Med Google på strupen

Kunnskapsorganisasjonsdagene ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI,
gikk av stabelen i februar og presenterte noen perspektiver på bibliotekenes digitale målsetninger, om
rollen til de tradisjonelle biblioteksystemene, om planer for sentraliserte
tjenester, om nettbasert bruk av klassifikasjonssystemer og mer til. For å dele
noen av disse perspektivene med de som ikke var tilstede, tok Kim A. Tallerås, på vegne av Bok og Bibliotek,
en prat med tre representanter for konferansens utvidete andedam. Henholdsvis: Marshall Breeding, fra Vanderbilt
University Library i Nashville og noe av en guru innenfor bibliotekteknologi, Ken Chad, bibliotekkonsulent fra London
med lang fartstid fra biblioteksystembransjen, og Lars G. Svensson, svenske ved det tyske nasjonalbiblioteket som
blant annet jobber med tjenesten MelvilSearch.

Tekst: Kim A. Tallerås,
Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Googles målsetning er å
"organisere informasjonen i verden og gjøre den tilgjengelig og nyttig for
alle"[i]. Ambisiøst,
men det låter kjent. Kunnskapsorganisasjonsdagene ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI,
gikk av stabelen i februar og presenterte noen perspektiver på bibliotekenes digitale målsetninger, om
rollen til de tradisjonelle biblioteksystemene, om planer for sentraliserte
tjenester, om nettbasert bruk av klassifikasjonssystemer og mer til. For å dele
noen av disse perspektivene med de som ikke var tilstede, tok Bok og Bibliotek
en prat med tre representanter for konferansens utvidete andedam. Henholdsvis: Marshall Breeding, fra Vanderbilt
University Library i Nashville og noe av en guru innenfor bibliotekteknologi, Ken Chad, bibliotekkonsulent fra London
med lang fartstid fra biblioteksystembransjen, og Lars G. Svensson, svenske ved det tyske nasjonalbiblioteket som
blant annet jobber med tjenesten MelvilSearch[ii].

Tekst: Kim A. Tallerås,
Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Bok og Bibliotek (BoB): Mye av den vitale bibliotekteknologiske utviklingen
synes i dag å finne sted i "samfunn" utenfor de store
bibliotekorganisasjonene. Enkelte hevder da også at de tradisjonelle biblioteksystemenes
manglende utviklingsvilje er i ferd med å bli en seriøs klamp om foten for
bibliotekenes tilstedeværelse på nettet[iii].
Og det virker dessuten fortsatt som om det er Google som er mest effektive på
digitaliseringsfronten. Hvordan skal vi som bibliotekarer forholde oss til en
spennende samtid?

Chad: Jeg tror vi må forsøke
å se det store bildet – ta innover oss at vi tilhører et virksomhetsområde i
kraftig vekst. Ifølge Googles målsetninger bedriver de helt klart en form for
bibliotekvirksomhet, og i et slikt utvidet perspektiv er virksomheten vår etter
hvert blitt enorm. Og akkurat det skal vi glede oss over. Aldri før har det
vært enklere og raskere å etablere gode tjenester. Problemet er at mange
bibliotekarer ikke gleder seg, de oppfatter heller en slik utvidelse av
virksomhetsområdet som en trussel; at deres spesialfelt utgjør en stadig mindre
del av et større og større marked. Men det betyr likevel ikke at de fantastiske
mulighetene forsvinner. Men man må altså tørre å løfte blikket og se hvilke
muligheter som foreligger. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i hva disse
"nye" bibliotekvirksomhetene egentlig driver med, og du er inne på det når du
bruker ordet "samfunn". Tjenester som Flickr forsøker å bygge "samfunn" rundt
tjenestene sine…

Breeding: …de ønsker
seg i alle fall våre blikk og vår deltagelse ("eyeballs"). Det er det som har verdi for dem. Hver gang en
bibliotekbruker orienterer seg i deres "organisering av informasjonen i verden",
tjener de en krone et eller annet sted. Jeg tror derfor at disse selskapene og
tjenestene har deler av sin virksomhet til felles med bibliotekene, men på en
måte som de tjener penger på og som dessuten bidrar til å dra blikk og
deltagelse bort fra bibliotekene. Det ligger en stor utfordring i å utjevne
dette forholdet. Ikke det at jeg ser for meg biblioteket som en slags
alternativ førstelinjetjeneste på nettet mot generell informasjon og all
verdens kunnskap. På det området er vi allerede utkonkurrert av Google. Men vi
må finne vår rolle og nisje i dette landskapet. Hva er det som skiller oss fra
Google og andre aktører?

Chad: Jeg tror det er
en del vegring på gang. Vi vegrer oss for å ta fatt på en slik utfordring, og
ender opp med å utvikle nye biblioteksystemer eller nye bibliotekbygg. Vi gjør
det vi er noenlunde sikre på; vi vet noe om å bygge nye bibliotek og vi vet noe
om å fornye gamle biblioteksystemer. Vi forholder oss til noe som vi kjenner
til og vet hva er fra før! Hva jeg mener med vegring, er at vi på den måten
gjør ting som virker komfortabelt, heller enn å forholde oss til det vi er mer
ukomfortable med. Og det er dumt ettersom jeg tror Marshall har helt rett i at vi
har noe unikt å tilby i form av å være en annen type virksomhet. Googles
virksomhet baserer seg på en forretningsmodell, og det skiller dem fra
bibliotekene og vår eksistensberettigelse. Vi driver ikke med reklame, men baserer
vår virksomhet på noe som vi altså må tenke skikkelig over hva er! Vi
diskuterer detaljer som Dewey og MARC, og det er for all del viktig, men vi må
samtidig se det store bildet.

BoB: Ser dere det store bildet i Tyskland?

Svensson: Jeg tror situasjonen
er mer eller mindre lik alle steder, og jeg er enig i at vi har noe unikt å
tilby. For eksempel når det gjelder Google versus bibliotekene har vi kanskje
en liten fordel i form av å sitte på strukturerte data. Det gjør foreløpig ikke
Google.

Breeding: Det er jeg
enig i, men hvilken verdi har denne strukturen i forhold til den mengden av
informasjon som Google håndterer? Google utnytter allerede de MARC-dataene de
kommer over, og i tillegg sitter de på fullteksten. Det er en enorm fordel som
bibliotekene må forholde seg til: Dersom vi ikke takler fulltekstsøk mot bøkene
våre, vil Google alltid ligge et steg foran oss. Jeg tror derfor at behandling
av fulltekstdokumenter kommer til å bli det neste store også innenfor vårt
fagfelt.

Svensson: 99 prosent
av alt som publiseres i dag har allerede et digitalt utgangspunkt. Hva om
forlagene var forpliktet til å avlevere digitale versjoner sammen med fysiske
eksemplarer, da hadde vi ikke en gang trengt å skanne bøkene, og vi kunne
utnyttet fullteksten til søk!

Chad: Eller hva om
bibliotekene i større grad gikk sammen og utnyttet hverandres digitaliserte
materiale på tvers av bibliotek og landegrenser – "the crowdsourcing way"! Tenk
på potensialet som ligger i kulturarven til mindre land som Norge, i hva dere
har å dele med resten av verden. Eller på hva de mindre bibliotekene rundt
omkring i Norge har å dele på et nasjonalt nivå. Bibliotekene sitter på veldig
mye unikt materiale av denne typen. Google gjør ikke nødvendigvis det.

Breeding: Og her er
det ingen tid å kaste bort, for Google er selvsagt også interessert i dette
materialet, og de skanner gratis for å geleide enda flere brukere inn på sin
kommersielle arena.

BoB: Kanskje er et av problemene i et lite land
som Norge – og da i motsetning til USA hvor man ser alle disse små prosjektene
dukke opp her og der fordi det finnes bibliotek med ressurser til å drive en aktiv
utvikling på egenhånd – at man blir mer avhengig av de store institusjonene for
å få til noe. Det gjør nok folk litt frustrerte. KORG-dagene streifet for
eksempel innom det norske Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt, som har
fått en del kritikk for en løsning hvor man må bruke et dedikert nettsted for å
bla i dokumentene, og hvor man dermed ikke kan laste ned dokumenter som har
falt i det fri?

Chad: Digitaliseringsbegrepet
er nokså ullent, men jeg tror kritikerne her har helt rett. Å digitalisere handler
om å gjøre dokumenter digitale i
henhold til hvordan nettet fungerer i dag, det holder ikke bare å skanne og
vise dem frem. Man må gjøre dem skikkelig søkbare og opprette relevante relasjoner.

Svensson: Og gjør man
fullteksten skikkelig tilgjengelig, kunne man få brukerne til å hjelpe til med
å rette opp feil i OCR-behandlingen!

Chad: De store institusjonene
må i større grad innta rollen som aktive plattformer. De må bli
biblioteksektorens egne versjoner av Flickr og YouTube som legger til rette for
tilgjengeliggjøring og deling. Hvorfor kan ikke brukere og mindre bibliotek som
ønsker å digitalisere bøkene sine, eller legge ut bilder, bruke nasjonalbiblioteket
som plattform? Bibliotekene har hele tiden utviklet katalogiseringsplattformer,
som muliggjør gjenfinning og deling. Det kan synes som om vi et eller annet
sted på veien, i alle fall til en viss grad, har glemt den virkelige verdien og
mulighetene som ligger i disse systemene. Hvem var for eksempel den første som
kom på idéen om å bruke MARC-data til å etablere et sosialt nettsted? Det var
ikke en bibliotekar, men Tim Spalding [mannen bak LibraryThing]!

Breeding: I flere generasjoner
har vi brukt enorme ressurser på tekniske detaljer og systemer knyttet til
driften av det fysiske biblioteket. Det vi trenger nå er
informasjonsplattformer som kan ta oss et steg videre. Og det er viktig at vi
etablerer plattformer med en viss størrelse knyttet til regioner. Hvis vi
skulle holde oss med plattformer for hvert enkelt bibliotek, ville vi ikke
oppnå den effekten som kan hjelpe oss på vei.

Svennson: Ja, hvorfor
skal hvert enkelt bibliotek for eksempel lagre bibliografiske poster, og
kopiere slike fra hverandre? Det de trenger er beholdningsdata knyttet til sine
eksemplarer, og muligheten til å koble denne informasjonen mot fullstendige poster
i en sentralisert database.

BoB: Så hvor setter vi egentlig grensen for
sentralisering, hvor store enheter er formålstjenelig?

Breeding: Vel, OCLC (Online
Computer Library Center) ville si OCLC, men jeg tror modellen med én stor
global monopolist har like mange potensielle fallgruver som fordeler…

Chad: …men i dag har
vi ikke plassproblemer; man får plass til OCLC på en iPod, noe som videre
innebærer at vi kanskje kan operere med flere slik store databaser samtidig. Man
kunne tenke seg en modell som ikke kun baserte seg på region men også på
funksjon, hvor forskjellige plattformer har ulike innretninger mot ulike behov
og målgrupper; forskning, barn etc. Men, forutsetningen for at slike tjenester
kan bli gode og brukbare lokalt er uansett at dataene er åpne og tilgjengelige…

Breeding: …og det
virker ikke som om en slik åpenhet er OCLCs strategi i disse tider. Deres
forretningsmodell diskuteres i alle fall ganske heftig.

Chad: Det kan virke
som om de ikke er helt komfortable med konkurransen som kommer med den teknologiske
utviklinga. 90 prosent av inntektene deres har basert seg på en
katalogiseringstjeneste…

Breeding: …og dette
markedet blir stadig mindre blant annet fordi bibliotek forholder seg mer og
mer til digitalt innhold og deling av ressurser. Deres kjernetjeneste er så å
si på vei ut, og de må finne på noe annet å gjøre…

BoB: …og i den prosessen hegner de om det de faktisk
har kontroll over, altså katalogdataene, i en tid hvor sektoren som sådan blir
mer og mer avhengig av at disse dataene gjøres tilgjengelige?

Chad: Ja, de står
ovenfor "innovatørens dilemma"[iv], de har
ikke helt funnet ut av hvordan de skal forholde seg til det som skjer. Når jeg
jobbet med biblioteksystem tidlig på 80-tallet var programvaren så å si gratis
fordi vi tjente penger på å selge maskinvare. På grunn av utviklingen kunne man
ikke lenger ta seg like godt betalt for maskinvaren, men vi fant ut at vi
isteden kunne ta mer betalt for programvaren. I dag er det ikke like mye å
tjene på programvare, men kanskje heller på sørvis og tjenester – for eksempel
slik Liblime [selskap som selger tjenester knyttet til biblioteksystem med åpen
kildekode] gjør det.

BoB: Så dette er ikke bare et problem de store
institusjonene står ovenfor, men også de kommersielle systemleverandørene?

Breeding: Ja, også de
prøver å finne ut av hvordan de skal forholde seg til utviklingen. Vi ser for
eksempel en stor interesse for systemer med åpen kildekode og alternative
foretningsmodeller.

Chad: Vi må også
huske på menneskene som befinner seg bak disse systemene, som har utviklet dem,
og som eier og driver sine egne selskap, men som ikke nødvendigvis er styrt av
en økonomisk drivkraft. Min erfaring er at mange virkelig elsker det de holder
på med, de elsker kundene sine, og kunne holdt på med dette i tjue år til…

Breeding: …de bryr
seg, og de ser en slags vei inn i
fremtiden. Men denne veien er som oftest evolusjonær og dermed også ganske
konservativ.

Chad: Vi står foran
store utfordringer som vi må forholde oss til, og vi er nok i stor grad også
klar over hvilke utfordringer det dreier seg om. Bibliotekarer er bra mennesker
som gjør en fantastisk jobb, men noe ganger er det lett å bli frustrert når vi
som mest lever opp til myten om å være ekstremt detaljorienterte. Skal vi få
biblioteket opp og frem, må vi tenke stort, på tvers landegrenser!

[i] http://www.google.no/corporate/

[ii] Presentasjoner fra konferansen er tilgjengelige via nettsiden: http://www.hio.no/content/view/full/75571

[iii] Les for eksempel intervjuet
med John Blyberg i det svenske Bibliotekbladet med tittelen "De traditionella bibliotekssystemen är en
snara runt halsen:
http://www.biblioteksforeningen.org/bbl/bbl2008/Biblioteksbladet_nr5_2008.pdf

[iv] Her refereres det til boka "The Innovator’s Dilemma" av Clayton M.
Christensen