Døde bøker og usynlige bibliotek

Han er så glad i
bibliotekene at han stadig renner over av kritikk. Blant annet savner han flere
offensive grep i bibliotekene i forhold til den nye teknologien. Vi har snakket
med professor Jon Bing.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Han er så glad i
bibliotekene at han stadig renner over av kritikk. Blant annet savner han flere
offensive grep i bibliotekene i forhold til den nye teknologien. Vi har snakket
med professor Jon Bing.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Bok og Bibliotek:
Hvordan har biblioteksektoren klart å
takle de siste tiårenes overgang fra det papirbaserte til det stadig mer
digitaliserte bibliotek?

Jon Bing: Jeg er
litt skuffet. Jeg hadde håpet at bibliotekutdanningen skulle bli den sentrale
utdanningen for dem som skulle arbeide med å lete fram og formidle informasjon
og kunnskap. Den burde hatt en klarere akademisk profil. Men på mange måter
glapp den taket og ble forbigått av informatikerne. Forskningsmiljøet for
søking i full tekst vokste ikke ut av bibliotekutdanningen, men ved Juridisk
fakultet ved Universitet i Oslo, mens bibliotekarene fortsatte å slipe på sine
tesauri og klassifikasjonssystemer. Jeg har også opplevd en skepsis og en
motstand mot ny teknologi, som jeg også har opplevd i kunstnerorganisasjonene,
som en form for konflikt mellom kunst og teknologi.

BoB: Du har alltid blitt oppfattet som en
bibliotekvennlig person. Betyr det du sier her at du er i ferd med å snu ryggen
til biblioteksektoren?

Bing: På ingen
måte. Jeg er så glad i bibliotekene at jeg ofte renner over av kritikk. Jeg er
overbevist om at bibliotekene og bibliotekarene fortsatt er viktige. Men jeg må
likevel si at jeg nok savner en noe mer offensiv holdning i forhold til den nye
teknologien. Bibliotekarene snublet litt ved inngangen til den digitale tiden,
og det oppsto et gap som det tar tid å tette igjen. Jeg er for tiden opptatt
med å forberede deltakelse på en konferanse om digitale emnekart. I
diskusjonene omkring dette, er det forbausende at bibliotekarene er helt
fraværende.

BoB: Du har tidligere snakket om "det usynlige
bibliotek". Er det fortsatt et godt bilde?

Bing: Mer enn
noen gang. Tenk deg en skole ute i skjærgården, hvor elevene har tilgang til
samme informasjon som studentene ved Harvard University via PCene sine. I et
slikt perspektiv blir ikke spørsmålet om hvor mange bøker som finnes i hyllene
i skolebiblioteket, like viktig som tidligere. I diskusjonen om antall filialer
og så videre, må man ikke glemme den store betydningen av elektroniske nettverk
mellom biblioteker i Norge og mellom Norge og resten av verden.

BoB: De fysiske bibliotekene blir dermed ikke så
viktige framover?

Bing: Jeg sier
ikke det. Men når stadig flere bibliotekressurser flyttes ut på nettet, som jo
er åpent 24 timer i døgnet, så må vi ha en diskusjon om hva biblioteket skal
være.

BoB: Hva biblioteket skal være, henger sammen med
hva bibliotekarene bør kunne. Hva slags kjernekompetanse mener du de bør ha i
årene som kommer?

Bing: Jeg tror
det er to ting. Det ene er evnen til å finne relevant informasjon på nettet og
samtidig gi kvalifiserte begrunnelser for om dette er faglig solid og pålitelig
informasjon: Er dette skrevet av en 14-åring på gutterommet, eller av en faglig
kapasitet på området? Det andre er at bibliotekarene må bli gode til å
arrangere møter mellom kulturarven i vid forstand og dens brukere, både i form
av fysiske og virtuelle møter. Nasjonalbibliotekets levendegjøring av noen av
Henrik Wergelands verker, er et godt eksempel på et slikt virtuelt møte.

BoB: I 1984 ga du ut "Boken er død. Leve boken!"
Hva tenker du om den i dag?

Bing: Jeg hadde
rett i at boka er død. Det er den ikke, sier andre. Det har de også rett i.
Poenget er at bøkene fortsatt lever, men stadig oftere i andre former enn den
tradisjonelle papirboka. Jeg bruker for eksempel ikke lenger Norges Lover i
papirutgave. Den elektroniske utgaven representerer et nettverk av lenket
informasjon, som gjør den langt mer interessant og effektiv. Jurister er ikke
kjent for å teknologiske avantgardister, men juristene har i dag alle sine
primærkilder på nettet.

BoB: Skiller du mellom faglesing og lesing for
nytelse og underholdning? Vil du lese en roman på PC?

Bing: Spørsmålet
er galt stilt. Jeg tror det handler om hvor
du leser. Når jeg ønsker å få – la oss kalle det en god leseropplevelse –
sitter jeg ikke på denne kontorstolen foran en pc-skjerm. Da sitter jeg i
godstolen hjemme med et annet medium. De elektroniske lesemediene som jeg lenge
har snakket om og etterlyst, er nå i ferd med å slå gjennom. Når de blir så
gode å bruke og så tiltalende at du "glemmer" at du holder i et elektronisk
lesebrett, da vil jeg få en like god leseropplevelse som jeg fikk med den
tradisjonelle boka. Dette har gått mye langsommere en jeg forestilte meg, men
nå ser det ut som om det løsner.

BoB: Så du kjøper ikke argumentene om bokas duft
og papirets gode følelse?

Bing: Argumentene
er som filateli. Noen vil alltid holde på med det. Men de nye lesemediene må
selvsagt oppleves som bedre og mer attraktive enn papirboka, hvis det er de vi
skal foretrekke.

BoB: Noen mener at de digitale mediene er i ferd
med å forandre vår informasjonsatferd. Vi blir rastløse og målbevisste foran
skjermen. Vi hopper til første kilde og går ikke i dybden.

Bing: En nordisk
filosof har sagt at informasjonsteknologien oversvømmer oss med opplysninger.
Det er som om man har selskap hjemme hos seg selv, og har invitert så mange at
man selv ikke får plass ved bordet. Mer presist: Informasjonsflommen gjør at vi
ikke får tenkt egne originale tanker. Det morsomme er at denne filosofen heter
Ludvig Holberg, og at han snakket om utbredelsen av trykkekunsten.

Ludvig Holberg var vitne til en enorm endringsprosess i
formidlingen av det trykte ord og en eksplosiv vekst av publikasjoner. Vi
opplever også en endringsprosess ved framveksten av den digitale teknologien,
og vi kommer helt sikkert til å endre atferd. Men det betyr ikke en forflatning
eller et forfall. I framtida vil vi i sterkere grad måtte lære oss å formulere
gode spørsmål og samtidig vurdere de svarene vi får. Kildekritikk blir
viktigere enn noen gang.

BoB: Hva skal til for å få web 2.0-tenkningen inn
under huden på biblioteksektoren?

Bing: 1.0 var et
produsentstyrt system, mens 2.0 er et brukerstyrt system. Radioen er 1.0, mens
telefonen er 2.0. Det er brukerne som produserer innholdet i telefonen. Vi har
nok fortsatt langt igjen til å si at vi nå virkelig har tatt 2.0-muligheten inn
over oss. Vi bruker datamaskiner ja, men vi sitter og ser på papir på skjermen.
Hvordan vi skal komme videre, er ikke enkelt å si. Jeg tror vi har noe å lære
av brukergenererte nettsteder som Second Life og liknende.

BoB: Er du tilhenger av "fri flyt" på nettet?

Bing: Det kan
ikke bli sånn at alt skal være fritt på nettet og at skapere av åndsverk ikke
har noen rettigheter. Jeg tar for eksempel avstand fra den nedlastingen som har
skjedd som en følge av Pirat Bay. Men vi mangler fortsatt gode teknologiske
løsninger som kan regulere dette på en måte som både sikrer økonomisk ytelse
til rettighetshaverne og som gjør det enkelt å håndtere for brukerne. Jeg har
selv vært med i et internasjonalt prosjekt, ved Imperial College i London, som har
utviklet en modell for et rettighetsadministrativt system som vil kunne
håndtere disse utfordringene, men dette er komplisert, vi mangler teknologisk
infrastruktur og det er et godt stykke igjen til at det kan settes ut i
praksis. Men slike systemer kommer, det er ikke tvil om det.

BoB: Hva er mest betenkelig ved Pirat Bay?

Bing:
Rettighetshaverne har ikke gitt sitt samtykke til nedlastingen, og dette
samtykket betinges vanligvis av at man får et økonomisk vederlag. For noen år
siden hadde vi Pitbull-Terje-dommen i Norge. Den handlet om at Din Side gjorde
filmen Pitbull-Terje tilgjengelig for sine abonnenter gjennom streaming som en
slags førpremiere. En av brukerne klarte å avlede strømmen og laste filmen ned
på sin harddisk. Deretter gjorde han den tilgjengelig på Pirat Bay. Her ble den
så lastet ned cirka 2700 ganger før det ble stoppet. I rettsaken som fulgte ble
prisen på hver nedlasting anslått til 60 kroner. Det er altså det tapet som man
anslo rettighetshaverne hadde per nedlasting. Jeg tror det var en riktig dom.

BoB: Har du glede av blogger?

Bing: Jeg leser
fast en del faglige blogger som er skrevet av folk som jeg vet jeg kan stole på.
Det er meget inspirerende.

BoB: I bloggene finner vi ofte en tone som kan
virke både krenkende og sårende i forhold til hva vi er vant til i redigerte
medier. Hva skal til for å gjøre denne debattformen mer renslig?

Bing: Det er mye
vanskeligere å etablere etiske normer og regler for å påvirke praksis enn å
gjøre det ved hjelp av lovgivning. Har vi en lov, så forteller den hva som er
riktig og galt. Å regulere det som skjer på internett, minner om å kikke i
nøkkelhull. Blir det oppdaget, er det pinlig. Men det finnes ingen lov som
regulerer kikking i nøkkelhull. Det samme gjelder på en måte internett.

BoB: Hva skal til for å bli tatt for en ærekrenkelse
i en nettdebatt?

Bing: En ærekrenkelse
i Norge er først og fremst en påstand som ikke er sann, gjerne kombinert med
skjellsord. Jeg tror vi trenger debatt om dette, og at det muligens handler om
en modningsprosess. Hvordan bør nettdebatter være, hva liker vi, hva misliker
vi og så videre.

BoB: Som en følge av den digitale utviklingen,
har vi fått en fragmentering av informasjonskanalene, med nettsteder og blogger
og diskusjonsfora om hverandre. Dette vil kunne gjøre hverdagen til en
informasjonsarbeider nokså kaotisk?

Bing: Men vi ser
også andre tendenser. Innenfor flere områder har vi sett en utvikling fra at
alle skulle ha hvert sitt nettsted til portaler og nettsteder som overvåker og
lenker til andre nettsteder. Tidligere hadde hver domstol i Norge sine nettsteder.
I dag er disse samlet under paraplyen domstol.no. Slik tror jeg det må bli på
stadig flere områder. Noen må overvåke og systematisere og tilrettelegge det
enorme tilfanget av informasjonskilder. Dette kunne være en oppgave for
bibliotekarene hvor de virkelig kunne benytte sin informasjonskompetanse!