– Det er viktig at Nasjonalbiblioteket består, selv om direktorater kommer og går

Han angrer ikke på
sitt legendariske "Ingen" og mener bibliotekmeldingen bør ignoreres. Vi
har
snakket med fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker ved Akershus
fylkesbibliotek.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Han angrer ikke på
sitt legendariske "Ingen" og mener bibliotekmeldingen bør ignoreres. Vi har
snakket med fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker ved Akershus
fylkesbibliotek.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Bok og Bibliotek
(BoB): Da Bok og Bibliotek gjorde en rundspørring blant
fylkesbiblioteksjefene i nr 1/08 om hvilke forventninger de hadde til den
stortingsmeldingen om bibliotek, som ble lagt fram i april 2009, svarte du
ganske enkelt "Ingen". Hvordan ser du på det i dag?

Torbjørn Navelsaker: Jeg
står ved det, og svarte på den måten fordi stortingsmeldinger gir ingen ting i
seg selv. De legger opp til hva departementet kan jobbe videre med hvis
stortinget gir grønt lys. Men når man har en flertallsregjering, kan samtidig
departementet gjøre som det vil. Hvis vi ser stortingsmeldingen i forhold til
dokumentet "Bibliotekreform 2014", så kan meldingen best beskrives med
uttrykket "elefanten som fødte en mus". Med det mener jeg at det ikke har
kommet noe konkret ut av den.

BoB:
Forventingene til meldingen ble kanskje vel høye? Når den kom og manglet
forpliktende utsagn og det mange hadde håpet på, tilsagn om penger, gikk det et
skuffet sukk gjennom sektoren. Hva kan man gjøre med en slik melding?

Navelsaker: I
størst mulig grad ignorere den. Så lenge en melding ikke følges av konkrete
beslutninger og penger, kan den like gjerne være et hinder for videre
utvikling. Nå har vi riktig nok sett tilløp til en beslutning, gjennom
oppsplittingen av ABM-utvikling. Jeg sier tilløp til beslutning, siden det
fortsatt er mange løse brikker som må på plass før vi kan snakke om en vellykket
organisasjonsendring.

BoB: Hele
prosessen rundt ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket handler om statens
engasjement i forhold til biblioteksektoren. Er ikke det viktig?

Navelsaker:
Statens engasjement i forhold til folkebibliotekene har alltid vært minimal.
Det viktigste for et folkebibliotek er å utvikle best mulige tjenester i
forhold til befolkningen og samtidig etablere et godt forhold til det politiske
livet i kommunen. Det er i kommunene og regionene de viktige rammene ligger.
For et fylkesbibliotek vil det handle om mye av det samme. Vi retter oss inn
mot de andre bibliotekene i fylket og fylkesadministrasjonen. Staten er i denne
sammenhengen relativt uinteressant, så lenge man ikke har lover og regler som
pålegger oss å gjøre noe.

BoB: Men
fylkesbibliotekene henger vel i en løs tråd etter den siste stortingsmeldingen,
hvor det åpnes for at de legges ned?

Navelsaker: Det
punktet i meldinga kan knyttes til departementets manglende kunnskap om
folkebibliotekene. Det er et problem at departementet ikke har nødvendig
innsikt i denne sektoren, men har – eller skulle vi si hadde – overlatt det til
et direktorat. Noe kompetanse burde de ha sikret seg selv. Hadde de visst hva
fylkesbibliotekene gjør, ville de ha sett det annerledes.

BoB: Hva burde de
ha sett?

Navelsaker: Et av
hovedproblemene er at departementet bygde på foreldet kunnskap, som lå 8-10 år
tilbake i tid.

BoB: Hvordan kan
du si det?

Navlesaker: La
meg svare med et spørsmål: Når søkte departementet sist kunnskap om hva
fylkesbibliotekene driver med? Det ligger langt tilbake i tid. Vi blir spurt om
er data som går inn i statistikken, ja. Det sier noe, men det sier ikke noe
kvalitativt om hva vi gjør.

BoB: Har noen
begynt å stille spørsmål ved eksistensen til Akershus fylkesbibliotek?

Navelsaker: Nei,
og vi har ikke vært så bekymret. Vi skal ikke være nyttige for staten. Vi skal
være nyttige for fylkeskommunen. Her føler jeg at vi er i en bedre posisjon enn
for noen år siden.

BoB: Hvis det går
slik at det samlede nasjonale ansvaret for folkebibliotekene legges til
Nasjonalbiblioteket, vil ikke det kunne forholde seg til 430 kommuner. Kan det
føre til at fylkesbibliotekene får styrket sin posisjon?

Navelsaker: Hvis
man velger å la statens satsing på bibliotekfeltet gå gjennom
Nasjonalbiblioteket, tror jeg det kan være en god løsning med et tettere samarbeid
med fylkesbiblioteket.

BoB: Var det et
godt grep i sin tid å etablere ABM-utvikling?

Navelsaker: Jeg har lurt litt på
hvordan jeg skal formulere det. For å si det rett ut: Nei, det var steika dumt.
Det idémessige grunnlaget var fullstendig feil. I "Kjelder til kunnskap og
oppleving", Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000), står det følgende: " Frå
eit brukarsynspunkt vil det ofte vera naudsynt å oppsøkja både arkiv, bibliotek
og museum for å få fullnøyande kunnskap om eit spesielt tema." Dette mener jeg
er helt feil. Når man bygger en institusjon på et feil grunnlag, har man skapt
et problem. Det ligger ingen kritikk av de ansatte i ABM-utvikling i dette.
Dette gjelder selve idégrunnlaget.

BoB: Hva kunne ha vært gjort
annerledes enn å etablere ABM-utvkling?

Navelsaker: Å
rendyrke arkiv, bibliotek og museum som egne sektorer. Det er ikke tilfeldig at
vi har hundrevis av år med tradisjon for de enkelte feltene. Det som skulle
skjøte feltene sammen, var den nye kommunikasjonsteknologien. Men man trenger
ikke å slå de sammen for å utnytte ny teknologi.

BoB: Så det er fornuftig å legge ned
direktoratet i sin nåværende form?

Navelsaker: La
meg svare slik: I et land som bare er litt større enn Hamburg, trenger vi ikke
så mange direktorater og tilsynsmyndigheter. Jeg tror det kan være en god
løsning å flytte B’en over til Nasjonalbiblioteket, men under forutsetning av at
de riktige premissene legges til grunn. Foreløpig har ikke departementet sagt
noe om premissene, det gjør meg avventende. Noe som umiddelbart kan bli en positiv
konsekvens av et slikt grep, blir at drift og utvikling knyttes sammen. Da kan
vi få en god sirkel hvor utvikling og drift går i hverandre som to sider av
samme sak.

BoB: Du frykter
ikke at Nasjonalbiblioteket ikke vil kunne se folkebibliotekene?

Navelsaker: Det
kommer an på hvordan det hele organiseres. Hittil har ikke Nasjonalbiblioteket
hatt noe ansvar for folkebibliotekene i sitt mandat. Skjønt det er ikke helt
sant. Depotbiblioteket i Mo i Rana for eksempel, har blitt en stor ressurs for
folkebibliotekene. Digitaliseringen vil også komme folkebibliotekene til gode
etter hvert. Jeg må føye til at det er gledelig at Nasjonalbiblioteket har fått
så stor politisk oppslutning de siste årene. Å satse på Nasjonalbiblioteket, er
å satse langsiktig. Det er viktig at det består selv om direktorater kommer og
går.

BoB: Mange kjenner
deg som en politisk engasjert person. Hvordan tror du man best kan påvirke
bibliotekpolitikken?

Navelsaker: Man
må gå grunnleggende politisk til verks. Meld deg inn i det partiet du stemmer
på. Når det blir snakk om å nedsette grupper som skal skrive strategiplaner og
partiprogram, kom med i dette arbeidet. Sørg for at det kommer inn noen
positive setninger om bibliotek. Da har man lagt et grunnlag det går an å bygge
videre på. Jeg tror ikke det fører fram å klage på webben, som vi ser mye av i
vår sektor.

BoB: Og da blir
politikerne frelste på bibliotek?

Navelsaker: Det
som paradoksalt nok gjør det noe vanskelig, er at bibliotekene er så populære
som de er. Mange politikere ser på kultur som et instrument for å gjøre
borgerne fornøyde. Når de nå ser at hele 74 prosent av befolkningen, ifølge
nyere målinger, er fornøyde med biblioteket sitt, ja, da føles det ikke så
påkrevd å gi mer penger til feltet. Vi burde hatt flere misfornøyde brukere og
bibliotekarer, for å spisse det. Da ville kanskje bevilgningene sittet løsere.
På den annen side, det ville ha vært en risikabel strategi å legge seg på. Det
er jo flott at folk er fornøyd med oss.