Stat og styring komplett på nett!

Stat og styring er komplett på nett – men er to nettsteder dobbelt så godt som ett, spør førsteamanuensis Øivind Frisvold. Han har sett nærmere på stortinget.no og nb.no/statsmaktene.

Stat og styring er komplett på nett – men er to nettsteder dobbelt så godt som ett, spør førsteamanuensis Øivind Frisvold. Han har sett nærmere på stortinget.no og nb.no/statsmaktene.

1814-jubileet ga oss et mirakel. «Alt» fra Storting og regjering ble digitalisert og tilgjengelig fra nærmeste PC. På nettstedet stortinget.no er det nå full dekning av det som bare noen få bibliotek har i sine hyller: Stortingsforhandlinger komplett. Nasjonalbiblioteket har også opprettet et nytt tilbud, nb.no/statsmaktene. Her finner vi de samme Stortingsforhandlingene, men også utredninger, rapporter og kunngjøringer. Spørsmålet er: Hvorfor er nettstedene så forskjellige? – og hvor får vi de beste svarene?

I vårt samfunn er det offentlig styring på det meste. Derfor finner vi også så mye informasjon om alle samfunnssektorer i offentlige dokumenter. I de siste 15 årene er nye publikasjoner «født» digitalt og tilgjengelig for alle på nett. Samlet sett utgjør offentlige publikasjoner også viktige historiske kilder, men her har det ikke vært så lett å finne frem. Vi har riktig nok noen gode, trykte hjelpemidler som Haffners gamle bibliografi over innstillinger (dvs. utredninger). Likevel er det bare noen få bibliotek som har Stortingsforhandlingene komplett. De eldste årgangene er antikvariske sjeldenheter, verket er svært plasskrevende, og i dag er innbinding for kostbart. Nå kan alle med interesse for historie få alt dette på nett og fra to helt forskjellige nettsteder, fra Stortinget og fra Nasjonalbiblioteket.

På Stortinget er «saken» det sentrale

Stortinget har valgt å gjøre de trykte hovedregistrene til Stortingsforhandlingene søkbare. Det første hovedregistret ble laget i 1885 og omfatter årene 1814-1870. I vår tid har det kommet nye utgaver med fire års mellomrom, for hvert nyvalgte storting. I disse trykte registrene er sakene samlet, etter «sekkeprinsippet», i et hundretalls overordnede emner, eller tema og saksområder som de også kalles. Det er et stort antall stikkordhenvisninger som leder til disse emnene. Her får vi full opprulling av hver sak med henvisninger til sakens gang fra utredninger, regjeringens meldinger/proposisjoner, komiteenes innstillinger og frem til debatt med vedtak. I nettversjonen er disse henvisningene klikkbare lenker som henter inn hver publikasjon. Det er lagt ned et omfattende arbeid for å få dette til, men til gjengjeld blir det enkelt å finne alt som tilhører hver sak.

Opprulling av saken er altså enkel, men veien frem til denne oversikten kan likevel være krevende. Det er ikke alltid like lett å finne det rette søkeordet. Språket har forandret seg gjennom 200 år. Det som en gang het Gagerinsgvæsen, vil i vår tid rett og slett hete lønn, – og hvorfor finner vi ikke Konventikkelplakaten når den heter akkurat det i dagens Wikipedia?

I Stortingets nye base er det tre forskjellige innganger. All søking skjer i ett eller flere hovedregistre. (se eksempel 1) Du kan velge mellom å søke i 

(1) registrenes fulltekst, eller

(2) registrenes stikkord som leder til de overordnede emnene, eller i

(3) publikasjonstitler

I Stortingets base får du full oversikt over hver sak, og det er altså lett å hente frem publikasjonene. På noen sekunder kan du få gode pdf-versjoner. Denne muligheten er et godt argument for alle som nå vil frigjøre plass og kassere sine Stortingsforhandlinger. Men det er fortsatt mange som vil foretrekke å arbeide med de trykte utgavene. Det beste argumentet for bevaring er at det er bare den trykte versjonen som er den offisielle utgaven. Det er grunn nok til at flere bibliotek bør ha den på hylla. Det absolutt mest bevaringsverdige er hovedregistrene. Selv om de nå altså finnes i digital og søkbar form, er det lettere å forstå ordning og innhold i bokform. Det er bare her du kan «bla deg frem» til en sak, og det er bare her du finner det relevante som dukker opp ved siden av det gale stedet du leter på.

Arkiv og bibliotek – to verdener?

Det er Stortingsarkivet som lager både de trykte registrene og nettversjonen. Her ligger det arkiv-faglige proveniensprinsippet til grunn for ordningen. Dokumentene holdes mest mulig sammen i den orden de ble skapt og med emnebeskrivelser fra samtiden. Det essensielle blir hver sak og sammenhengen mellom aktstykkene i saken. 

Når Nasjonalbiblioteket i sin nb.no/statsmaktene presenterer de samme Stortingsforhandlingene, ser det ut til å være motsatt. Det er ikke sakene som står i sentrum, men hver bibliografiske enhet i verket.  Kanskje er dette en bibliotek-faglig tilnærming? Trefflisten gir oss bilder av de enkelte bindene/bøkene som kan ha et relevant innhold. Det er som å finne de svarte «bøkene» på hylla. Det har vært vanskelig å se hva som skjuler seg i hver «bok», men i siste versjon (fra februar) er det mulig å se hvilke deler av Stortingsforhandlingene som gir treff. Videre er det også mulig å få smakebiter av tekstene uten å «åpne boken» og søke på nytt.

Et nyttig verktøy på dette nettstedet er at treffene kan begrenses med forskjellige filtre/navigatorer. En av disse er ordnet etter Stortingsforhandlingenes egen inndeling i 9 deler, slik de var i årene etter 1960. Det er forbausende at de bruker samme inndeling også i alle andre perioder der verket er ordnet på andre måter! Dette gjør det for eksempel vanskelig å finne lovforslag og meldinger fra tiden før 1960. Se eksempel 2: 0 treff på Riksteaterloven i Forarbeid og 0 treff i del 4, Odelstingsproposisjoner. 

Nasjonalbiblioteket har gjort en meget god jobb med OCR-skanning av dokumentene, slik at du kan søke på alle ord i fulltekst. Søkingen er tilsynelatende enkel og hvis søkeordet er pregnant og uvanlig, går det bra. Men populære politiske termer gir selvsagt en overflod av treff. Det er ingen mulighet for avansert søk, men mengden kan avgrenses etter forskjellige kriterier. Veien frem til sak og saksgang kan bli lang og kronglete, men det er to veier som fører til målet: Du kan sjekke hvert bind fra trefflisten eller, – hvis du har relevante søketermer kan du begrense søkingen til hovedregistrene som, hvis du leter godt, også inneholder Stortingsarkivets lenker videre til de enkelte dokumentene!

Stortinget og Nasjonalbiblioteket bruker det samme datagrunnlaget for selve forhandlingene. Det er bare brukernes søking som blir helt forskjellig. Nasjonalbibliotekets søking ser enkel ut, men er i realiteten ikke så brukervennlig hvis du skal finne en samlet sak i Stortingsforhandlingene. På Stortinget er det motsatt. Det ser vanskelig ut, og du må ta deg bryet med å lese bruksanvisningen først! Konklusjonen er at det lønner seg å gå til Stortinget hvis du vil se saken i sin sammenheng, og til Nasjonalbiblioteket hvis du vil finne frem til en konkret publikasjon eller noe som ikke kan fanges opp av manuell indeksering: den lille biten av den store tekstmengden – med andre ord: nåla i høystakken. Hvis du vil vite hvem som brukte ordet «niggerkunst» på Stortingets talerstol, er det enkelt på Statsmaktene, men umulig på Stortinget. Noen ganger kan det nok lønne seg å starte søkingen på Statsmaktene, men å finne selve saken på Stortinget.

Det er altså rom for forbedring av begge systemer slik de presenteres i dag*). Stortinget bør gjøre som Nasjonalbiblioteket og legge inn en ekstra mulighet for fulltekstsøking. Nasjonalbiblioteket har landets mest varierte tilbud av offentlige publikasjoner, men de står i en bokhylle som må ryddes og metadataene bør sjekkes.  Det kan lønne seg. Det er vanskelig nok å bruke både gamle og nye årganger av Stortingsforhandlinger. Det er ingen grunn til at nettpubliseringen skal gjøre det enda vanskeligere å finne frem.

Mye mer enn Stortingsforhandlinger

Nasjonalbibliotekets store digitaliseringsprosjekt har også gitt økt tilgang til mye annet materialet fra stat og styringsverk. Spesielt nyttig er det gode utvalget av alt det som finnes av utredninger, rapporter, betenkninger osv. Selv en nyskaping som Norges offentlige utredninger blir først nå komplett i nettversjon. Videre ser vi at gamle kildeverk som Kongelige Rescripter, offentlige kunngjøringsblad og til og med memoarer og dagbøker vil utfylle bildet.

Vi må regne med at de statlige nettstedene endrer seg i omfang og ordning. Det hender også at lenkene råtner.  Regjeringen.no kom i ny bunad fra årsskiftet. Nå er søkefunksjonen «forenklet», men det er mulig å avgrense treffene etter type, tema, tid og departement. Det vil vise seg om denne funksjonen er like bra som den gamle, «avanserte». Men det er gjerne slik at hvis søkefunksjonen bare er «enkel», kan det være enklere å gå rett på Google! Kjernemateriale som NOUer, proposisjoner og meldinger er fortsatt med, men for andre innholdstyper er det endringer.  Det meste lagres fortsatt under fanen «Aktuelt» i et «Historisk arkiv», men dokumenter som har «gått ut på dato» blir slettet. Derfor er det positivt at Nasjonalbiblioteket nå kan bevare mest mulig av dette materialet.

Det er fortsatt mulig å sette opp en krevende ønskeliste som kan gi økt og bedret tilgang til offentlig informasjon. Stortingsarkivet har lovet å legge inn nyere årganger av forhandlingene og snart kommer registrene over stortingsrepresentantenes innlegg (Talerregistrene). Kanskje er det Nasjonalbibliotekets oppgave å ta seg av de såkalte Stortings-Efterretninger som gir uoffisielle referater av innlegg før stenografien ble innført i 1857.

Og hva med juvelen i kronen: Haffners store verk om innstillinger og betenkninger, eller den mer nøkterne oppfølgeren som Vincent Johansen laget? Det er fint med «vanlige», digitale utgaver, men det er lov å drømme om enda flottere og gjennomarbeidede versjoner med lenker til alt det materialet som disse bibliografiene ruller opp. Mye vil ha mer…

– Av førsteamanuensis Øivind Frisvold, Høgskolen i Oslo og Akershus, avd ABI

– – – –

Eksempel 1. Søkeresultat fra Stortingsforhandlinger 1814-2001. Resultatet viser samlet saksgang med lenker til alle publikasjoner om Riksteaterloven. Du kan søke i emneord, stikkord, titler i fulltekst, men «bare» i hovedregistrenes tekst. 

Eksempel 2: I det BoB gikk i trykken ble Statsmaktene forbedret. Eksemplet viser søk på «Om lov om Riksteatret» (fra 1948). Treffene kommer i tilfeldig rekkefølge, men ved bildet av hvert sorte bind er det nå påført nummerering for del og bind. Det er fortsatt problematisk at navigatorene «Stortingsforhandlinger Del 1-9» er fra èn kortere periode, men at de brukes som «innholdsfortegnelse» for alle sesjoner. Vi finner ikke Ot.prp’en om Riksteatret ved å velge Del 4 som angitt. I 1948 var lovforslagene et helt annet sted. Videre er det også mulig å få smakebiter av tekstene uten å «åpne boken» og søke på nytt.

– – – –

*) Denne artikkelen bygger på nettstedene slik de var 2. februar 2015

Oversikt over søkemuligheter: http://www.jbi.hio.no/bibin/2c33/skjema.htm

Takk til Kari Gyllander, Jan Tore Dahl og Jørn Wangensteen Ruud for gode innspill