Studenter ser framover – delt 2.plass

Publisert Sist oppdatert

STUDENTKONKURRANSE: Bok
og Bibliotek utlyste høsten 2008
artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter. De tre vinnerartiklene
sto på
trykk i nr 2/09. For deg som ikke har rukket å lese papirutgaven,
finner du den ene 2.plassen her. Den andre 2.plassen og 1.plassen er tidligere nettpublisert.

 

 

Fremtiden i våre
harddisker

 

I Norge i dag er
brukere nødt til fysisk å oppsøke biblioteket dersom de skal låne materiale
derifra. Men i flere land, blant annet i vårt naboland Sverige, finnes det
muligheter for å låne materiale i elektronisk format, direkte fra bibliotekets
hjemmesider. Hva er fordelene ved denne typen utlån av digitale medier, hvordan
kan ordningen fungere, og hvorfor er den ikke blitt innført i norske bibliotek
per i dag?

 

– Av Cathrine Linn Fjeldstad og Renate Kvaal. Renate og Cathrine er ferdig utdannede bibliotekarer til sommeren, og begge er veldig nysgjerrige på hvordan norske bibliotek kommer til å takle utfordringene som vil oppstå når det gjelder utlån av digitalt materiale.

 







STUDENTKONKURRANSE: Bok
og Bibliotek utlyste høsten 2008
artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter. De tre vinnerartiklene
sto på
trykk i nr 2/09. For deg som ikke har rukket å lese papirutgaven,
finner du den ene 2.plassen her. Den andre 2.plassen og 1.plassen er tidligere nettpublisert.

 

 

 

Fremtiden i våre
harddisker

 

I Norge i dag er
brukere nødt til fysisk å oppsøke biblioteket dersom de skal låne materiale
derifra. Men i flere land, blant annet i vårt naboland Sverige, finnes det
muligheter for å låne materiale i elektronisk format, direkte fra bibliotekets
hjemmesider. Hva er fordelene ved denne typen utlån av digitale medier, hvordan
kan ordningen fungere, og hvorfor er den ikke blitt innført i norske bibliotek
per i dag?

 

– Av Cathrine Linn Fjeldstad og Renate Kvaal. Renate og Cathrine er
ferdig utdannede bibliotekarer til sommeren, og begge er veldig
nysgjerrige på hvordan norske bibliotek kommer til å takle
utfordringene som vil oppstå når det gjelder utlån av digitalt
materiale.

 

Hva er fordelene ved å innføre utlån av digitale medier
over internett?

Darwin sa ikke at det er den sterkeste eller den
smarteste som overlever, men den som er mest tilpasningsdyktige. Bibliotekene
har alltid vært nødt til å innlemme nye dokumenttyper i samlingene, helt siden
den gangen leirtavler ble erstattet med papyrusruller. Det var nok også stor
skepsis da filmer og musikk ble tatt inn i samlingene.

   Men uten å
tilpasse seg nye samfunnstrender vil bibliotekene raskt miste sin aktualitet.
En bør selvsagt ikke slenge seg på enhver hype, minidiscer mistet som kjent
raskt sin popularitet, og kanskje det samme vil skje med dagens digibøker, men
digitale medier er nok kommet for å bli. Det er mange grunner til at norske
folkebibliotek bør henge med i denne utviklingen og innføre digitalt utlån over
internett.

 

Fordeler

Å tilby digitale utlån over nett, vil gjøre det lettere
å oppfylle første paragraf i loven om folkebibliotek: "Folkebibliotekene skal
ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet
gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale
gratis til disposisjon for alle som bor i landet" (Lov om folkebibliotek 1985).
Dette materialet vil være tilgjengelig også for folk som av ulike årsaker ikke
kan komme seg på biblioteket, for eksempel på grunn av bosted, fysiske handikap
eller ugunstige åpningstider. Materialet vil være tilgjengelig døgnet rundt og
fra enhver datamaskin med internettilkobling.

   Blant andre
fordeler med utlån av elektronisk materiale kan det nevnes at det frigjør mye
hylleplass i biblioteket, uten at utvalget av den grunn må bli smalere. Ut ifra
et miljøperspektiv kan ordningen være et skritt i riktig retning med tanke på
at digitale dokumenter ikke krever fysiske bærere per enhet, at emballasje er
overflødig samt at transport er unødvendig. Digitale dokumenter er heller ikke
utsatt for slitasje eller tap, noe som er positivt ut for bibliotekenes
økonomi.

 

Eksempler på
systemer

Hvordan fungerer digitalt utlån? I flere land er
systemer med digitalt utlån fra bibliotekenes hjemmesider allerede godt
utviklet. På hjemmesidene til Stockholm Stadsbibliotek kan du blant annet laste
ned e-bøker til din egen datamaskin og lytte på lydbøker via
streaming-teknologi. Andre biblioteker kan også tilby nedlasting av film og
musikk.

   Det finnes
flere ulike systemer som tilbyr systemer for utlån av digitale medier, og som
kan fungere på litt forskjellige måter. Et eksempel er amerikanske OverDrive.
Gjennom OverDrive tilbyr ca. 8500 bibliotek verden over, blant annet London
Public Library, New York Public Library og ACT Public Library i Canberra
(Australia) digitale utgaver av film, musikk, lydbøker og e-bøker gratis til
nedlasting for sine lånere. OverDrive har laget en programvare som tillater
utlån av digitale medier samtidig som den beskytter opphavsmennenes
rettigheter. De tilbyr ulike ferdigpakker som bibliotekene kan abonnere på,
eller man kan skreddersy egne samlinger fra OverDrives arkiver.

   Når systemet
tas i bruk fungerer det slik at OverDrive lager en nettside som ligner det
lokale bibliotekets biblioteks nettside. I tillegg integrerer de innloggingen
slik at lånet automastisk blir registrert i bibliotekets system, for eksempel
Bibliofil. Dette vil si at brukerne ikke vil merke noe annet enn at biblioteket
har fått utvidet tjenestene sine på nett. Det blir som om biblioteket får en
ekstra filial på verdensveven. OverDrive krever at brukerne legger inn et
program på sin PC eller Mac, dette programmet vil da holde orden på alle
brukerens lån. Etter at lånetiden er utløpt blir filen ubrukelig og man blir
påminnet om å slette den. Selv om man er bundet til dette data-programmet
trenger man ikke lese/høre boken eller se filmen på datamaskinen. Det er
innebygde funksjoner som tillater overføring til ulike mediespillere, som iPod.
Programmet hjelper også med å brenne ut filene på cd, hvis opphavsmennene har
tillatt dette (OverDrive Inc. 2008).

 

DRM og
begrensninger

Systemene er stort sett enkle å bruke, og en slipper
problemer med bøker som mistes eller ødelegges, purregebyr og lignende. En
ulempe med digitale filer kan imidlertid være at de ofte bare kan brukes på
systemer som er godkjent av en viss produsent, på grunn av at det vanligvis
benyttes DRM. DRM står for "Digital Rights Management" og er en slags elektronisk
lås på et individuelt eksemplar av et digitalt verk. Denne låsen hindrer
brukere i å kopiere filen ulovlig, den hindrer lånerne i å åpne filen etter at
lånetiden er utløpt, men låser også avspillingen av filen til et spesielt
dataprogram.

   Stockholmsbibliotekets
e-bøker kan for eksempel bare åpnes med ny versjon av Adobe, og dette
programmet er ikke tilgjengelige for MacOS 9. Lydbøkene forutsetter at brukeren
har Windows Media Player. Dersom en utelukker visse typer maskin- eller
programvare vil dette være lite brukervennlig og vil dermed ekskludere en god
del brukere.

   Å knytte filene
til en lukket standard på denne måten kan kanskje være problematisk i Norge, i
og med at dette vil føre til at filene ikke vil være tilgjengelig for alle uten
at lånerne må betale for å skaffe seg denne softwaren. Det fins imidlertid
muligheter for at systemene tar i bruk programmer som er gratis tilgjengelige
(åpne standarder) dersom en vil unngå dette problemet. Vi vil nå se på noen
eksempler på hvordan utlån av de ulike typer medier kan fungere.

 

E-bøker og
lydbøker

Stockholm stadsbibliotek er et av bibliotekene som
tilbyr lydbøker og e-bøker for nedlasting til sine lånere.

   Når det gjelder
e-bøker benytter de leverandørene Elib, som tilbyr skjønn- og faglitterære bøker
på svensk og dansk, og Ebrary, som gir tilgang til bøker på engelsk, for det
meste faglitteratur. Lånetiden er her som for en vanlig bok, og lånere kan fra
bibliotekets hjemmeside klikke seg inn på den e-boken han eller hun vil lese, skrive
inn sitt lånernummer, og laste ned boken til sin e-bokleser umiddelbart, dersom
boken er ledig. Det er også mulig å bla i noen sider av boka før en bestemmer
seg om en vil låne eller ikke.

   Når lånetiden
er ute, sørger en DRM (Digital Rights Management) for at filen blir uleselig,
og boken er klar for at andre kan låne den. En e-bok tar svært liten plass på
datamaskinen (vanligvis under 1 mb, til sammenligning vil en mp3-fil med en
sang normalt ta 3-5 mb), og den kan beskyttes mot å kunne skrives ut, slik at
uautorisert kopiering hindres. Formatet har også fordeler som at man kan
justere skriftstørrelse, slik at alle bøker også kan leses av personer som
trenger ekstra stor skrift.

   Samme
biblioteks tilbud når det gjelder utlån av lydbøker bygger på
streaming-teknologi, noe som innebærer at lydfilen strømmes ned fra nettet mens
du hører på den. Dette betyr at låneren må være tilkoblet internett mens filen
lyttes til "på direkten", og at den ikke lagres på brukerens harddisk og heller
ikke kan lastes over på en mp3-spiller. Det finnes ingen bokmerkefunksjon som
husker hvor spillingen sist ble avsluttet, så dette må brukeren notere seg selv
og finne frem til riktig avsnitt når han eller hun vil høre fortsettelsen.
Lånetiden på en lydbok er 28 dager, og låneren får tilgang til filen ved å
logge seg inn på bibliotekets nettsider med sitt lånekortnummer. Når lånetiden
er gått ut forsvinner lydboken fra lånerens brukerkonto.

 

Film

Det er foreløpig mindre utbredt å tilby filmer til
nedlasting, men Denver Public Library i USA er ett av bibliotekene som tilbyr
lånere å laste ned filmer fra sin hjemmeside gjennom OverDrive. Biblioteket har
nå et relativt stort utvalg av titler, selv om det kan være vanskelig å finne
de største suksessfilmene her. Utlånstid er vanligvis én uke, og etter dette
vil filen bli ubrukelig. Biblioteket har her, som ved fysiske filmer, et
begrenset antall kopier av hver film, men det er også en noen titler som alltid
er tilgjengelige. Er filmen du vil ha utlånt, kan du sette deg på venteliste.

 

Musikk

Mange bibliotek kan tilby lån av musikk direkte fra
sine nettsider. I Danmark har flere store bibliotek og Basepoint Media, som
representerer musikkens rettighetshavere, gått sammen for å gi brukerne gratis
tilgang til over 1 million sanger(Netmusik.dk). Netmusik.dk baserer seg helt og
holdent på DRM-beskyttet materiale, og er abonnementsbasert. Det vil si at
bibliotekene som ønsker å tilby musikknedlastning fra sine nettsider, må betale
en kontingent for å få tilgang til alle filene i samlingen. Lånere kan fra de
enkelte bibliotekenes nettider laste ned album eller enkeltspor, overføre
filene til bærbare avspillere dersom de ønsker det, og når lånetiden er løpt ut
vil filene bli ubrukelige og bør slettes.

 

Hvorfor ikke i Norge?

Norske biblioteker har i følge lånereglene i
Åndsverkloven rett til å låne ut eksemplarer av åndsverk uten å måtte betale
for det. Men disse reglene gjelder kun for fysiske eksemplarer. Ved formidling
via internett regnes det ikke som utlån i tradisjonell forstand; i slike
tilfeller foregår det faktisk en kopiering av åndsverket i stedet for en
forflytning av samme eksemplar som er tilfellet ved vanlig utlån, og dette er
ikke tillatt ved lov.

   Et annet punkt
som er problematisk er at når åndsverk spres via nettverk regnes det som en
tjeneste, og ikke som en vare. Samtidig regnes det å legge materiale ut på
internett som at det fremføres. Siden potensielle lånere til et verk som
tilhører biblioteket ikke er i en lukket, privat krets, regnes denne
fremføringen som offentlig, og er dermed heller ikke tillatt ved lov. Hvem som
faktisk har fått tilgang til verket, er ikke relevant; det er hvem som er
potensielle brukere som er viktig.

   Der hvor lover
og forskrifter ikke gir anledning til en viss type bruk av opphavsrettbeskyttet
materiale, må bruken avtales med rettighetshaverne. Biblioteksentralen er nå i
forhandlinger om avtaler for å kunne innføre utlån av digitale dokumenter også
her i landet.

 

Biblioteksentralens
Weblån

Biblioteksentralen (BS) har sammen med blant annet den
tyske biblioteksentralen utviklet et system som kan tilby utlån av e-bøker,
lydbøker, musikk og film digitalt. Løsningen kalles i Norge for BS Weblån.
Tanken er at BS selger lisenser til folkebibliotekene, som i sin tur kan låne
ut filene til sine brukere. Bibliotekene betaler da en startsum for å sette opp
systemet, og siden en viss sum i måneden for vedlikehold (Schøning 2008).

   Bibliotekene
kjøper også et visst antall lisenser per fil (dvs. per e-bok, film etc.), slik
at det, som ved utlån av fysiske bøker, vil være et begrenset antall filer
tilgjengelig om gangen. Er filen du ønsker å låne allerede i bruk, blir du
dermed pent nødt til å vente på tur. Når materialet først er lånt, er det mulig
å laste det over på en Mp3-spiller eller lignende.

   Det ser ut til
å være et ønske om denne ordningen i mange folkebiblioteker, men prosjektet er
foreløpig utsatt fordi avtaler med forlag og rettighetshavere tar tid å få i
orden. Et pilotprosjekt som omfatter Deichmanske bibliotek, Trondheim
folkebibliotek, Stavanger bibliotek og Drammensbiblioteket er imidlertid
planlagt, hvor systemet skal testes ut blant annet for å kartlegge hva som er
ønskelig av medietilbud (Schøning 2008).

   Det ser derfor
ut til at også bibliotekbrukere i Norge vil få tilbud om å låne digitale
dokumenter via internett i en ikke så altfor fjern fremtid.

 

 

 

Kilder

 

Denver Public Library. (2008). Help –
Quick Start Gudie. Lokalisert 25. september 2008 på Verdensveven:  http://downloadmedia.denverlibrary.org/3C8058EC-D5FF-4E4C-82AA-64FB367FBBFF/10/226/en/Help-QuickStartGuide.htm

 

Netmusik.dk. (u.d.). Hvad er der indeni? Lokalisert 11.
november 2008 på verdensveven: https://www.netmusik.dk/netmusik2006/aboutcontent.jsp

OverDrive
inc. (2008) OverDrive: Download audiobooks, eBooks, music and video for
Libraries, Publishers, Schools and Retailers. Lokalisert 1. desember
2008 på verdensveven: http://www.overdrive.com/software/omc/

 

Schøning, T. (2008). "Weblån". E-post til
artikkelforfatterne 25. november 2008.

 

Stockholm Stadsbibliotek. (u.d.).: Vanliga frågor och
svar. Lokalisert 21. september 2008 på verdensveven:  http://www.elib.se/library/faq.asp?lib=3

 

 

– – – – – – – –

 

 

Les 1.plassen  i artikkelkonkurransen her

 

Les den andre delte 2.plassen i konkurransen her

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS