Gratis for sluttbruker

Utviklingen på nettet går entydig i denne retningen. Skal du bli sett eller hørt, lest eller lyttet til, må du legge til rette for lettvint og gratis adgang. Hvis ikke, drukner du i konkurransen om oppmerksomhet. Når alle de andre leverer tekster og tjenester gratis, blir du marginalisert hvis du tar deg betalt.

Utviklingen på nettet går entydig i denne retningen. Skal du bli sett eller hørt, lest eller lyttet til, må du legge til rette for lettvint og gratis adgang. Hvis ikke, drukner du i konkurransen om oppmerksomhet. Når alle de andre leverer tekster og tjenester gratis, blir du marginalisert hvis du tar deg betalt.

– Av Tord Høivik, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo

Encyclopedia Britannica, A-tekst, Store Norske Leksikon og kulturtidsskriftet Bokvennen må gjerne prøve å ta seg betalt. Går det, så går det. Men etter hvert som nettet blir rikere og rikere på gratis innhold, mister betalingstjenestene sine kunder. Hvorfor skal jeg betale 598 kroner i året for Store Norske når Wikipedia er gratis? Og hvorfor skal jeg punge ut med 75 kroner for en PDF-utgave av Bokvennen når Samtiden på nettet koster kroner null og niks?

     Fra et moralsk perspektiv er det kanskje riktig å holde seg langt unna både Samtiden og Wikipedia. Begge undergraver jo forlagenes og forfatternes inntekter. Og hva skal skribentene leve av da?

En materiell vitenskap

Økonomi er ikke en moralsk, men en materiell vitenskap. Foreldre, prester, lærere og imamer forteller oss hva vi burde gjøre. Økonomene undersøker hva vi faktisk gjør. De økonomiske modeller søker å beskrive vår atferd – med utgangspunkt i våre interesser og de materielle betingelser vi lever under. Det er menneskelig å kreve at de som bringer ubehagelige nyheter, også skal ta ansvar for dem. I Perserriket, sies det, var det livsfarlig å melde om tapte slag. Slike budbringere kunne fort bli drept. Den som roper ulv, er sikkert i ledetog med ulven.

     Men Verdensveven er iingen stor, stygg ulv. Hvis de tar nettet i bruk, vil tidsskrifter som Marg og Fett og Syn og segn bli tilgjengelige for folk flest, og ikke bare for et par prosent av Norges innbyggere. Papirutgaver og betalt nedlasting begrenser adgangen til artiklene. Skal stoffet bli lest og benyttet i kulturdebatter og skolearbeid i framtida, må artiklene ligge på nettet. Det er der brukerne er. Og tilgangen må være gratis. Ellers blir de ikke brukt.

En traumatisk overgang

Overgangen fra papir til nett kan være både turbulent og traumatisk. Det er bare å spørre typografene. Nå står journalister, musikere, forfattere, fotografer og skribenter i alle pris- og kvalitetsklassser overfor de tilsvarende problemene. En gammel og velkjent verden forsvinner. En digital produksjonsmåte avløser Gutenberg. Det som var fornuftig i 1970, er ikke like fornuftig i 2020. Et lovverk som er laget for en gammel teknologi, kan lett bli en tvangstrøye for den nye.

     Når regimer skifter, settes mye i bevegelse. Europas adelsfamilier protesterte høylytt da deres urgamle rettigheter forsvant for to hundre år siden. Under den franske revolusjon ble kirke- og adelsgods overtatt av staten – tyveri på høyeste plan. I dag foregår en kamp om rettigheter til åndsverk. De store mediebedriftene vil ha så lang vernetid som mulig – og skyver forfatterne foran seg. 

Rettsbevissthet

Men rettighetsbeskyttelsen redder ikke dagsavisene fra leserflukt og internasjonale oppkjøp. Det som gir norske forfattere og kunstnere noenlunde trygge og forutsigbare rammer, er først og fremst staten og de mange kollektive ordningene. Og det som skaper uro i systemet, er først og fremst de store endringene på mediemarkedet. De drives fram av ny teknologi, som følger sin egen digitale logikk.

    Rettighetssystemet for musikk er i ferd med å kollapse av teknologiske grunner. Fildelernes frynsede praksis skyldes ikke et plutselig moralsk sammenbrudd. Det er teknologien som undergraver legitimiteten til det gamle systemet. Jussen uthules når den mister kontakt med rettsbevisstheten blant folk flest. De juridiske reglene må ha en materiell og sosial forankring for å overleve. Mange ordninger som fungerte innenfor et tidligere teknologisk regime lar seg rett og slett ikke videreføre under digitale forhold.

     Rettighetssystemet for fagartikler – der forskerne må overdra copyright gratis til Elsevier, Springer, Blackwell og de øvrige gigantene – har blitt en gullgruve for utgiverne.  Og det er bibliotekene og deres moderinstitusjoner som betaler. Forlagshusene ønsker selvsagt å bevare sine priser fra papirets epoke selv om nettet gjør all distribusjon billigere og enklere.

Nye modeller

Det betyr ikke at alt håp er ute for de som må tjene penger for å overleve. Nye former for finansiering er på vei inn. Noen viktige modeller er:

– Det offentlige betaler. Dette er bibliotekenes modell – som også gjelder nye tjenester som Biblioteksvar og spørretjenestene til norge.no.

– Frivillige betaler – ved å donere sin arbeidskraft. Dette er Wikipedia-modellen, som er grunnlaget for alle frivillige organisasjoner fra sangkor til Natteravner. Kvalitetssikring av fagartikler skjer hovedsaklig gjennom ubetalt fagfellevurdering. 

– Annonsørene betaler. Google gir oss gratis søking, epost, tekstbehandling, regneark og ørten andre tjenester – men vi må tåle noen annonser på sidene vi laster ned.

– Virksomhetene betaler – dels ved gaver og dels ved å sette av tid til samfunnsnyttig innsats. Også dyre advokater gjør noe arbeid pro bono – bl.a. i bibliotekenes advokatvakter.

– Det meste er gratis – men tilleggstjenestene koster penger. Fotolagring hos Flickr er gratis – men det koster femten dollars å bestille en bunke visittkort med ditt yndlingsbilde fra samarbeidspartneren Moo.

– Tjenesten er gratis – og du betaler med informasjon. Google tilbyr en gratis opplysningstjeneste for telefonnumre basert på avansert språkteknologi. Det Google skaffer seg, er et unikt datamateriale om muntlig engelsk – som de trenger for å utvikle framtidige reklamefinansierte tjenester.

– Tjenesten er gratis for de som foretrekker det. De øvrige betaler etter lyst og evne. Gjøglere og prester opptrer i utgangspunkt gratis. Du bestemmer selv om du vil bidra til kollekten.

Det finnes mange varianter av disse sju – og kanskje flere hovedtyper også. Men konklusjonen blir den samme: kjøp og salg mot blanke kroner er bare en av mange modeller.

     Ekte penger oppsto først på 700-tallet før vår tidsregning, blant grekerne øst i Egerhavet. Industrisamfunnet var en utpreget pengeøkonomi, der "alt kunne kjøpes for penger". Det ser ut til at kunnskapssamfunnet heller vil bli preget av et mangfold av valutaer og verdiskalaer.

Note: Noen av ideene er hentet fra artikkelen Free! Why $0.00 Is the Future of Business av Chris Anderson i tidsskriftet Wired, 16. mars 2008.