Biblioteket i byen – byen i biblioteket

En ny dansk bok ser nærmere på de stadig tettere forbindelsene mellom bibliotekene og de byene bibliotekene er en del av. I denne artikkelen forteller bokens forfattere om forskningsprojektet som ligger bak boken Biblioteket i byudviklingen – oplevelse, kreativitet og innovation, og framhever noen av resultatene som boken omtaler. (Illustrasjon: Multimediehuset i Århus)

Av Casper Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen og Dorte Skot-Hansen ved Det Informationsvidenskabelige Akademi, København

En ny dansk bok ser nærmere på de stadig tettere forbindelsene mellom bibliotekene og de byene bibliotekene er en del av. I denne artikkelen forteller bokens forfattere om forskningsprojektet som ligger bak boken Biblioteket i byudviklingen – oplevelse, kreativitet og innovation, og framhever noen av resultatene som boken omtaler. (Illustrasjon: Multimediehuset i Århus)

Av Casper Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen og Dorte Skot-Hansen ved Det Informationsvidenskabelige Akademi, København

– We are not building a library for the city. We are building the city, sa Brian Gambles, øverste ansvarlige for byggingen av det nye hovedbiblioteket i Birmingham, på den siste Next Library-konferansen i Aarhus. Sitatet illustrerer på en glimrende måte at bibliotek i stigende grad ses som en integrert del av byutviklingen. Dette er sannsynligvis en del av forklaringen på hvorfor vi i dag er vitner til en renessanse for ny biblioteksbygging til tross for økonomiske kriser, økende digitalisering og andre utfordringer for det fysiske biblioteket.

I nordisk sammenheng er det for eksempel prosjektert nye hovedbibliotek i Helsinki, Oslo og Aarhus. I Helsinki er arkitektkonkurransen nettopp kommet i gang, mens det i Oslo blir arbeidet med å fylle det nye Deichman med innhold. Lengst i byggeprosessen er man kommet i Aarhus, der det første spadestikket er tatt til det nye Multimediehuset, som skal stå ferdig ved havnen i 2014.

Multimediehuset i Aarhus

Oppføringen av det nye Multimediehuset i Aarhus er et godt eksempel på hvordan samspillet mellom biblioteks- og byutvikling kan være tett sammenvevd. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at Multimediehuset er en integrert del av en ambisiøs lokalplan for å revitalisere det tidligere industri- og havneområdet i Aarhus. Det er meningen at huset skal forbinde den historiske bykjernen med de bynære havnearealene. I tillegg til Multimediehuset skal det også etableres nye havneområder, og den siste delen av Aarhus Å skal frilegges. Det samlede prosjektet, til over halvannen milliard danske kroner, skal være ferdig ved utgangen av 2015. Der er med andre ord snakk om å forsøke å skape et nytt knutepunkt i byen, med biblioteket som anker.

Tanken bak selve Multimediehuset er å skape et overdekket byrom. Men hvordan ser så et slikt rom ut, og hvilke funksjoner skal det inneholde? Det er det ingen som vet – heller ikke i Aarhus. Men vi vet at utviklingen innen medieområdet har vært eksplosiv de siste årene, og at bibliotekets rolle har endret seg markant. Biblioteket er på vei til å bli et sted der vi ikke bare låner ulike medier, men også får opplevelser og inngår i nye relasjoner med hverandre og med verden. Med dette utgangspunktet arbeides det så fortløpende med å skape et attraktivt, intelligent og interaktivt hus i Aarhus, et hus som samtidig er fleksibelt og dynamisk, og som kan tilpasses en løpende, men uforutsigelig utvikling.

Hva har vi gjort?

Det nye Multimediehuset understreker på nesten eksemplarisk måte det forholdet mellom bibliotek og by som vi har vært opptatt av. Mer konkret har vi arbeidet ut fra tre overordnede forskningsspørsmål:

• Hvordan kan biblioteket, som del av en strategisk byutvikling, bidra til byer og bydelers image, attraktivitet og identitet?
• Hvordan kan biblioteket som et byrom understøtte borgernes behov for offentlige møtesteder og opplevelser?
• Hvordan kan biblioteket bidra til utvikling av byens kreativitet og innovasjon gjennom nye relasjoner?

For å belyse de tre problemstillingene har vi valgt å fokusere på best-practice og cutting-edge eksempler på nyoppførte bibliotek fra de siste ti årene, samt på relevante bibliotekprosjekter i Europa og Nord-Amerika (Se faktaboks). Gjennom kvalitative intervjuer, observasjoner og dokumentarisk materiale har vi foretatt en rekke inngående studier av bibliotek som er særlig interessante i forhold til disse tre aspektene.

Konkret har vi strukturert analysen vår ut fra de tre aspektene place, space og relations. Som det framgår av modellen, har vi under hver av disse aspektene beskrevet tre forskjellige roller som biblioteket kan spille i forhold til byutvikling. Når pilene i modellen går begge veier, skal dette ses som en grafisk framstilling av at forbindelsen mellom bibliotek og by er gjensidig: Biblioteket bidrar til byen, men bruken av bibliotek som et strategisk element i byutviklingen stiller samtidig nye krav til bibliotekenes selvforståelse og dermed til deres arkitektur, hensikt og utadvendte relasjoner.

Biblioteket i strategisk byutvikling

De siste tiårene har det vært en løpende diskusjon om hvorvidt bibliotek og andre kulturinstitusjoner kan være en økonomisk hevarm i byers økonomiske utvikling. Men det har ikke vært formålet med vår undersøkelse å «bevise» at investering i et bibliotek gir en økonomisk målbar effekt. Derimot har vi vært opptatt av den tydelige tendensen til at bibliotek i økende grad blir brukt som strategiske elementer i en kulturdrevet byutvikling, og at bibliotekene dermed bidrar til å styrke byenes synlighet, image og identitet.

Ikon

Biblioteket kan som et arkitektonisk ikon medvirke til å styrke byers og bydelers brand ved å endre deres image og identitet. Gjennom en arkitektur med en symbolsk og estetisk kvalitet kan byen få et image som en framtidsrettet, opplevelsesorientert og lekende by. Det beste eksemplet på dette er uten tvil Seattle Public Library, som er tegnet av den nederlandske stjernearkitekten Rem Koolhaas.

Placemaker

En lang rekke nye bibliotek er planlagt som strategiske elementer i revitaliseringen av bykjerner, tidligere industri- og havneområder og utsatte bydeler. Her kan bibliotekene medvirke til å gjenskape livet i døde bykjerner, til å endre byens flow og til å utvikle helt nye bydeler. Gjennom sine fasiliteter som møtesteder og som performative byrom kan bibliotekene trekke et stort antall daglige besøkende. Amsterdams nye hovedbibliotek er et godt eksempel på dette. Biblioteket er bygget i en tidligere industrihavn, som skal omformes til en ny, blandet bydel. Og her fungerer biblioteket som en magnet, ettersom det daglig trekker mellom 5000 og 7000 brukere til den nye bydelen.

Katalysator

Bibliotek inngår i kulturbaserte strategier for sosiale og økonomiske «løft» i utsatte byområder, der de skal skape sammenhenger og styrke lokal image og identitet. Biblioteket kan på denne måten bli en identitetsmarkør og medvirke til å endre en bydels tidligere negative omdømme. De engelske Idea Stores i Londons nedslitte East End er et eksempel på at man fra politisk hold har opprioritert bibliotekene i arbeidet med å endre den lokale identiteten og heve områdets utdanningsnivå.

Biblioteket som byrom

Utviklingen av byrom og bibliotekrom har mye til felles. Byplanleggere og bysosiologer har de siste årene arbeidet intensivt med å skape levende og inkluderende rom i byen. Her kan designere av bibliotekrom la seg inspirere av tendensene i byplanleggingen, ettersom flere og flere bibliotek også arbeider med å utvikle rom der folk kan oppholde seg og møtes.

Biblioteket som levende byrom

I likhet med byrom krever levende bibliotekrom nedbrytning av en skarp funksjonsoppdeling, slik at det blir skapt mer attraktive og inkluderende rom. De store rom og de rette linjene skal også brytes, slik at det blir skapt rom som inviterer den besøkende til å gå på oppdagelsesferd. Det kan dessuten skapes gode muligheter for langvarige opphold ved å etablere mange, varierte og velplasserte sitteplasser i bibliotekrommet. Det nye biblioteket i Hjørring er et godt eksempel på alt dette, ettersom det både er inspirert av byplanleggere og er blitt et satsningsområde.

Biblioteket som public domain

Public domain handler både fysisk og sosialt om å overskride grenser. Bibliotekene kan underbygge sitt potensial som public domain ved at nye bibliotekbygg blir lokalisert til byens sosiale grenseland. I tillegg kan et blandet og multifunksjonelt bibliotekrom understøtte mulighetene for møter på tvers av ulike livsstiler. Garaget i Malmö, som er et kombinert lokalt kulturhus og bibliotek, er et godt eksempel på hvordan møter på tvers kan understøttes.

Biblioteket som opplevelsesrom

Skal folk komme på biblioteket med andre formål enn å låne, er det opplagt at besøket på biblioteket også må være en opplevelse. Dette kan understøttes på mange måter: Rommet kan iscenesettes, formidlingen intensiveres og andre aktiviteter enn utlån kan opprioriteres. Dette er nettopp tilfelle i Garaget, der det er de lokale beboerne som skal fylle stedets mange aktiviteter med innhold.

Biblioteket i nye relasjoner

Bibliotekene åpner seg i stadig større grad mot det omkringliggende samfunnet ved å sprenge den fysiske rammen og ved å bryte ned det tradisjonelle skillet mellom bygning og by. Denne bevegelsen «ut-av-boksen» gir bibliotekene mulighet for å initiere og fremme nye aktiviteter og dermed bidra til en kreativ og innovativ byutvikling.

Partnerskap og kreative allianser

Ved å inngå partnerskap med det private næringslivet, representanter for det sivile samfunnet og andre offentlige tilbud, kan bibliotekene bidra til å revitalisere bykjernen, samtidig som partnerskap kan danne utgangspunkt for nye tilbud i og omkring biblioteket, noe Salt Lake City Public Library er et eksempel på. I tillegg kan partnerskap og kreative allianser gi byens borgere og kunstnere nye muligheter for kulturell utfoldelse, noe som er tilfelle med Demoteket i København og i deler av Syd-Sverige, der unges egne kulturelle produksjoner blir gjort tilgjengelige på biblioteket.

Hybride kulturarenaer

Bibliotekets plassering i hybride kulturarenaer utnytter den potensielle synergieffekten som dermed blir skapt. Dette kan skje ved å samle forskjellige aktiviteter, institusjoner og tilbud under samme tak, eller ved å samle flere institusjoner og kulturelle tilbud i større enheter under en samlet ledelse. Bibliotekene kan dermed bidra til utviklingen av nye kunnskaps-, kultur- og opplevelsesformer i grenselandet mellom de berørte institusjonene. Drammen Bibliotek og Zentrum für Information und Bildung i Unna er eksempler på hvordan felles lokalisering og samarbeid på tvers av institusjoner kan skape potensial for slike synergieffekter.

Kreative og kulturelle vekstlag

Utviklingen av den kreative og innovative by henger sammen med eksistensen av kulturelle entreprenører og kreative iverksettere, som ofte skyter opp fra byenes kulturelle og kunstneriske vekstlag og ulike subkulturer. Bibliotekene kan bidra til å støtte og utvikle disse vekstlagene og dermed underbygge byens kulturelle og kunstneriske næringskjede, ved at gi fysiske rammer og frirom for vekstlag og ved å skape rom for møtet mellom vekstlag og publikum. Bibliotek 10 i Helsinki er et godt eksempel på alt dette, da de dels understøtter de fleste fasetter av unges musikalske utfoldelse og dels skaper rom og læringsmuligheter for byens unge kreative iverksettere.

Alle de nevnte eksemplene viser at bibliotek på mange og forskjellige måter kan inngå som viktige komponenter i byutviklingen. Dette er et bilde av biblioteket som – i hvert fall i dansk sammenheng – står i skjærende kontrast til de mange mediehistoriene om nedleggelse av bibliotekfilialer og reduserte budsjetter. Det er med andre ord snakk om at bibliotekene ikke bare er tvunget på defensiven, de er i høy grad også offensive partnere i utviklingen av den gode by.

– – – –

Faktaboks: Cutting-edge bibliotek som inngår i boken:

–    Dortmund Stadt- und Landesbibliothek (Tyskland)

–    Zentrum für Information und Bildung i Unna (Tyskland)

–    Drammen Bibliotek (Norge)

–    Seattle Public Library (USA)

–    Openbare Bibliotheek Amsterdam (Nederland)

–    Jubilee Library i Brighton (Storbritannia)

–    Idea Stores i London (England)

–    Salt Lake City Public Library (USA)

–    Garaget i Malmø (Sverige)

–    Hjørring Bibliotek (Danmark)

–    Bibliotek 10 I Helsinki (Finland)

– – – –

Hvenegaard Rasmussen, Casper; Henrik Jochumsen og Dorte Skot-Hansen (2011) Biblioteket i byudviklingen – oplevelse, kreativitet og innovation. 231 sider. Boken er utgitt av Danmarks Biblioteksforening, og kan bestilles på foreningens hjemmeside: http://www.dbf.dk/