Teknologi i folkebibliotekene – muligens mer enn MARC?
I Bok og bibliotek nr 5/2011 hevder Tor Arne Dahl og Unni Knutsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus at folkebibliotekene står i fare for å bli teknologisk akterutseilt. Utsagnet baseres på at BIBSYS i det nye systemet går over til MARC 21 som registrerings- og utvekslingsformat, mens de andre systemaktørene i Norge fremdeles tviholder på NORMARC.
Av avdelingsdirektør Jonny Edvardsen, Tilvekst og kunnskapsorganisering, Nasjonalbiblioteket
I Bok og bibliotek nr 5/2011 hevder Tor Arne Dahl og Unni Knutsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus at folkebibliotekene står i fare for å bli teknologisk akterutseilt. Utsagnet baseres på at BIBSYS i det nye systemet går over til MARC 21 som registrerings- og utvekslingsformat, mens de andre systemaktørene i Norge fremdeles tviholder på NORMARC.
Viktigheten av å ha gode og standardiserte samhandlingsformat kan selvsagt ikke undervurderes, men i dette tilfellet tror jeg betydningen av MARC dras vel langt når katalogformatet avgjør folkebibliotekenes teknologiske standard. Vilje, evne, kompetanse, mot og økonomi til i større grad å utnytte dataene som stenges inne i bibliotekkatalogene er mye viktigere enn dialekter innen et noe alderstegen dataformat.
Av avdelingsdirektør Jonny Edvardsen, Tilvekst og kunnskapsorganisering, Nasjonalbiblioteket
Når det er sagt, er det enkelte poenger i artikkelen som fortjener å kommenteres. Det er åpenbart at NORMARC ikke har livets rett på lengre sikt. Det er også åpenbart at det eneste fornuftige MARC-formatet å gå over til i verden i dag, må være MARC 21. Ikke fordi MARC 21 er mye bedre enn alle de andre MARC-dialektene, men fordi denne varianten er i ferd med å bli dominerende i de landene og de systemene vi trenger å interagere med. Likt format betyr lett datautveksling. Store forskjeller betyr kompromisser og tap av data når poster og søk skal flyte på tvers.
Dette var utgangspunktet for at Nasjonalbiblioteket i 2007 forsøkte å få systemleverandørene med på et første skritt i retning en større tilpassing til det internasjonale samfunnet, ved å anbefale MARC 21 som utvekslingsformat mellom biblioteksystemene. Den gangen gikk det ikke på grunn av massiv motstand fra systemleverandørene, og ut fra et nytt innspill fra Den norsk katalogkomite i 2009, revurderte og modererte vi anbefalingen. Alternativet, dvs. å holde på MARC 21 som eneste utvekslingsformat, ville sannsynligvis ha ført til at NORMARC hadde levd videre som et internt format i folkebiblioteksystemene og som utvekslingsformat mellom dem og Biblioteksentralen, uten Nasjonalbiblioteket (NB) som et standardiserende organ.
NB lager nå det som trengs av konverteringstabeller mellom NORMARC og MARC 21, og legger til rette for at dataflyten enn så lenge skal gå bra – også for det utdaterte formatet. Det er imidlertid viktig å ha med seg et par poenger som har endret bildet noe bare i løpet av de par årene som har gått siden siste anbefaling fra katalogkomiteen.
Det viktigste som har skjedd, er at BIBSYS i mellomtiden har inngått en kontrakt med OCLC om nytt system, noe som i tillegg til mye annet betyr at ett av de lokale MARC-formatene i Norge (BIBSYS-MARC) kastes på historiens skraphaug, og erstattes med MARC 21 både som registrerings- og utvekslingsformat. Dette er svært gledelig, og vil få stor betydning for den videre dynamikken også når det gjelder utfasing av NORMARC.
Det andre som har skjedd er utviklingen av Biblioteksøk til erstatning for Samkatalogen for bøker. Arbeidet med dette har tydelig vist at datakvaliteten ute i sektoren, for å si det forsiktig, er ujevn. Dette har ingen ting med MARC-fomatet å gjøre, men mer med at alt for mange katalogiserer altfor mye altfor mange ganger med altfor ujevnt resultat. Spesielt for det norske materialet tror jeg at en effekt av Biblioteksøk må bli en mer effektiv produksjon av katalogposter, hos færre aktører og med bedre kvalitet. Dette var også en av hensiktene i følge Bibliotekmeldingen: ” Målet bør vere at kvart dokument vert katalogisert ein gong, og at det vert lagt til rette for enkel gjenbruk av metadata ved andre institusjonar.” (1) Enkel gjenbruk betyr i mine ører mer standardisering, gode protokoller og et mer sammenhengende system for dataflyt på tvers.
Nasjonalbiblioteket mener fortsatt at utviklingen går i retning av MARC 21, på litt lengre sikt forhåpentligvis mot et helt nytt format. Det er svært gledelig at Library of Congress har satt i gang et arbeid (Bibliographic Framework Transition Initiative) mot et format som kan erstatte MARC-formatet. Tempoet i en slik prosess kan nok påvirke vurderingene i Norge. En overgang til et helt nytt format vil sannsynligvis være enklere fra MARC 21 enn fra NORMARC siden det er naturlig å tenke seg at vil bli utviklet ”overgangsverktøy” fra MARC 21 til det nye formatet.
Knutsen og Dahl har synspunkter på katalogkomiteen og NorZIG. Når det gjelder NorZIG er det som det fremheves i artikkelen snakk om et forholdsvis uformelt organ, som har fokus på å få biblioteksystemene til å snakke sammen på en god måte. Vedtak i denne uformelle gruppen gjøres ved konsensus. Det må derfor være en enighet på tvers for å få til en videreutvikling i de retningene man ønsker å gå. Det er helt åpenbart at verken NB eller andre kan instruere systemeierne – det være seg Bibliotek-Systemer AS, BIBSYS eller for den del OCLC på de områdene som omtales her. Vi kan legge til rette for god samhandling, men de markedsmessige vurderingene av hvilken teknologi som er fornuftig å ha i bunn må hver enkelt organisasjon eller selskap gjøre. Så blir det selvfølgelig en annen sak om de som kjøper systemene deler disse vurderingene, og i siste instans kommer tilbake som kunder neste gang systemet skal fornyes.
Jeg deler ikke vurderingene av at Den norske katalogkomite ikke representerer de norske bibliotekene på en god måte. Tvert imot er sammensetningen endret noe for å sikre at det til enhver tid er en bemanning i komiteen som er bred nok. Fire sentrale aktører har fast representasjon: NB, Biblioteksentralen, Høgskolen i Oslo og Akershus og BIBSYS. I tillegg er fag- og folkebibliotek representert.
Til slutt: Knutsen og Dahl kritiserer NB for at det i for i stor grad er fokus på intern opprydding på bibliografisk side, og i for liten grad utvikling av overordnede, nasjonale bibliografiske strategier. Det er riktig at NB de siste årene har hatt store interne utfordringer i forhold til å rydde opp etter tidligere årtiers forsømmelser. Samtidig har aktivitetene vært satt inn i en større strategisk sammenheng. Vi har begynt flyttingen av nasjonalbibliografien fra de interne NB-systemene og ut i fellesskapet i BIBSYS. Vi har landet en 40-årig diskusjon om datautveksling mellom Biblioteksentralen og NB, og baserer nå deler av nasjonalbibliografiproduksjonen på data som kommer fra BS , noe som igjen gjør det enklere å utnytte poster på tvers av sektorene framover. Vi har stilt krav til systemleverandørene om å oppgradere sine protokoller for å kunne delta i Biblioteksøk. Vi oversetter og implementerer webDewey både som en tjeneste, og som en måte å vitalisere emne- og klassifikasjonsdata. Vi skal i 2012 i gang med et samarbeidsprosjekt med UHR-bibliotekene, der fokus er emneordsystem.
Og ikke minst er vi opptatt av å få brukt utviklingsmidler på gode, framtidsrettede prosjekter ute i bibliotekene. Spesielt viktig innen kunnskapsorganiseringsfeltet blir prosjekt som forsøker å utnytte både nye og gamle data på nye måter, og prosjektsøknadene for utviklingsmidler i 2012 tyder på at bibliotekene ser utfordringene med at bibliotekarenes fokus til nå i for stor grad har vært på deskriptive katalogdata.
Jeg tror dette faktisk er viktigere enn måten metadataene er strukturert i datasiloene. Jeg ser for meg at om noen år blir en alminnelig bibliotekar flakkende i blikket når noen nevner MARC eller hva det nå er som da er forkortelsen for dataformatet. Så får heller vi som er spesielt interessert bry oss om slike sære ting.
(1) St.meld. nr. 23 (2008 – 2009). Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i ei digital tid.
Les også denne: «Farvel til blåskjermen – BIBSYS blir OCLC-biblitoek»
