Forskere og amatører sammen om lokalhistorisk nettleksikon

Et nytt nettleksikon om norsk lokalhistorie produseres av fagfolk og amatørhistorikere i tett samarbeid. Wikipedia er en viktig inspirasjonskilde.

– Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist 

Et nytt nettleksikon om norsk lokalhistorie produseres av fagfolk og
amatørhistorikere i tett samarbeid. Wikipedia er en viktig inspirasjonskilde.

Det statlige Norsk lokalhistorisk
institutt (NLI) står bak det wiki-baserte nettleksikonet. Leksikonet vil bli
lagt ut på nettet i betaversjon (foreløpig versjon) i løpet av våren, og er
etter alt å dømme det første organiserte samarbeidet av sitt slag mellom
forskere og amatører i Norge. At akkurat faget lokalhistorie er først ut med et
nettleksikon der amatører bidrar, reflekterer at lokale ildsjeler og
bygdebokforfattere lenge har spilt en viktig rolle i faget. Lokalhistoriske
årbøker er ofte produsert av fagfolk og amatører i fellesskap.

     –
Samarbeidet er fruktbart, for amatører sitter på lokal spisskompetanse og kan
utfylle arbeidet fagfolk gjør, sier rådgiver og prosjektleder for wikien Marianne
Wiig ved NLI. Hun forteller om positive tilbakemeldinger på prosjektet fra det
faghistoriske miljøet.

Fortløpende oppdatering

Wiki-formatet er best kjent fra
Wikipedia, men internasjonalt finnes det et stort antall wikier om små og store
temaer. Også på norsk eksisterer egne wikier med faglig innhold, som
kunsthistorie.com. NLI-prosjektet blir den første norske fagwikien der en
forskningsinstitusjon står bak.

     Nettleksikonet
vil ha to deler. Hoveddelen vil som Wikipedia oppdateres fortløpende og bli
produsert av faghistorikere og amatører i fellesskap. Dette blir supplert med
artiklene fra bokverket Norsk historisk leksikon. Denne delen av prosjektet vil
ikke være åpen for videre redigering. Artiklene fra bokverket vil bli lagt ut
etter avtale med Cappelen Akademisk Forlag.

     I
den "levende" hoveddelen vil nettbrukerne finne både typiske
leksikonartikler, men også for eksempel primærkildeinformasjon, der folk har
gjort intervjuer eller samlet kildemateriale.

     Ved
starten er det allerede på plass rundt 400 lokalhistoriske artikler i tillegg
til det eldre materialet fra Norsk historisk leksikon. Det nyskrevne materialet
inkluderer både rene leksikonartikler og artikler av typen man finner i allmenne
bygdebøker og gårds- og slektshistorier, opplyser Marianne Wiig. NLI har siden
i fjor engasjert faghistorikere, studenter med mastergrad og skribenter fra
Wikipedia-miljøet i Norge til å produsere disse artiklene.

     –
Vi har finansiert skriving av artikler i starten. Slik får vi mønsterartikler
som vi kan vise til når leksikonet åpner, sier Wiig.

     Også
stilmanualer og guider til historiefaglig arbeid vil være tilgjengelig for
brukerne.

Fagnettverk skal administrere

Sammen med ABM-utvikling har NLI
etablert et lokalhistorisk nettverk. Det har nå rundt 300 medlemmer fra
forsknings- og undervisningsinstitusjoner, arkiver, biblioteker, museer og
andre som arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling i forbindelse med
lokalhistorie.

     Det
er fra blant annet dette nettverket NLI vil hente administratorene – de som
skal stå for kvalitetssikringen av artikler og bidrag amatører og entusiaster
legger inn i det nye nettleksikonet. I tillegg vil erfarne wikipedianere –
svært aktive bidragsytere til Wikipedia – trå til som administratorer.

     NLIs
wiki blir ikke fullt så fri som Wikipedia, der også uregistrerte brukere kan
redigere artikler. Bare registrerte brukere vil kunne skrive lokalhistoriske
artikler. Å unngå vandalisme og feilinformasjon ses naturligvis som særlig
viktig i et prosjekt igangsatt av et statlig forskningsinstitutt.
Redaktørgjerningen kan ikke utøves på helt samme måte i en wiki, der det er
avgjørende at brukerne får redigere hverandres artikler.

     –
Vi kan ikke stå ansvarlig for hver enkelt artikkel. De som skriver en artikkel
blir stående som ansvarlig. Administratorene vil kunne gå inn og gjøre
oppmerksom på slikt som manglende kildebelegg, sier Wiig.

Samarbeid i praksis

Lokalhistorie som fag har lang
tradisjon for amatørbidrag. Etter hvert som arbeidet med nettleksikonet har
utviklet seg, har initiativtakernes ambisjoner om samarbeid mellom
faghistorikere og amatører økt.

     –
Vi er mer og mer kommet til at det vil bli en vekselvirkning mellom fagfolk og
amatører i hoveddelen. De vil utfylle hverandre i samme artikkel, sier Wiig.

     I
arbeidet med leksikonprosjektet har NLI samarbeidet med flere av de mest aktive
skikkelsene i det norske Wikipedia-miljøet. En medvirkende årsak til at
prosjektet ble satt i gang, var henvendelser fra disse wikipedianerne. De så at
det ble lagt inn svært mye lokalhistorisk informasjon i Wikipedia, ofte
materiale som var for spesialisert for et nasjonalt leksikon.

     Wikipedias
pressekontakt Chris Nyborg har vært engasjert av NLI for å arbeide med
lokalhistoriewikien. Han peker på en side ved wiki-formatet som fremmer
deltakelse:

     –
En av styrkene er at du kan lenke til sider som ikke finnes ennå. Det gjør det
tydelig for folk hva som mangler, de blir entusiastiske og legger inn ny
informasjon, sier Nyborg.

     Et
vellykket wiki-prosjekt utnytter dynamikken som forskeren Yochai Benkler i sin
innflytelesrike bok "The Wealth of Networks" har pekt på som sentral
for Wikipedia. Wiki-formatet gjør det mulig for interesserte å bidra på mange
ulike måter – fra å rette kommafeil og fylle inn manglende referanser til å
skrive grundige artikler fra bunnen av. Det åpner for at mennesker med helt
ulik interesse og kompetanse kan delta i samme wiki-prosjekt.

     Det
lokalhistoriske nettleksikonet vil bruke samme programvare som Wikipedia.

Samler lokalwikier

NLIs nettleksikon faller sammen i
tid med flere andre lokale wiki-prosjekter rundt om i landet. Bygda Kodal i
Vestfold har allerede sitt eget wiki-baserte leksikon. I Stavanger har det
kommunale biblioteket fått støtte fra ABM-utvikling til å lage en
lokalhistorisk wiki for byen. Biblioteket har nå inngått samarbeid med
Stavanger Aftenblad, som gikk med tilsvarende planer.

     Også
Fredrikstad museum og Skedsmo kommune arbeider med lokalhistoriske
wiki-prosjekter. Fredrikstad-prosjektet vil bli en del av NLIs nettleksikon,
mens Skedsmo ennå vurderer deltakelse.

     –
Etter hvert som det blir publisitet om vårt prosjekt, håper vi flere vil ønske
å la sine prosjekter inngå i det, sier Wiig.

– Av Olav Anders Øvrebø