For folk – ikke fiff
Et hus for bokfolket – ikke bokfiffen – var gjennomgangstonen da Norges første, og et av Europas største, litteraturhus åpnet i oktober -07. Siden da har Litteraturhuset trukket fulle hus nesten hver dag.
– Av Anita Thorolvsen Munch
Et hus for bokfolket – ikke bokfiffen – var gjennomgangstonen da Norges
første, og et av Europas største, litteraturhus åpnet i oktober -07. Siden da
har Litteraturhuset trukket fulle hus nesten hver dag.
– Av Anita Thorolvsen Munch, frilansjournalist
"Nypult og solbrent", sier D.J.,
musikkreporter og poet, Guttorm Andreasen, og pauser. Han leser den første
strofen i eget dikt. Det er onsdag kveld, og det er Åpen mikrofon på Litteraturhuset
i Oslo. Et titalls skribenter, poeter og historiefortellere skal dele det de har
på hjertet med publikum i ti tilmålte minutter. Andreasen er en av dem.
Stemningen
er avventende og litt anspent. Forfatter Ellisiv Lindkvist er konferansier, men
det er publikum og oppleserne som styrer showet. Lindkvist innrømmer at hun vet
lite om hva som skal framføres, men lover at ingen terningkast skal gis og at
ingen skal stemmes ut. "Det skal lyttes og det skal klappes", sier hun. Og etter
hvert som sangtekster, poesi, kåseri, noveller, eventyr og utdrag fra en påbegynt
bok avløser hverandre, skjer det noe. Tilhørerne lener seg litt lenger fram på
stolen, rommet fylles med litt høyere latter og det lyttes og applauderes.
Innimellom slagene spiller Guttorm Andreasen musikk.
Siden
åpningen i oktober -07 har det vært fullt hus hver dag i Norges første – og et
av Europas største litteraturhus. Det er første gang det arrangeres Åpen
mikrofon her, men det blir antakeligvis ikke den siste.
Schizofren identitet
En dag tidligere: Litteraturhuset,
som har bolig i Oslos gamle lærerskole i Wergelandsveien 29, ruver med skilt i
rødt og hvitt mot grå tirsdags formiddag. Ute regner det, inne summer det.
Monica Helvig har banet seg vei mellom ammende mødre og pratsomme kafégjester,
og funnet seg en ledig plass. Hun er daglig leder mens den egentlige sjefen,
Aslak Sira Myhre, er ute i pappapermisjon.
–
Det har vært full rulle her siden åpningen 5. oktober, forteller Helvig.
På
litteraturhusets program er alt fra foredrag og debatter, film, konsert, teater
og utstillinger til smalere kvelder viet til for eksempel sakprosa, eller forskerkvelder.
«Det er i schizofrenien vi må finne
identiteten til huset. Vi har rom for både fine frøkner fra Frogner og sånne
svartkledde, langhårede stavangergutter med palestinaskjerf, som meg.», sa Sira
Myhre til tidsskriftet Bøygen da han fikk jobben som daglig leder.
–
Noe av nøkkelen til at det går bra er det store spennet i arrangementene, tror
Helvig. – Vi spenner smalt og bredt, høyt og lavt. Hun tror mange har tatt
huset til hjertet fordi stemningen i Litteraturhuset er upretensiøs.
–
Du trenger ikke invitasjon eller være en del av et spesielt miljø for å gå inn
her.
Flere påpekte før vi var oppe å gå,
at dette kom til å bli et sted for kulturfiffen. Slik har det ikke blitt. Det
virker som om veldig mange finner veien hit. Ikke bare den innerste kretsen i
bokmenigheten.
Ikke først, men nesten størst
Verdens første moderne litteraturhus
ble åpnet i Tyskland i 1986. Målet var å formidle og vekke interesse for
litteratur og lesing. Siden den gang har enhver tysk by med respekt for seg
selv fått et litteraturhus. Berlin har hittil åpnet fire. Fenomenet spredde seg,
og i dag finnes det Litteraturhus i Tyskland, Sveits, Østerrike, Belgia,
Nederland, Danmark og Sverige. Det første litteraturhuset i Skandinavia åpnet i
en nedlagt kirke på Nørrebro i København i 2005, og fikk navnet LiteraturHaus.
–
Vi var kanskje ikke de første, men vi er faktisk blant de største, skyter
Helvig inn.
Det var Fritt Ord som tok
initiativet til etableringen av et norsk Litteraturhus. Da det viste seg at den
gamle lærerskolen rett borti gata fra Fritt Ords lokaler stod tom, var saken
avgjort. Stiftelsen Litteraturhuset, som driver Litteraturhuset, ble opprettet
av Fritt Ord i 2006.
–
Stiftelsen er uavhengig og ikke-kommersiell, understreker Helvig.
Fritt Ord omtaler huset som «det
største prosjektet de noensinne har tatt i», og har sikret driftsmidler de
neste 7 årene. For å få budsjettet til å
gå opp, baserer Litteraturhuset seg også på leieinntekter fra andre
organisasjoner som skal holde tilstelninger i huset. Også organisasjoner med
kontorer i bygningen, bidrar med leieinntekter.
Fire etasjer litteratur
"Veien inn skal være kort,
terskelen lav," sa Aslak Sira Myhre til Aftenbladet rundt åpningen i oktober. Huset
har fire etasjer pluss kjeller, og er på hele 3500 kvadratmeter.
Ingenting er tilfeldig plassert, ifølge Helvig. Huset er åpent nederst og
lukker seg gradvis oppover i etasjene. Det første som møter deg når du går inn
er Kafé Oslo og en velutstyrt bokhandel. Videre opp i etasjene ligger det seks
ulike scener og rom for samtale, debatt og formidling.
På
toppen må du ha nøkkelkort for å komme inn. Her er det innredet en egen del for
forfattere som trenger et arbeidssted (Skriveloftet). Litteraturhuset rommer
også Norges første forfatterleilighet for utenlandske forfattere og
intellektuelle. I tillegg huser bygningen utvalgte organisasjoner som Norsk
Forfattersentrum, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift og Leser søker bok som
har fått leie kontorer i bygningen.
–
Vi var spesielt spent på skriveloftet. Responsen har vært utrolig. Alle
kontorplassene er hittil besatt, og i første runde hadde vi opp mot 40 søkere
som ønsket å sitte her. Blant søkerne var også erfarne forfattere, forteller
Helvig.
–
Skriveloftet er viktig for at også det litterære miljøet skal føle tilhørighet
her. Håpet er jo å skape et miljø også for dem som har en svært ensom jobb –
nemlig forfatterne selv. Det er helt tydelig at mange har ventet på et slikt
sted.
Barn ingen hindring
Men Litteraturhuset er ikke bare
for voksne. Det satses på barn og unge, og spesielt ungdom med
minoritetsbakgrunn. I tredje etasje har barna fått to egne rom å boltre seg i.
–
Også når det gjelder barn og unge kan det se ut til at vi har truffet et savn
hos folk, sier Helvig. En rask kikk rundt i lokalet kan bekrefte det. Ca tyve
prosent av gjestene denne tirsdagsformiddagen er rundt en meter høy.
–
Vi har programmer for barn hver uke. Store og små strømmer på. Skal man ha
plass må man være ute i god tid. Dessuten samarbeider vi tett med skoler og
diverse ungdomsorganisasjoner, og har spesielle events og utflukter hit for
skoleklasser.
Innimellom brukes alternative måter
for å være tilgjengelig for flere.
–
Akkurat nå skal vi for eksempel arrangere den store Wergelandsdagen i samarbeid
med Deichmanske bibliotek på Holmlia og Wergeland-akademiet. Blant annet skal
Wergeland leses på flere språk. Da har vi satt opp gratis busser som går fra
Holmlia til Litteraturhuset.
Søstre i solen
Onde tunger vil ha det til at det
er rivalisering ute og går mellom Litteraturhuset og Deichmanske bibliotek. Det
vil ikke Helvig være med på.
–
Dette er en konstruert konflikt, syns jeg. Vi har et veldig godt samarbeid med
Deichmanske, og drar masse både på deres kompetanse og nettverk. I bunn og
grunn er vi jo ute i samme ærend – og bringe litteraturen ut til folket.
Cecilie Bergh ved Deichmanske
bibliotek er enig. Hun jobber tett opp mot Litteraturhuset.
–
Jeg velger å se på Litteraturhuset som bibliotekets søster. Med
Litteraturhusets flotte lokaler får vi markedsført Deichman på en annen arena,
og ikke minst til andre åpningstider, sier hun.
På
Deichmanske, filial Holmlia er også Mette Helland Jahr enig.
–
Litteraturhuset har rett og slett utvidet litteraturtilbudet og gitt synergieffekter
for litteraturformidlingen.
