Hvordan bibliotekarer tenker om litteraturformidling – del 1

{jcomments on}Et nytt dansk forskningsprosjekt viser at litteraturformidling tjener mange andre formål enn bare å gi lesere opplevelse gjennom bibliotekbesøk og lesning. Elementer som bibliotekets synlighet i lokalsamfunnet og bibliotekarenes egen kjærlighet til litteraturen figurerer side om side med det bibliotekariske formål, å formidle litterær opplevelse til brukeren. I denne artikkelen blir det beskrevet hvordan bibliotekarenes litteraturformidling er preget av mange forskjellige hensyn – selv om brukeren alltid står i sentrum.

Et nytt dansk forskningsprosjekt viser at litteraturformidling tjener mange andre formål enn bare å gi lesere opplevelse gjennom bibliotekbesøk og lesning. Elementer som bibliotekets synlighet i lokalsamfunnet og bibliotekarenes egen kjærlighet til litteraturen figurerer side om side med det bibliotekariske formål, å formidle litterær opplevelse til brukeren. I denne artikkelen blir det beskrevet hvordan bibliotekarenes litteraturformidling er preget av mange forskjellige hensyn – selv om brukeren alltid står i sentrum.

Av Nanna Kann-Christensen og Gitte Balling, Det Informationsvidenskabelige Akademi, IVA. (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

I de siste årene har litteraturformidlingen fått en renessanse i bibliotekene. I takt med at fokus har flyttet seg fra samlingen til brukeren er formidlingen kommet i høysetet. Dette skyldes dels trusselen om at bibliotekene med tiden vil bli redusert til sentrale varehus der folk bare kommer for at hente bøker, og dels en nasjonal innsats for å vitalisere formidlingen, der bibliotekene både formidler leseopplevelser og lager formidling som i seg selv er en opplevelse. Men hva er det som driver litteraturformidlingen fram i de lokale bibliotekene? Det har vi undersøkt ved å snakke med ansatte og ledere i seks store bibliotek i Danmark.

Formidling anno 2013

Danske bibliotek har alltid formidlet litteratur, men litteraturformidlingens karakter har forandret seg. Biblioteksituasjonen var tidligere preget av et fint nett av lokale bibliotektilbud, mange filialer og bokbusser på de tynnest befolkede stedene. Man kjente bibliotekaren og formidlingen skjedde på borgerens initiativ: «Har du ikke en god bog jeg kan lese?».

     I dag har biblioteklandskapet forandret seg. I de fleste danske kommuner er mange filialer og bokbusser nedlagt, og bildet er preget av større, men færre bibliotek. Derfor har også formidlingen endret karakter. Nå er det biblioteket som tar initiativ til større, mer opplevelsespregede arrangementer, der det er bibliotekaren som står i fokus. Blant annet rett og slett fordi man ikke lenger har den tette daglige kontakten.

     Samtidig er relasjonen mellom bibliotekar og bruker også forandret, ved at nåtidens brukere har mange andre tilbud. Bibliotekarene vet at brukerne simpelthen ikke kommer, hvis ikke biblioteket leverer varen. Varen i dette tilfelle er opplevelse. Og det vil de danske bibliotekarene gjerne levere.

     I tillegg til store arrangementer skal det også være en opplevelse å komme til bibliotekrommet, som skal være innbydende og inspirerende. Likedan blir lesesirkler av mange bibliotekarer ansett som en viktig del av bibliotekets formidling. Disse lesesirklene kan være ledet av en bibliotekar som deltar og leder samtalen om bøkene, eller biblioteket kan bare betjene lesesirklene ved å stille lokaler og bøker til rådighet.

For brukerens skyld

I de danske bibliotekene finner vi derfor en meget brukerorientert formidlingspraksis, som balanserer mellom opplevelse og opplysning. Tradisjonelt har litteraturens oppgave vært å danne befolkningen, dvs. at litteraturen skulle bidra til å løfte, utdanne og myndiggjøre. Nåtidens bibliotekarer mener stadig at litteraturen skal forandre noe i lesernes liv, men i dag er det mer en forestilling om at litteraturen beriker, gjør leserne mer tolerante, empatiske, og at litteratur simpelthen gjør livet morsommere.

     Bibliotekarenes oppgaver blir derfor i høyere grad å åpne brukernes øyne for mangfoldet i litteraturen. Man kan si at bibliotekarene ser rollen sin som den som gjør leserne oppmerksomme på den litteraturen som ligger mellom bestselgerne (som selger seg selv) og den helt smale litteraturen. Bibliotekarene vil aller helst formidle en større kjennskap til bredden i litteraturen.

     Et interessant poeng i denne sammenhengen er at det ikke bare er litteraturen som har bibliotekarenes oppmerksomhet. Faktisk peker flere bibliotekarer på at det nesten er viktigere at brukerne skal ha en god opplevelse når de er på biblioteket. Brukerne skal føle seg sett, hørt og anerkjent. På denne måten er en del av kjernen i litteraturformidlingen blitt samværet og samtalen omkring litteraturen. Det som før i tiden var omdreiningspunktet, nemlig litteraturens kvalitet, er i dag mer underspilt. Samtalen om kvalitet er ikke forstummet blant bibliotekarer, men den er subtil.

     På grunn av den nasjonale katalogen og bestillingssystemet Bibliotek.dk kan bibliotekene ikke avvise forespørsler om litteratur av tvilsom karakter, men de kan sørge for at disse bøkene så vidt mulig ikke blir utstilt eller for eksempel ligger på hyller med nylig innlevert materiale. Én bibliotekar forteller, med et skjevt smil, at hun sørger for å fjerne Margit Sandemos saga om Isfolket hvis hun ser den ligge framme på bordet med nettopp avlevert materiale. I forhold til arbeidet med litteraturformidling for brukerens skyld er anerkjennelse, opplevelse og mangfold omdreiningspunktet.

For bibliotekets skyld

Litteraturformidling brukes også til å synliggjøre biblioteket. Et vesentlig suksesskriterium for vellykket formidling i dag er ikke bare relatert til den forandringen som skjer i brukeren, for eksempel som en opplevelse eller ny kunnskap. Formidlingen er også en suksess dersom den kan styrke biblioteket. Man kan si at formidlingen også skjer for bibliotekets skyld. For det første brukes formidlingen til å øke utlånstallene.

     Danske bibliotek blir målt og veid på mange parametere. De viktigste er utlåns- og besøkstall. Derfor er det viktig at biblioteket kan oppvise gode målinger på disse to parameterne. Bevisstheten om de kvantitative performancemålene er til stede både blant ledere og bibliotekarer. Derfor får formidlingen en annen dimensjon. Når biblioteket for eksempel avholder store arrangementer er det antallet deltakere som er den primære suksessfaktoren. Dette skyldes både de tidligere nevnte kvantitative målene, men også en bevissthet om at man er til for brukernes skyld. Skattebetalerne skal ha noe for pengene. Derfor nytter det ikke å lage smale arrangementer, eller bruke penger på selv gode arrangementer hvis de ikke blir besøkt.

     Likevel ser bibliotekarene ut til å være splittet på dette punktet. Selv om man synes at «det verste er hvis det ikke kommer særlig mange», synes det ikke som om det er god tone bare å telle. På dette punktet ser vi at to forskjellige verdisett, et kvantitativt og et kvalitativt, konkurrerer om dagsordenen i det bibliotekariske arbeidet med formidling. En beslektet tilgang til formidling er arrangementenes evne til å synliggjøre og brande biblioteket. Bibliotekets posisjon i lokalsamfunnet er ikke en selvfølge. Lånerne i dag er kresne og har mange tilbud å velge mellom, derfor arbeider bibliotekene målrettet med partnerskap, events og andre tiltak som kan øke borgernes kjennskap til biblioteket.

     Her spiller formidlingen også en vesentlig rolle. Det er ved de store opplevelsespregede arrangementene for eksempel i bokkafeene, man når bredt ut. Flere av de store danske bibliotekene som inngår i undersøkelsen har over hundre deltakere på bokkafeene sine. Bokkafeene skal være en opplevelse; det er ikke nok å høre bibliotekarene snakke om bøkene, det skal også andre elementer med, som mat, drikke eller musikk. De arrangementene som lykkes, er typisk tematiserte. Hvis man formidler litteratur om Frankrike, kan dette skje sammen med musikk av Jacques Brel, et glass bourgogne og franske oster. Poenget her er at det ikke lenger bare er for litteraturens skyld man formidler, formidlingen tjener også andre formål, som å maksimere utlån og besøkstall, samt å brande biblioteket som et sted der man kan få opplevelser.

For bibliotekarens egen skyld

Det bibliotekariske arbeidet med litteraturformidling er berikende. Bibliotekarenes egen glede både over litteratur, lesning og formidling er en tredje grunn til at bibliotekene formidler litteratur. Bibliotekarene som arbeider med litteraturformidling til daglig er engasjerte, dedikerte og nærer en stor kjærlighet til litteraturen. Alle vi har snakket med leser selv skjønnlitteratur og har stor glede av selv å kjenne til bredden og diversiteten i litteraturen.

     Bibliotekarenes pasjon er også et verktøy i arbeidet med formidling. Dette kommer fram på to måter. For det første er det utbredt konsensus i bibliotekene om at formidlingen er best dersom formidleren selv er engasjert i det som skal formidles. Det betyr at de bøkene som blir formidlet på den mest engasjerende måten, er bibliotekarenes egne yndlingsbøker. For det andre bruker bibliotekarene sine egne preferanser som verktøy både når det gjelder hvilke bøker de formidler og måten de formidler på. Dette betyr igjen at bibliotekarene velger de formidlingsgrepene de selv ville likt, som for eksempel de før omtalte opplevelsespregede bokkafeene med musikk og vin.

     Den formidlingspraksisen vi møter i danske folkebibliotek, relaterer seg overveiende til brukeren. Når bibliotekarene bruker seg selv, kommer de mange ganger selv i sentrum for formidlingen. Man kan og bør diskutere om dette er profesjonelt. Bibliotekarene opplever at strategien virker, og at det er stor etterspørsel på personlig og opplevelsespreget formidling. Men man kan innvende at denne formidlingsmåten primært tilgodeser de lånere som ligner bibliotekarene, det vil si middelaldrende kvinner med utdannelse. Der er med andre ord skjedd en forandring fra en formidling som tok utgangspunkt i at brukerne var forskjellige fra bibliotekarene – fordi de ikke var beleste/dannet, til en situasjon der formidlingen tar utgangspunkt i at bruker og bibliotekar har samme smak.

Hvordan bibliotekarer tenker om litteraturformidling. Plikt, nytte og lyst

Bibliotekarenes beretninger om arbeidet med bøker og brukere viser at formidlingen tar utgangspunkt i brukeren på ulike måter. Man kan rett og slett si at brukeren blir brukt som argument for litteraturformidling. Dette skjer på tre forskjellige måter, nemlig ut fra bibliotekets og bibliotekarenes plikt, nytte og lyst.

     Selv om bibliotekarer formidler for brukerens skyld, så gjør de det også fordi de politiske retningslinjene skal følges, det er så å si deres plikt. Litteraturformidlingen er en sentral del av bibliotekets kjerneoppgave. Litteraturformidlingens umiddelbare effekter i form av økte utlåns- og besøkstall er med på å styrke bibliotekets legitimitet og utgjør derfor en nytte. Biblioteket får altså noe ut av formidlingen når den kan øke synligheten og booste aktivitetstallene. Den siste motivasjonsfaktoren, lyst, går på bibliotekarenes engasjement og arbeidsglede. Bibliotekarene formidler litteratur fordi de føler kjærlighet til litteratur og fordi det rett og slett gir dem glede. De bibliotekarene som har arbeidsoppgavene sine sentrert om formidling, identifiserer seg i høy grad med rollen som leser. De formidler med leserens pasjon.

     Den overordnede forestillingen om brukerorientering i danske folkebibliotek kommer på denne måten i mange former, og støtter mange funksjoner og argumenter. I neste artikkel vil vi behandle det siste punktet, nemlig den formidlingspraksisen som tar utgangspunkt i bibliotekarenes egen smak.

Artikkelen sto på trykk i Bok og Bibliotek nr 1/2013.

Del 2 av artikkelen kommer i Bok og Bibliotek nr 3/2013