BF og frykten for det ubetjente

Publisert Sist oppdatert

Monica Deildok i
Bibliotekarforbundet er skeptisk til ubetjente bibliotek. Jeg skjønner
ikke
helt hvorfor. Det går an å se på ubetjente bibliotek som et positivt
tillegg,
som til sammen gir brukerne et bedre og mer fleksibelt tilbud – og ikke
som en
eneste stor trussel mot et fullverdig bibliotektilbud.
(Bildet er fra det "selvbetjente biblioteket" i Them på Jylland.)

 




Monica Deildok i
Bibliotekarforbundet er skeptisk til ubetjente bibliotek. Jeg skjønner ikke
helt hvorfor. Det går an å se på ubetjente bibliotek som et positivt tillegg,
som til sammen gir brukerne et bedre og mer fleksibelt tilbud – og ikke som en
eneste stor trussel mot et fullverdig bibliotektilbud.
(Bildet er fra det selvbetjente biblioteket i Them på Jylland.)

 

Det
finnes allerede bibliotek som kan kalles ubetjente. Jeg har besøkt to av dem,
ett i Danmark og ett i Norge. Da jeg besøkte byen Them på Jylland i august
2009, fikk jeg høre en positiv historie. Der ble ikke selvbetjeningen oppfattet
som en trussel, men som et brukervennlig supplement. Selvbetjeningen kommer i
tillegg til vanlig åpningstid og har gitt byens 2000 innbyggere langt bedre
service enn tidligere. I Them har den totale åpningstiden steget fra 24 til 58
timer i uka etter at biblioteket innførte selvbetjening.

     Biblioteksjef
Karin Svendsen er helt klart positiv: "Vi ønsker å være fleksible og gi
brukerne et best mulig tilbud. I dag ser vi at mange lånere ønsker å bruke
biblioteket også utover kvelden. Det gir oss også mer tid til de brukerne som
er her på dagtid, da dagen ikke blir like oppstykket som før."

 

I Vest-Agder fant jeg en annen
variant av ubetjent bibliotek – "bibliotek i butikk". Noen er skeptiske til denne blandingen av ånd og
kommers. Det skjønner de ikke i Marnardal, her har "bibliotek i
butikk" blitt en suksess.

     Jeg må jo innrømme at
jeg var noe spent da biblioteksjef Janne Wigemyr fortalte om opplegget. Jeg så for
meg en liten krok hvor et par av butikkens reoler var tømt for supper og
hermetikk og fylt med bøker. Overraskelsen var derfor stor da vi fulgte skiltet
til biblioteket inne i butikken. Her var det ikke snakk om et par butikkhyller
med bøker, men et lite rom, en minifilial, med skjønnlitteratur, faglitteratur
og barnebøker – og selvsagt PC. På bordet lå en fersk "Lindesnes
Avis", lokalavisa for området.

     Biblioteket
i Jokerbutikken i Marnardal fungerer slik at brukerne betjener seg selv, og finner
de noe de vil låne, hjelper butikkpersonalet dem med den biten. Men en dag i uka –
og det er viktig mener Wigemyr – tilbringer en fagutdannet bibliotekar noen
timer i biblioteket og gir det profesjonell oppstramming. Det samlede utlånet i
Marnardal har gått opp som en følge av butikkbiblioteket. For brukerne gir
"filialen" i Jokerbutikken et kjærkomment bibliotektilbud, selv om det er langt
fra fullverdig.

 

Jeg forstår ikke hvor Monica
Deildok, vil med "Lederen har ordet" i Bibliotekaren 3/2010, hvor hun er
bekymret for at selvbetjening må gå ut over servicen og tilbudet. Hun kan ikke
tenke seg noe "mindre spennende enn et utbetjent bibliotek". Men hvorfor tenke
så kategorisk enten-eller? Hvorfor
ikke heller tenke både-og? Langt på
vei underkjenner hun også biblioteksjefene i Them og Marnardal sine erfaringer.

     Det
hele lukter mer laugstenkning og profesjonshegemoni enn visjonen om at
bibliotek skal drives etter det bibliotekariske aksiomet "for the benefit of
the user".

 

– Odd Letnes

 

 

 

Powered by Labrador CMS