Ytringsfrihetens bastioner

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut prosjektmidler til bibliotekene. Det
skjedde i fjor, da det ble delt ut til sammen 2,2 millioner kroner, og det vil
bli nye utlysninger i 2010. Hvorfor så opptatt av bibliotek? Vi spør Fritt Ords
direktør, Erik Rudeng.

– Tekst og foto: Odd Letnes,
redaktør

Stiftelsen Fritt Ord lyser nå ut prosjektmidler til bibliotekene. Det
skjedde i fjor, da det ble delt ut til sammen 2,2 millioner kroner, og det vil
bli nye utlysninger i 2010. Hvorfor så opptatt av bibliotek? Vi spør Fritt Ords
direktør, Erik Rudeng.

– Tekst og foto: Odd Letnes,
redaktør

– Fritt Ords formålsparagraf er
knyttet til offentlig debatt og ytringsfrihet. Det er viktig å stimulere tiltak
og virksomheter som gir grunnlag for en seriøs og faktabasert debatt. Her
kommer bibliotekene inn med sin lange tradisjon for folkeopplysning, sier
Rudeng til Bok og Bibliotek.

      Noe
som gjør et engasjement i forhold til bibliotekene mer aktuelt enn noen gang,
er at bibliotekenes folkeopplysningstradisjon har kommet i miskreditt de siste
tiårene, mener Rudeng.

      I fugleperspektiv setter han kontrastpunktet til
1930-tallet. Tiåret er sterkt preget av troen på kunnskap og opplysning. En
rekke nordmenn utdanner seg til bibliotekarer i USA og bibliotekene får en
markant posisjon i offentlig kulturliv. Her spilte bibliotekpioneren Arne
Kildal en viktig rolle, også som kulturpolitisk ideolog på et bredere plan.

      –
Fra den optimistiske starten på 30-tallet, med en topp i 50- og 60-årene,
begynte folkeopplysningsideen å falme fra 1970-tallet og utover. På ett vis
gikk biblioteket med i badevannet i denne utviklingen.

Jagland og nedgraderingen

For Rudeng skjøt nedgraderingen av
bibliotekene fart under Torbjørn Jaglands (Ap) tid som statsminister. Jagland
gjennomførte en rekke høringer, og på en av dem var Rudeng invitert til å
diskutere kulturpolitikk. Her fikk Rudeng sitt pass påskrevet, og ble nærmest
stemplet som avleggs: I dag, hvor vi alle etter hvert har hver vår PC, har vi
ikke behov for bibliotekene, mente Jagland. Det ble nærmest framsatt som et evangelium.

      –
Dette var for meg et av de klareste uttrykkene for at kulturpolitikken tok farvel
med sine idealer og røtter. Det mest urovekkende ved det er at det
ikke bare var noe Jagland alene mente. Det var en utbredt oppfatning i store
deler av det sosialdemokratiske politiske apparatet.

      –
Jeg satt på den tiden i Fritt Ords styre og hadde begynt å interessere meg for
stiftelsenes muligheter i kulturlivet. Blant annet hadde Andrew Carnegie gjort
sterkt inntrykk på meg med sin etablering av mer enn 1600 biblioteker i beste
folkeopplysningsånd i USA rundt 1900-tallet. Visjonene bak disse private
tiltakene sto i sterk kontrast til den politikken som hadde utviklet seg i
Norge 100 år senere.

      Rudeng
benekter ikke at bibliotekene har en allmenn sympati i offentligheten, men det
er likevel ikke et sexy felt for kulturpolitikerne. Heller ikke de store
mediene har tradisjonelt stått på barrikadene for bibliotekene. Men nå ser
vinden ut til å snu, til og med i Dagbladet.

«Folkeopplysningsideen begynte å
falme på 1970-tallet og utover.

På ett vis gikk biblioteket med i badevannet i
denne utviklingen.»

 Politisk engasjemen

Rudeng ser på kultur- og
bibliotekpolitikken som en av de mest opplagte oppgaver for staten. Men
dessverre har staten på mange felt sviktet.

      –
Politikerne har hatt sans for digitalisering. Det er vel og bra, men tro om ikke
bibliotekets tradisjon fort kan drukne i denne begeistringen, spør Rudeng.

      Det
finnes heldigvis mange bibliotek som viser ny vei, ikke minst i Rogaland. Og han vil gjerne trekke fram Sør-Varanger bibliotek.

      –
Her har vi en helt spesiell utfordring. Kirkenes er vår eneste by
vis a vis den russiske grensen. Det må være en spesiell nasjonal oppgave å
oppgradere hele Kirkenes til en by som det står respekt av både sosio-økonomisk
og kulturelt. (For mer om Kirkenes, se Bok og Bibliotek nr 1/09, red.anm.)

      – Hva er de store utfordringene for biblioteksektoren
framover?

      – Jeg tror det fortsatt er en stor
utfordring å skape politisk forståelse og engasjement for viktigheten av
bibliotekene. Uten den forankringen vil bibliotekene kunne bli lett bytte for
politiske vinder.

      –
Jeg tror også på gode mønsterbibliotek, som kan vise både kolleger, brukere og
politikere det beste i bibliotektradisjonen. Biblioteket må være et levende
kultursentrum. Det er en perversitet at det er kjøpesentrene og
bensinstasjonene som har blitt de foretrukne møtestedene i samfunnet.