Fra synsing til kunnskapsbasert praksis

FORSKNING: ABM-utvikling
burde ta den oppgaven på bibliotekfeltet som Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten har på sitt felt:

Å initiere forskning og oppsummeringer av
forskningsresultater som kan legge grunnlaget for kunnskapsbasert praksis.

– Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

ABM-utvikling
burde ta den oppgaven på bibliotekfeltet som Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten har på sitt felt:

Å initiere forskning og oppsummeringer av
forskningsresultater som kan legge grunnlaget for kunnskapsbasert praksis.

 – Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

I norsk bibliotekvesen er det mange som mener og synes noe
om struktur. Forslaget i Bibliotekreform 2014 om at bibliotek med færre enn fem
årsverk skal "konsolideres", som det heter i administrativ nytale, med et
større bibliotek, var det som skapte mest debatt av alt som sto i denne
utredningen. Folkebibliotekene har gjennomgått en betydelig
strukturrasjonalisering i løpet av de siste ti årene. 240 bibliotekenheter, herav
236 filialer, har forsvunnet siden 1999. Det har langt på vei vært en villet
utvikling. De små avdelingene kan ikke gi folk et godt nok tilbud til at de
finner det bryet verdt og benytte seg av det, mener man. Derfor bør de legges
ned og ressursene bør settes inn på større bibliotek som kan gi et fullverdig
tilbud.

Mener og synes man.

Det er ikke usannsynlig at også Giskes
bibliotekmelding som nå er rett rundt hjørnet, kommer til å mene og synes noe
om dette.

Men om vi mener mye, vet vi vet mindre. Hvordan vil
nedleggelser, fusjoner og konsolideringer faktisk påvirke tilgangen til
folkebibliotek for Kari og Ola, Fatima og Muhammed Nordmann? Å framskaffe
forskningsbasert kunnskap om effekten av effekten av omorganiseringer på det
som er bibliotekenes hovedmål, for eksempel lik tilgang til kunnskap, kultur og
informasjon – og la denne kunnskapen styre beslutningene, er det som kalles
kunnskapsbasert praksis.

Ideen
om kunnskapsbasert praksis stammer fra helsefagene. Hvordan kan man stimulere
praktikere til å ta i bruk oppdatert forskningsbasert kunnskap slik at
helsepolitiske mål kan nås best mulig? Hvordan virker faktisk ulike
behandlingsformer? Hva er effekten av ulike tiltak for å stimulere ungdom til
en fornuftig adferd i forhold til rusmidler eller en fornuftig seksualadferd. Kunnskapsbasert
praksis betyr ikke å tilpasse seg trender som forskning identifiserer.

De siste årene har også bibliotekfeltet blitt opptatt av kunnskapsbasert
praksis. Men mange ganger ser det som man forstår dette som passiv tilpasning
til trender – en form for ikke-praksis. Det er ikke det kunnskapsbasert praksis
dreier seg om. Om deskriptiv forskning for eksempel skulle vise at unge gutter leser
lite men spiller mye, betyr ikke nødvendigvis kunnskapsbasert praksis at man
fyller biblioteket med spillkonsoller. Det betyr heller å ta i bruk
forskningsbasert kunnskap om hvordan ulike litteraturformidlingstiltak rettet
inn mot denne målgruppa faktisk virker.

For
snart 30 år siden gjennomførte den amerikanske forskeren George D’Elia et
prosjekt der han så på hvilke faktorer som kan forklare variasjoner i bruk/ikke
bruk av bibliotek. Ved siden av demografiske variable som biblioteket ikke kan
gjøre mye med, var han opptatt av betydningen av ulike forhold knyttet til
relasjonen mellom den faktiske eller potensielle bruker og biblioteket. Hvor
viktig er for eksempel brukernes og ikke-brukernes kunnskap om bibliotekets
tilbud kontra deres holdning til hvor tilgjengelig eller utilgjengelig
biblioteket er? Han fant ut at oppfatninger om tilgjengelighet er viktigere enn
kunnskap om tilbudet. (D’Elia, 1980). Det er et utgangspunkt for kunnskapsbasert
praksis om en planlegger tiltak for å rekruttere nye brukere til biblioteket.

Ved det
bibliotek- og informasjonsvitenskapelige instituttet ved Florida State
University har man i noen år drevet et prosjekt som sikter mot å framskaffe et
grunnlag for kunnskapsbasert praksis i forhold til et av de store temaene i vår
hjemlige bibliotekdebatt: Hva er effekten med hensyn til tilgjengelighet av
nedleggelser og sammenslåinger av bibliotekenheter?

Det er to utgangspunkt for denne forskningen: Det ene er en
database som ble opprettet i 1998 over alle folkebibliotekenheter i USA –
hovedbibliotek så vel som filialer. Det andre utgangspunktet er tidligere
forskning gjort ved det samme universitetet som viser at slår man en sirkel
rundt et bibliotek med en diameter på 2 miles – altså ca 3, 2 kilometer –
kommer man ganske nær det som i USA er et biblioteks reelle nedslagsfelt, som
kan avvike ganske mye fra det som formelt er definert som virkekretsen til et
bibliotek. Med utgangspunkt i databasen har man så identifisert
bibliotekenheter som er blitt borte. Ansvarlig bibliotekar i det aktuelle
området er så kontaktet i en surveyundersøkelse og dels blitt spurt om hva som
faktisk har skjedd: Er biblioteket faktisk nedlagt eller er det for eksempel
erstattet av et nytt i samme nabolag og dersom vi har å gjøre med en reell
nedleggelse – hva var årsaken?

Med
dette som utgangspunkt identifiserte forskerne nedleggelse av 431 fysiske
bibliotekenheter (mobile tjenester kommer i tillegg) i hele USA i perioden
1993-2003. Av disse var 147 hovedbibliotek mens 284 var filialer. Husk at vi nå
snakker om hele USA. I samme periode forsvant det i Norge 154 filialer. 154 i
Norge mot 284 i USAs 52 stater. De norske tallene representerer litt av en
massakre i sammenligning!

Men det var altså dette med effekten av nedleggelsene.
Forskerne har blant annet sett på om de slår ut sosialt likt eller om noen
grupper rammes mer enn andre. De har slått en sirkel med diameter 2 miles rundt
adressene til de nedlagte utlånsstedene og hentet inn data fra geografiske
informasjonssystemer for å se hvordan demografien er i de områdene som er
rammet av nedleggelser. Da finner de at de områdene som har mistet biblioteket
sitt, har en høyere andel afroamerikanere enn snittet i USA, de har et lavere
utdanningsnivå enn det man ellers finner og de har en høyere andel som faller
under fattigdomsgrensen. I spørreundersøkelsen til de bibliotekansvarlige i
disse områdene oppgir lite bruk som den viktigste grunnen til stengning. Men
samtidig er det da de områdene hvor det er viktigst å stimulere til økt bruk og
hvor det sannsynligvis er vanskeligst å få menneskene til å oppsøke et
bibliotek lenger unna hvor en har valgt nedleggelse. Folkebibliotekene har lik
tilgang som et av sine credo, men her er det Matteusprinsippet som har slått
til: den som intet har skal fratas også det lille han har. Det er åpenbart én
effekt.

Forskerne konkluderer med at et relativt lite antall
nedleggelser som vi jo står overfor her, kan ha betydelige konsekvenser med
hensyn til tilgang og bruk. Dersom ikke innbyggerne i disse områdene tilbys
tilgjengelige alternativ, konkluderer forskerne, vil fire millioner mennesker
miste bibliotektilbudet. Med utgangspunkt i amerikanske bruksmønstre, vil det
innebære at 14 millioner bibliotekbesøk blir borte; det tilsvarer utlån av 16
millioner enheter voksenmateriell og 6 millioner enheter barnemateriell.

Nå kan
man naturligvis ikke overføre disse tallene til norske forhold. Poenget er at
forskerne fra Florida State University har levert en type redskap som også vi
kan benytte for kunnskapsbaserte beslutninger og kunnskapsbasert praksis. Hva
blir effekten av å ta i bruk det ene eller andre organisatoriske virkemiddelet
i forhold til målet om lik tilgang til kunnskap og kultur gjennom
folkebibliotekene.

ABM-utvikling
burde ta den oppgaven på bibliotekfeltet som Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten har på sitt felt: å initiere forskning og oppsummeringer av
forskningsresultater som kan legge grunnlaget for kunnskapsbasert praksis.

Hører du, Leikny Haga Indergaard?

Litteratur

D’Elia, G. (1980). The development and testing of a model
for adult public library user behavior.

Koontz, C. M & D.K. Jue. (2006). Public Library Facility
Closure…Public Library Quarterly

Koontz. C.M, D.K. Jue & B.W. Bishop. (2009). Public
library facility closure: An investigation of reasons for closure abd effects
on geographic market areas. Library&Information Science Research. Under
publisering.