal dugnad for å synliggjøre det kvenske språket, sier Svane, som er leder
for Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle
bibliotektjenester – FlerKult.
Arbeidet med trespråklig emnemerking er en historie for seg selv.
Det startet i mars 2007. Biblioteket rettet da en forespørsel om oversetting av
emnemerking til samisk. Språkkonsulenten i Porsanger kommune, Marit Olsen, ble
spurt om hun kunne oversette emneord for biblioteket. Hun gjorde seg raskt
ferdig med jobben og leverte de oversatte emneordene i mai 2007.
Så kom turen til det kvenske språket. Forespørselen ble rettet
til Kvensk institutt/Kainun institutti i Børselv i Porsanger. Instituttet
svarte at de var villige til å påta seg arbeidet, men at det nok ville ta litt
tid før de kunne levere noe fra seg.
En særlig utfordring med
kvensk, er at det i all hovedsak har vært et muntlig språk. Kvensk har ikke
hjelpemidler som ordbøker og grammatikk, og normeringsarbeidet er i startfasen.
– Det er viktig å skyte inn her at arbeidet med kvensk skriftspråk
ikke har noe med det muntlige språket å gjøre. Det muntlige språket skal ikke
normeres, det har vi ikke tradisjon for her i landet, uansett språk.
Eneste bibliotek. For Kvensk institutt, i samarbeid med Kvensk
språkråd og Kvensk språkting, ble arbeidet med å oversette emneordene et
nybrottsarbeid i å danne nye ord. I slutten av juni 2008 var arbeidet ferdig og
listen ble overlevert til Porsanger bibliotek. Arbeidet med emnemerking på tre
språk var sluttført i begynnelsen av november 2008. Med dette arbeidet er
Porsanger kommune og Porsanger
bibliotek sannsynligvis det eneste biblioteket i Norge som
har emnemerket sine hyller på språkene norsk, samisk og kvensk.
– Hva er den største utfordringen med å være
et trespråklig bibliotek?
–
Vi har et innkjøpsbudsjett på ca 200 000 kroner. Det er ikke mye. Med
knappe ressurser må man hele tiden velge. Samtidig har vi plikt til å bygge opp
en best mulig samling på våre tre språk. Jeg må hele tiden ligge i forkant og
følge med på hva som utgis. Dersom vi mener alvor med å gi minoritetskulturer i
Norge livets rett, burde kanskje staten gått inn og støttet bokutgivelser på de
pressede språkene og latt de komme inn under en innkjøpsordning, sier Ann-Britt Svane.
– – – –
Kvenske utfordringer
Lakselv bibliotek er
en viktig samarbeidspartner, sier fagansvarlig ved Kvensk institutt, Silja
Skjelnes-Mattila.
– Hva er de største
utfordringene knyttet til arbeidet med kvensk språk?
Skjelnes-Mattila: Kvensk språk
er et muntlig språk og defineres som et døende språk. Utfordringene er
derfor mange. Hvordan skal vi få tilvekst i antall språkbrukere, hvordan skal
vi best ivareta restene av den enorme språkskatten vi holder på å miste og
hvordan skal vi få språkbrukerne til å føle stolthet over sin bakgrunn? Den
største utfordringen knyttet til kvensk, er nok at vi mister språkbrukere i en
enorm fart og at vi ikke har god nok skriftlig dokumentasjon av de kvenske
dialektene.
– Hva bør det
offentlige gøre?
Skjelnes-Mattila: Heldigvis
har vi flere instanser, både på institusjons- og organisasjonsnivå, som jobber
for å styrke det kvenske. Definisjonen av satsingsområder varierer litt, men
det virker som om de fleste satser på språklige og kulturelle tiltak blant barn
og unge. Flere instanser har signalisert et sterkt ønske om at
språkundervisningen i skolene må styrkes.
– Hvorfor er det
viktig å styrke kunnskapen om den kvenske kulturen?
Skjelnes-Mattila: Kunnskap
om kvensk er viktig for kvenene selv, men også for den øvrige befolkningen.
Kunnskap om den kvenske kulturen er kunnskap om det flerkulturelle Norge. Økt
kunnskap gir økt forståelse.
– Hvilken rolle
spiller Kvensk institutt – og
hvilken betydning har Porsanger bibliotek?
Skjelnes-Mattila:
Hovedoppgaven til Kvensk institutt er å styrke kvensk som et skriftlig språk,
slik at man har et redskap til å kunne samkjøre for eksempel
læremiddelutviklingen i skoleverket. For at kvensaka skal få nye rom å virke i
og at flere skal få vite om den flerkulturelle og flerspråklige kulturarven på
Nordkalotten, så er det svært viktig med lokale støttespillere og frittstående
institusjoner som jobber for å markedsføre og styrke det kvenske språkets
stilling. Porsanger bibliotek er nettopp en slik samarbeidspartner.
Forhåpentligvis vil flere følge opp tiltakene til Ann-Britt Svane og biblioteket.
– – – –
2. dag – Hammerfest
Biblioteket i Hammerfest
er ikke bare byens storstue, det er også en lun oase i vintermørket, med store,
ekte bjørkefikentrær og en praktfull tre meter høy yuccapalme, kunst av lokale
kunstnere, trehvitt inventar og myke sofaer å sitte i.
Ja,
biblioteksjef Randi Gustavsen og resten av de ansatte har god grunn til å være
stolte av biblioteket. Hvis det går an å snakke om en perfekt beliggenhet for et
bibliotek, må biblioteket i Hammerfest skåre høyt. Midt
på kaia, godt synlig, med et kjøpesenter på den ene siden og hurtigrutekaia på
den andre, lokalbåtene og busstasjonen like i nærheten. Da jeg nærmet meg den
treetasjes bygningen, tenkte jeg "så heldige de er her, et flott nytt bygg på
tre etasjer som i sin helhet er viet byens bibliotek og Finnmark fylkesbiblioteks
Hammerfest-avdeling". Men der tok jeg feil.
–
Bygningen er et gammelt ombygd pakkhus, hvor vi flyttet inn i 1992. Det har
fungert helt fint, men nå er tida i ferd med å løpe fra oss, forteller
Gustavsen.
–
Vårt store prosjekt er nå å få til en modernisering av biblioteklokalene våre.
Vi tok nåværende lokaler i bruk før internett og informasjonsteknologien
slo til for fullt. Vi har veldig trivelige lokaler, og får mye skryt fra
publikum for at det er så fin atmosfære her. Men lokalene, innredningen og
infrastrukturen bærer preg av at de er 17 år gamle.
–
Dessuten har vi alt for mange medier i kompaktmagasin, og er nødt til å gjøre
en større kassering. Vi ønsker å fjerne ca 1/3 med tanke på å få mer relevante
og aktuelle samlinger, og ha dem tilgjengelig i åpne hyller. Og så ønsker vi å
gjøre alle typer medier mer likestilte og skape et publikumsareal som er mer
åpent og dynamisk, og med mer plass til aktiviteter. Magasinene i andre etasje
skal bli åpne for publikum. I tillegg til å være et generelt folkebibliotek har
biblioteket også et mål om å bli et kompetansebibliotek når det gjelder energi
og miljø i arktiske strøk.
Tidligere
hadde Hammerfest bibliotek filialer ute på to av øyene. Men de ble for dyre
i drift. Da sto de overfor valget – å legge ned eller tenke nytt. Løsningen ble
bok i butikk.
–
Nei, ikke bok, men "bibliotek i butikk", føyer Gustavsen til. – På den måten
kunne vi fortsette å gi brukerne på øyene et visst minimum av bibliotektjenester.
Spleiselag. Forfatterbesøk er populært blant brukerne. Men
forfatterbesøk i Finnmark blir gjerne en dyr affære. Når det ikke finnes så
mange forfattere i landsdelen, må de ofte hentes sørfra. Et besøk kan fort
koste 10 000 kroner for reise, opplesning og overnatting, forteller Gustavsen (bildet).
–
Vi har allerede et samarbeid med Alta bibliotek om forfatterbesøk for å dele på
utgiftene. Nå vil vi også inngå samarbeid med biblioteket i Måsøy, som ligger
lenger nord i retning av Honningsvåg og Nordkapp. Det er en god måte å dele
utgiftene på og kan gjøre det mulig med flere besøk enn om man var alene om
det.
På
reiser rundt i landet har jeg ofte hørt fra bibliotekarer i distriktene at
veien til sentrale strøk, hvor det ofte arrangeres konferanser og kurs, kan
være lang. Å dra på en konferanse i Trondheim eller Oslo når man jobber på et
bibliotek i Finnmark, kan bety at man blir borte i flere dager. Det betyr igjen
at de små bibliotekene rett og slett må stenge, fordi de eller den som blir
igjen ikke kan makte å holde biblioteket åpent.
–
Det er et dilemma, ja, mener Gustavsen. – Vi ønsker selvsagt å være med på
konferanser og etterutdanningskurs og andre kompetansehevende tiltak, men hvem
skal da steppe inn og overta jobben i mellomtiden? Det går ikke akkurat noen
arbeidsledige bibliotekarer her i byen.
– Hva om det hadde fantes et slags
"vikarkorps" av fleksible bibliotekarer, som kunne trå til når man hadde behov
for avløsning for å dra på kurs og konferanser?
–
Det hadde vært et godt tiltak, svarer Gustavsen på en måte som understreker
behovet.
Festivalen. Den store hendelsen på litteraturområdet i Finnmark
denne våren, er Finnmark internasjonale litteraturfestival, som er et ektefødt
barn av Finnmark fylkesbibliotek. Den arrangeres for første gang i Alta 9.-12.
mars. Festivalen skal være et møtested for litteraturarbeidere og for det
natur- og litteraturinteresserte publikum. Fag- og skjønnlitterære forfattere
fra Norge, Norden og Russland deltar, og det blir innslag av litteratur fra
andre verdensdeler, forteller Marianne Lilleaas. Hun er engasjert som rådgiver
ved Finnmarks fylkesbibliotek og har et viktig ansvar for at festivalen loses
trygt i havn.
Gjennomgangstema
for festivalen er natur, i vid forstand. Naturen og naturkreftene er en
selvfølgelig del av livsgrunnlaget for mennesker i nord, enten det gjelder
råstoff, ressurser og klimaspørsmål, eller naturglede, identitet, myter og
fortellinger.
–
Vi håper at et møte mellom natur og litteratur kan belyse noen av de store
spørsmålene i tilværelsen, sier Lilleaas.
– Hva er de typiske utfordringene ved å
arrangere en litteraturfestival?
–
Vi har arrangert en masse konferanser og seminarer, men ikke festivaler, sier
spesialbibliotekar Elisabeth Jæger ved fylkesbiblioteket. – Den største
forskjellen er at ved en konferanse skal deltakerne stort sett gjøre det samme
over en viss tid. Selv om festivalens sentrum er Rica Hotell i Alta, kan
deltakerne "flyte" omkring og ta med seg et foredrag her, en diskusjon eller
intervju der, få med seg en opplesning i biblioteket eller et musikalsk innslag
på en av kafeene. Dette krever en helt annen planlegging. (På bildet: Jæger (t.v.) og Lilleaas)
–
Det har noe med forskjellige roller å gjøre. En konferansedeltaker er mer "passiv"
og kjøper en pakke. En festivaldeltaker er mer "aktiv" og setter sammen pakken
selv mens festivalen pågår, legger Lilleaas til.
– Dere har satt sammen et imponerende
program. Var det ikke vanskelig å få alt på plass?
–
Det har vært mye ringing og mailing, ja. Men det har også vært noe av det
morsomme i prosessen. Vi er kjempefornøyd med programmet. Til alle dere som
kunne tenke dere en spennende kulturopplevelse i mars, ta en tur til Alta. I
tillegg til Finnmarks flotte natur og en spennende litteraturfestival, kan du
oppleve Borealisfestivalen og starten på Finnmarksløpet i Alta sentrum, sier
Lilleaas i en appell til slutt.
Lang modning. Det første kornet til litteraturfestivalen ble sådd i
2004, forteller fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola (bildet), på telefon fra
Vadsø. Fylkesbiblioteket skulle da utarbeide strategiplan for de neste årene.
Etter hvert modnet ideen og gikk inn i kulturplanen for Finnmarks fylkeskommune
i 2007/08.
–
Vi bestemte tidspunktet for festivalen for to år siden og store deler av 2009
har gått med til forberedelsene. Nå teller vi dagene til åpningen og håper
publikum vil komme, både fra regionen og andre steder i landet.
–
Kan du si litt om hva dere har å by på?
–
Masse spennende! Blant annet vil Hanne Ørstavik, Kjartan Fløgstad og islandske
Einar Már Gudmundsson gi smakebiter fra forfatterskapene sine. Det vil også bli
anledning til å stifte nye, spennende litterære bekjentskaper. Hver kveld
klokken 22 blir det Nightspot med personlige forfattermøter.
– – – –
3. dag – Alta
På åpningskvelden for litteraturfestivalen
i Finnmark skal Hanne Ørstavik ha opplesning i Alta
bibliotek. Ikke i kjelleren på Postgården der biblioteket har holdt hus det
siste året, men i et splittert nytt bibliotek i første etasje. Biblioteksjef
Sonja-Kristin Granaas (bildet) gleder seg.
–
Tidligere holdt vi til i kjøpesenteret, sier hun og peker tvers over torget. –
Av praktiske grunner ble vi nødt til å flytte, og fikk lokaler i byens gamle
Posthus. Beliggenheten her er den beste du kan tenke deg, vegg i vegg med
Kunnskapssenteret og godt synlig for alle som ferdes i Alta sentrum.
Men
det opprinnelige posthuset var jo ikke bygget for bibliotek. Det måtte store
ombygginger til. I mellomtiden har biblioteket holdt til i kjelleren, hvor det
ble plass til omtrent 1/3 av samlingen.
–
Etter flyttingen ut av kjøpesenteret pakket vi bare opp igjen den nyeste og
mest utlånte litteraturen. Vi har med andre ord hatt et typisk ferskvare-bibliotek.
– Hvordan har det vært å bo i en kjeller?
–
Vi har bodd i et bomberom. For å være ærlig må jeg si at det har vært en nokså
tøff periode. Lokalene egner seg absolutt ikke for bibliotekdrift, og det er
ingen hemmelighet at besøk og utlån har gått ned det siste året. Men vi har
visst at det er midlertidig og det har holdt motet oppe. Nå flytter vi straks
inn i et helt nytt bibliotek, hvor vi bokstavelig talt har tømt lokalet og
begynt å innrede på nytt.
Feng Shui. Det nye biblioteket har hentet inspirasjon fra både
Danmark (Aalborg og Hjørring) og fjerne Østen. Fra de to bibliotekene i Danmark
var det særlig de åpne lokalene og åpne magasinene som fenget.
– Dere har lagt det såkalte Feng
Shui-prinsippet til grunn for utformingen og innredningen av de nye lokalene.
Det er ikke vanlig kost i norsk biblioteker?
–
Noen vi sikkert si at det er dristig. Men vi syntes det var spennende når
arkitekten i februar 2008 presenterte det for oss i biblioteket. Etter å ha
drøftet det, ga vi klarsignal til arkitekten for å gå videre. Neste runde var å
få utbygger og sektorleder i kommunen med på det. Vi fikk tilsagn, men det ble
noen runder i forbindelse med at en del av møblene måtte plassbygges og
spesialproduseres.
–
Hovedtanken hele veien har vært at vi skal ha et sterkt fokus på formidling og
møteplassfunksjonen. Den fysiske samlingen vil bli "slanket" og deler
av den blir satt åpent i kjelleren, slik at vi skal ha plass til mer aktivitet,
læring og arrangementer.
Feng
Shui er en eldgammel kinesisk praksis for å arrangere rom for å oppnå
harmoni med miljøet. Blant annet er himmelretningenes kvaliteter viktig i Feng
Shui, det samme gjelder farger, materialer og geometriske figurer.
– På hvilken måte vil brukerne merke dette?
–
De får et bibliotek med en utradisjonell innredning. De geometriske formene er
representert både i utsmykning på vegger og utforming av møbler. Bokhyllene er
ordnet i halvsirkler, trekanter og rektangler og kvadrater. Plassering av
enkelte møbler med tilhørende funksjoner er også gjort ut i fra hva som vil
være gunstig i forhold til de ulike himmelretningene.
–
Vi ønsker at biblioteket skal være et sted hvor man kan stikke innom av flere
grunner. Noen vil låne en bok, en cd eller en dvd, andre vil lese tidsskrifter
og dagens aviser, noen tar med sin bærbare PC for å jobbe eller gjøre lekser,
andre vil bruke bibliotekets PCer eller spille dataspill og så videre. Vi får
også en egen amfiscene hvor vi kan arrangere teater, små konserter og liknende,
sier Granaas gjennom bulder og brak fra ombyggingsarbeidet.
– – – –
Tilbake. Jeg sitter i ventehallen på flyplassen og ser ut i mørket
som ligger over rullbanen. Det har begynt å lave ned av snø. Flyet fra Oslo,
som skulle ta oss hjem, kunne ikke lande og ble dirigert til Lakselv. Vi får
vite at det vil gå fra Alta ca kl 17 – tre og en halv time forsinket. Det gjør
ikke noe. Det er godt å sitte her og la inntrykkene fra Lakselv, Hammerfest og
Alta synke inn. Hit skal jeg tilbake, tenker jeg, til litteraturfestivalen i
mars. Jeg finner fram PCen og begynner å skrive den reportasjen du nå har lest:
Vi passerer polarsirkelen over Sverige
omkring klokka 13. 9000 meter under oss er det skumring. Gradvis slipper sola
flyvingene, vi forlater marshøyden og går inn for landing…
