Prosjektpengedryss fra ABM-utvikling

Deichmanske bibliotek fikk innpå 40 prosent av
bibliotekpotten da ABM-utvikling delte ut årets prosjektmidler. Til sammen mottok
biblioteksektoren om lag 5,8 millioner kroner.

– Av Merete Lindstad, frilansjournalist 

Deichmanske bibliotek fikk innpå 40 prosent av
bibliotekpotten da ABM-utvikling delte ut årets prosjektmidler. Til sammen mottok
biblioteksektoren om lag 5,8 millioner kroner.

– Av Merete Lindstad, frilansjournalist

Pendlerbibliotek på Oslo S. Digitale fortellinger fra
Vestfold. Og merkevarebygging av bibliotek i Østfold og Aust-Agder. Det er
stikkord for noen av tiltakene som har fått prosjektstøtte for 2009 fra
ABM-utvikling.

Alt i alt kom det inn nesten 40 søknader fra
biblioteksektoren til årets fordeling. Hele ønskelista hadde en prislapp på
drøye 11 millioner. Flere enn halvparten av søkerne fikk imidlertid avslag da
prosjektmidlene på 22,3 millionene til både arkiv, bibliotek og museum ble
fordelt.

Nytt og nyttig

– Vi er opptatt av prosjekter som skaper noe nytt og som har
en nytteverdi som kan overføres til andre, forteller ABM-utviklings Tone Moseid,
når vi spør om hva som styrer valg av støtteverdige prosjekter. Som konstituert
direktør i avdeling for bibliotekutvikling har Moseid vært sentral i arbeidet
med søknadene.

– Mange prosjekter kan ha elementer av utvikling mot noe
nytt. Men det holder ikke hvis det bare er relevant for det lokale
tjenestetilbudet og er tiltak som allerede finnes andre steder.

Søknader om penger til utstyr eller til oppgaver som er del
av den ordinære driften, faller også igjennom. Private bedrifter og
næringsdrivene kan heller ikke få støtte.

Alle søknadene behandles internt i ABM-utvikling, og hvert
prosjekt vurderes av minst to saksbehandlere. Endelig beslutning blir tatt av
ledergruppen, som består av direktøren og de seks fagdirektørene.

Hele veien jaktes det etter de nyskapende og nyttige
prosjektene. Ideer, planer og aktiviteter som innebærer samarbeid på tvers av
institusjonsgrenser og sektorer får også spesiell oppmerksomhet.

Samtidig må prosjektene ligge innenfor et av ABM-utviklings
prioriterte arbeidsområder. For bibliotekene gjelder det spesielt tre områder:
læring, kunnskaps- og kulturformidling, utvikling av digitale tjenester og
nytenking innenfor organisasjons- og nettverksbygging.

Tildeling i grenseland

Den store vinneren ved årets tildeling er Deichmanske
bibliotek, som fikk 2,38 millioner. Mesteparten, 1,8 millioner, gikk til
Biblioteksvar. Det er en nasjonal referansetjeneste som besvarer henvendelser
fra publikum gjennom chat, sms og epost.

Biblioteksvar er imidlertid ikke lenger ett prosjekt, men en
etablert og innarbeidet tjeneste. Siden 2006 har ABM-utvikling og Deichman hatt
en driftsavtale for Biblioteksvar, og den fornyes hvert år.

Tone Moseid bekrefter at støtten til Biblioteksvar langt på
vei er en driftsstøtte. Og at det strider mot reglene for bruk av
prosjektmidler.

– Biblioteksvar er et viktig tiltak for at bibliotekene skal
kunne gi brukerne gode digitale tjenester, og vi har holdt tjenesten oppe i
påvente av stortingsmeldingen, som har dratt ut i tid, sier Moseid.

– Men tildelingen til Biblioteksvar er en tildeling i
grenseland. Det er en tjeneste vi holder liv i selv om prosjektperioden er
over.

Støtten til Skrivebua hos Nordland fylkesbibliotek ligger
også i dette grenselandet. I prosjektsøknaden sin gjør biblioteket det ganske
klart at man ber om midler til drift. I 2009 fikk Skrivebua en halv million.

Uønsket praksis

Moseid mener at enkelte av årets tildelinger til digitale
tjenester handler om å opprettholde viktige og i mange tilfeller nasjonale
digitale tjenester. Det er en situasjon ABM-utvikling er lite tilfreds med.

– Vi ønsker å gi klar beskjed om at vi ikke kan bruke
prosjektmidler til å støtte drift av nasjonale digitale tjenester i framtida,
forteller Moseid.

Beskjeden er allerede gitt i budsjettforslaget for 2010 som
er oversendt Kultur- og kirkedepartementet. Der påpeker ABM-utvikling at de
nasjonale digitale tjenestene ofte har problemer med "robust finansiering etter
prosjektperioden" og etterlyser "statlig delfinansiering av de mest sentrale av
disse tjenestene."

Ønsker erfaringsdatabase

Alle som mottar prosjektstøtte plikter å formidle sine
erfaringer til andre. Det kan skje ved at prosjektet ender i et produkt som er
tilgjengelig på nettet, eller med en skriftlig rapport som kan offentliggjøres.
Deltakerne i prosjektet forventes også å stille opp på kurs og seminarer for å
legge fram sine erfaringer og resultater.

ABM-utvikling har ingen fyllestgjørende oversikt over hvilken
nytteverdi andre har hatt av de mange prosjektene som er blitt støttet i årenes
løp. Moseid ønsker å få opprettet en erfaringsdatabank med alle prosjektene som
har fått støtte.

– Et første skritt på veien dit, er å legge alle søknadene
ut på nett. Det har vi fått til i år.

Etterlyser fagbibliotekene

Tross flere prosjektsøknader enn det er penger til, vil
ABM-utvikling ha flere med. Før neste søknadsfrist til høsten, er det spesielt
en gruppe som oppfordres til å hive seg på: fagbibliotekene.

Helt siden de i 2003 fikk tilgang til å søke om
prosjektmidler, har ytterst få fagbibliotek søkt om midler. Tone Moseid er
usikker på årsaken.

– En grunn kan være at universitets- og høyskolebibliotekene
arbeider med så store rammer at eventuelle midler fra ABM-u spiller en mindre
rolle, sier Moseid.

– Kanskje er det behov for mer og bedre dialog mellom
fagbibliotekene. De gode søknadene vi får inn ellers, er ofte de der det er
flere som samarbeider om et prosjekt.