– Biblioteket er mer enn bøker

Hun klarte å vekke heftig debatt på begge sider av Kattegat – bare ved å tenke høyt om hva et moderne bibliotek er. Eller bør være. Vi har møtt Pernille Schaltz, den nye sjefen for Københavns Hovedbibliotek.

– Av Odd Letnes 

– Skulle vi ha bygd biblioteket opp fra grunnen av i dag, ville vi ikke
ha satt boka i sentrum slik vi tradisjonelt har gjort. Vi ville ha gitt det et
annet fysisk rom, med et annet innhold – og gitt brukeren helt andre signaler
enn i dag.

Ordene kommer rolig og bestemt fra
Pernille Schaltz, den nye sjefen for Københavns Hovedbibliotek. Hun klarte
kunststykket å skape en bibliotekdebatt som gjorde utslag på Richter-skalaen på begge sider av Kattegat etter
et intervju i avisen Politiken 26. desember.

     –
Hva møter brukeren i dag når de nærmer seg inngangen, spør hun og peker ned mot
Krystalgade.

– Det første de ser gjennom de store vinduene er en avislesesal.
Innenfor dørene møter man et stort og nokså tomt rom, med bokreoler i mange
etasjer oppover. Tyngdepunktet i adkomsthallen er utlånsskranken. Mange brukere
kommer aldri lenger enn hit. For dem blir biblioteket bare et sted hvor man kan
bestille og hente bøker.

     Schaltz
ønsker seg et dynamisk bibliotek, et bibliotek som avspeiler det samfunnet det
befinner seg.

     –
I dag bruker bibliotekarene bortimot 80 prosent av sin arbeidstid på bøker. Men
bøker er bare én av flere kilder til informasjon og opplevelse i dag. Mange
brukere etterspør internett, film og musikk. I tillegg kunne jeg tenke meg å
tilby andre aktiviteter som for eksempel foredrag, debatter og
undervisningsopplegg.

Kvinne, 36, jyde

Schaltz hadde aldri trodd at
uttalelsene hennes i Politiken skulle utløse en så heftig debatt. Kanskje var
det fordi hun er kvinne, bare 36 år – og i tillegg jyde. For det er ikke bare å
"komme her" og tale det danske kulturparnasset i København midt i mot. Da blir
det bråk.

     Og det ble det.

    Det
er først fremst hennes syn på hva et bibliotek skal være som ble oppfattet som
en provokasjon. For, sett fra kulturetablissementets side, begikk
hun to "feil" i intervjuet: Hun sa at det skulle være flere populære bøker ute
i biblioteket – og flere bøker i magasinet, som riktig nok skulle være åpent.

     Straks
spratt forleggerne og forfatterne fra lenestolene og slo fast at det er boka
som må være bibliotekets primære medium. Noen gikk så langt som å stemple
Schaltz som en regulær bokfiende, og kulturminister Brian Mikkelsen gikk på podiet og "truet" med å endre bibliotekloven til bokas favør om den ikke ble tatt
alvorlig av bibliotekarene.

     –
Dette er jo helt feil. Jeg er på ingen måte fiende av boka. Men jeg mener at vi
må formidle bøker på en annen måte enn vi gjøre i dag. I dag kjøper vi dem og
setter dem tett i tett på hyllene med ryggen ut. På den måten blir de også
borte. Er det noen god formidling?

     –
Jeg vil i stedet at de sist innkjøpte og de mest populære bøkene skal stå
sammen med forsiden fram, men sammen med eldre og smalere bøker. Da vil
brukeren lett kunne finne de nye bøkene og da viser erfaringen at også utlånet
av de eldre bøkene vil stige.

     Det
er også viktig hvordan bøker og annet materiale organiseres i det fysiske
rommet, mener hun. Dewey er til for bibliotekarer. En alfabetisk oppstilling av
bøker er heller ikke særlig pirrende.

     –
La oss tenke annerledes. Hvorfor ikke ordne ressursene – digitale og på papir –
tematisk eller i forhold til aktuelle problemstilinger? Hva om vi for eksempel
brukte "klima", "byliv" eller "familie" som navn på små "avdelinger" i
biblioteket, hvor brukerne kunne finne alt fra bøker og musikk til film og
andre digitale tjenester?

Den viktige Zonen

Allerede fra sin tid på
Nord-Jylland hadde hun gode erfaringer med å puste nytt liv i biblioteket. Som
utviklingssjef ved Aalborg-bibliotekene, var hun med på å skape "Zonen" på
Hovedbiblioteket.

     Zonen
er området rett innenfor bibliotekets inngang, og er en tiltalende utstilling
av de nyeste og mest populære bøkene. Alle eksemplarene står med omslaget mot
brukeren. Hun fikk også satt 90 prosent av barnebøkene i et åpent magasin for i
stedet å bruke området til å lage aktiviteter for barna. Begge tiltakene har
gitt stigende utlånstall.

     Det
var nok særlig ideen om å lage en tilsvarende Zonen i Krystalgade som fikk
litteratene opp på barikadene. Hovedbibloteket skal da
ikke være en bokhandel!

     Zonen
er viktig i et nytt bibliotekkonsept, mener Schaltz og forteller mer om hva hun
legger i det. Zonen er brukerens første møte med biblioteket. Det er det rommet
som åpner seg for deg idet du kommer innenfor døra. Her finner du et bredt og
aktuelt utvalg av bøker fra hele biblioteket. Forsidene står vendt ut slik at
man lett kan finne det man leter etter.

     –
Zonen skal vise deg bøker, filmer og spill du skal få lyst til å oppleve.
Bøkene her kan ikke reserveres, noe som gjør at du har muligheten til å finne
bøker alle snakker om og gå foran den vanligvis lange ventelisten.

     –
Zonen er også stedet hvor du bare kan sette deg og strekke på bena. Kanskje
faller blikket på en lekker kunstbok, en fristende kokebok, eller en episode av
den TV-serien du slukte for to år siden og som du gjerne skulle sett igjen. I
en egen videokrok kjøres smakebiter av filmer som finnes i biblioteket – uten å
forstyrre da lyden er retningsbestemt, sier Schaltz ivrig. – Zonen er en sluse
som fører inn i biblioteket. Når du vil ha mer, kanskje gå i dybden på et tema
eller et fag, ligger hele biblioteket der og venter på deg.

     –
Hvorfor tror du det kom så sterke reaksjoner på utspillet ditt?

     –
Reaksjonene tyder på at vi bibliotekarer ikke har vært flinke nok til å
fortelle allmennheten hva et moderne bibliotek er. Bibliotekloven sier at vi
skal sidestille de forskjellige medier, enten de er papirbaserte eller
elektroniske. Da nytter det ikke å tviholde på tradisjonen og se på boka som
det eneste hellige. Verden omkring oss forandrer seg, og vi må forandre oss med
den.

Fra bloggen "Det (næsten) bogløse
børnebibliotek" (Aalborg Hovedbibliotek)

"Kommer du innom barnebiblioteket
en tirsdag ettermiddag, finner du en masse gutter som spiller PS3, Wii eller
dataspill. Du finner blå saftogvann og potetchips. Noen kaller det en
populistisk fritidsklubb, men åpner man ørene bittelitt, hører man diskusjoner
omkring grafikk, omkring lyd, omkring spillenes oppbygning og man hører også en
bibliotekar som blander seg i diskusjonen.

     Debatten
skjer riktig nok ikke i en foredragssal med en foreleser, den skjer kanskje
ikke ut i fra de kvalitetskriterier som er kjent fra litteraturens verden – men
den eksisterer! Og nettopp fordi den finnes, skiller bibliotekene seg fra
nettkafeer og fritidsklubber.

     De
nye mediene er en viktig del av virkeligheten! Vi er ikke et sekund i tvil om
at vi lager bibliotek for barn og unge, som nettopp befinner seg i denne
virkeligheten. Som bibliotekarer kan vi derfor ikke tillate oss å sette
likhetstegn mellom de nye mediene og "mindreverdig" populærkultur – men vi vil
ta mediene seriøst på samme måte som vi gjøre det med boka."

– Tekst og foto: Odd Letnes