– Det handler om ledelse

– ABM-utvikling har framstått som en utydelig institusjon. Det er
ikke
mulig å balansere tre hatter på samme hode. Nasjonalbiblioteket har
derimot
stått fram som en tydelig aktør, med én hatt – og med en klar ledelse.
Dette
har nok vært avgjørende for den situasjonen vi har fått i dag.

Tekst: Odd Letnes

Foto: Erling Bergan

– ABM-utvikling har framstått som en utydelig institusjon. Det er ikke
mulig å balansere tre hatter på samme hode. Nasjonalbiblioteket har derimot
stått fram som en tydelig aktør, med én hatt – og med en klar ledelse. Dette
har nok vært avgjørende for den situasjonen vi har fått i dag.

Tekst: Odd Letnes

Foto: Erling Bergan

Kari Frodesen er ikke den som
legger papp imellom når hun har meninger og tanker hun vil ha ut, enten hun
skriver i sin faste spalte i Bibliotekaren, på nettet eller reiser seg opp på
et seminar og stiller "ubehagelige spørsmål". Eller når hun blir intervjuet av
Bok og Bibliotek.

     At
hun lenge har vært skeptisk til ABM-u, er ingen hemmelighet. Hun presiserer at
det ikke handler om personkritikk, men om at direktoratet har vært en altfor diffus
aktør.

     –
Gode og dårlige virksomheter og organisasjoner, også bibliotek og
bibliotekpolitiske aktører, handler i stor grad om god eller dårlig ledelse. Ledelse
handler om å ville noe, og å være i
stand til å formidle dette både innad og utad. ABM-u har – i hvert fall utad – vært
ledet for dårlig, sier hun og legger til:

     –
Det finnes mange gode unntak, men manglende ledelseskompetanse er biblioteksektorens
akilleshæl. Mye av ansvaret for dette ligger hos utdanningen ved Høgskolen i
Oslo. Her er ledelse og virksomhetstenkning nærmest fraværende. Opplæring i "håndverket"
er vel og bra, men skal biblioteksektoren lykkes, må den også ha gode ledere.
Og de må formes av utdanningen – som også trenger tydelig ledelse.

Hode, hjerte, mage. Frodesen mener at B’en i ABM-u var den som kom
dårligst ut av innlemmelsen i "Sægrovs treenighet". En viktig grunn er at
biblioteksektoren er svært fragmentert, både horisontalt og vertikalt, og det
er krevende å samle felles tråder. Vi har også mange strategiske aktører med
hver sin agenda og sprikende fokus.

     –
Følger du med på Biblioteknorge-lista,
kan du ikke unngå å legge merke til splittelsene. Man diskuterer og småkrangler
om all verdens ting, ofte med både hodet, hjertet og magen på en gang. Det blir
ikke enklere av at feltet – hvor alle kjenner alle – er så konsensuspreget og
helst vil være én stor, lykkelig familie. Disse mekanismene, kombinert med
presset fra endringene i samfunnet, gjør feltet til "et hus i strid med seg
selv". Alt dette ser vi nå i diskusjonen omkring ABM-u og NB. De indre spenningene
og konfliktene som har ligget latent, brøyter seg fram. Den utløsende faktoren
er en ytre fiende, NB, og mye av skytset blir derfor rettet mot dem.

     – Mange frykter at NB ikke vil se
folkebibliotekene, hva tenker du om det?

     –
La meg si det sånn: Norge er et lite land. Hvis NB mener alvor med å ta på seg ansvaret
for det nasjonale bibliotekfeltet, vil de være i stand til å se
folkebibliotekene – helt ut i den enkelte kommune. Hva de så vil med folkebibliotekene, er neste
spørsmål. Men dette handler om vilje og jeg kan ikke si det ofte nok – det
handler om ledelse. Jeg tror det er bra at ansvaret nå samles under én instans.
Vi trenger bare ett bibliotekvesen i dette
landet, og nå får vi i hvert fall én adressat
å forholde oss til. Så får vi ta det derfra.

Dårlig relasjonsbygging. –
Hvordan forklarer du skepsisen til NB som har kommet til uttrykk nå i vinter?

     –
Skepsisen til NB er ikke ny, og den har mange årsaker. NB har en sterk leder
med en klar agenda hun har klart å få gjennomslag for. Alle ser at NB har fått
til spennende ting, og det er ikke tilfeldig at de ble budsjettvinnere, også i
2010. Men NB har sviktet på et uhyre viktig punkt, nemlig å bygge relasjoner
til sine allierte i biblioteksektoren. NB kjører sitt eget løp og holder
kortene unødvendig tett til brystet, og oppfattes nok som ganske arrogante.
Slikt skaper ikke tillit, sier Frodesen.

     – Hvilke konsekvenser har det fått?

     –
Det har skapt usikkerhet i det øvrige bibliotekfeltet. Man lurer på hva som egentlig
foregår på nasjonalt plan, hvordan beslutningene tas og hva som venter oss. Dette
skaper en ubehagelig følelse av at "noen har snakket sammen".

     – Hva må NB gjøre for å skape tillit i
bibliotekfeltet?

     Dersom
NB skal lykkes som leder av norsk biblioteksektor, er første bud åpenhet,
redelighet og en god dialog med omverdenen. NB har åpenbart gode kanaler inn
mot sentralforvaltningen, men de har en stor jobb å gjøre den andre veien – ut
mot sine "allierte" i felten. Stikkordene er respekt og samarbeid.

Lære av næringslivet. Frodesen vender stadig tilbake til
kjepphester som ledelse, organisasjonsutvikling og virksomhetsplanlegging. Hun har
blant annet bakgrunn fra ledelse i næringslivet, noe som er en viktig ballast.

     –
Biblioteksektoren skal ikke bli som næringslivet, men vi kan lære mye av deres metodikk.
Tydelige mål, gode strategier og markedsforståelse, og ikke minst evnen til å
prioritere, er viktige grep for å "levere varene".

     – Og alt dette skal NB nå sørge for?

     –
Ja og nei. Staten må være tydelige på hva de ønsker med norsk bibliotekvesen. Suksess
for bibliotekene handler ikke om hvor mange sider NB digitaliserer. Vi må – i
fellesskap – utvikle bibliotekenes rolle ut fra hvilke samfunnsoppgaver vi skal
være med på å løse, på kort og lang sikt.

Utvikling i bibliotekene. Frodesen er samtidig klar på at det er i
praksis, ute i bibliotekene, at utvikling skjer. Gode bibliotek må skapes der brukerne
er.

     – Da må 
NB ha penger å dele ut?

     –
Det vil være en naturlig del av oppgaven, ja. Men jeg tror det er feil å starte
med rop etter penger. Erfaring viser nesten entydig at de som vil noe og gjør noe, får oppmerksomhet – og økte midler, sier Kari Frodesen og
avslutter:

     –
NB får en stor oppgave, men de enkelte bibliotekene må også gjøre en jobb på
hjemmebane. Til det trengs gode bibliotekledere!