For alle(?)

Publisert Sist oppdatert

Universell utforming: Er nettstedet ditt for alle? Hvem er
alle? Betyr alle virkelig ALLE?

 

Av Gerd Berget, Høgskolen i Oslo, avd JBI,
Hege Finnset Eidseter, Deichmanske bibliotek, Torshov filial og David
Massey,
Høgskolen i Oslo, avd JBI




Universell utforming: Er nettstedet ditt for alle? Hvem er alle? Betyr alle virkelig ALLE?

 

Av Gerd Berget, Høgskolen i Oslo, avd JBI,
Hege Finnset Eidseter, Deichmanske bibliotek, Torshov filial og David Massey,
Høgskolen i Oslo, avd JBI

 

"Folkebibliotekene skal ha til oppgave å
fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom
informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis
til disposisjon for alle som bor i landet." Dette er den første setningen i bibliotekloven
fra 1986. Fire år senere utviklet den engelske forskeren Tim Berners-Lee et
informasjonssystem som skulle endre den moderne verden. Berners-Lee sa om sin
oppfinnelse:

    "Webens styrke er at den er universell. Tilgjengelighet for alle
er essensielt, uavhengig av funksjonshemming."

    Folkebibliotek
og web deler altså prinsippet om tilgang for alle. Men hvem er alle? Betyr alle
virkelig ALLE?

 

Webhverdagen

I løpet av 20 år har weben
blitt viktigere og viktigere i hverdagen vår. Vi bruker den til nettbank,
bestilling av billetter, til å finne offentlig informasjon og holde kontakt med
familie og venner. Vi kjøper varer, leser aviser og ser på tv. Bibliotekene har
også mange webtjenester – vi kan søke i baser, reservere og fornye bøker, lese
e-tidsskrifter og e-bøker, chatte med en bibliotekar osv. Weben gir oss tilgang
til utallige tjenester som gjør at vi sparer tid og penger, og gir oss mulighet
til å delta aktivt i samfunnet.

    Weben
har med andre ord blitt en viktig del av hverdagen for "alle". Tenk å være
utelukket fra mye av dette! Det er hverdagen for mange, både synshemmede,
hørselshemmede, bevegelseshemmede, dyslektikere, eldre osv., som ofte
ekskluderes fordi websidene ikke er tilgjengelige. Hva med ditt biblioteks
webtjenester – er dere tilgjengelige for alle?

    Hvorfor utelukkes mange? Hvorfor er så
mange utelukket fra weben når den i utgangspunktet har som styrke at den er
universell?  Mange websider inneholder
viktig informasjon i form av bilder, logoer, animasjoner eller lyd uten
tekstlige alternativer. Andre har uleselige skrifttyper, alt for liten skrift
eller dårlige kontraster mellom skriften og bakgrunnen. Et annet problem er ikoner
som er små og vanskelige å treffe med musepekeren, uregjerlige nedtrekksmenyer
og skjemaer med tidsbegrensning for utfylling. Dette er ting som gjør sidene
utilgjengelige for noen og lite brukervennlige for de fleste.

 

Tilgjengelige websider – hva er det?

Websider
er tilgjengelige når de kan brukes av alle. World Wide Web Consortium (som også
har utviklet standarder for koding av websider) har utviklet egne
retningslinjer kalt Web Content Accessibility Guidelines, som inneholder en
rekke krav som må være tilfredsstilt for at en webside er tilgjengelig. Disse
er koblet til beskrivelser og eksempler, og er enkle å følge. (Disse brukes
også av norske myndigheter på norge.no for å evaluere tilgjengeligheten på
offentlige websider.) Noen av punktene som påvirker en websides tilgjengelighet
mest vil ikke påvirke utseendet i noen grad, men vil ekskludere mange om de
ikke følges (se "Tre enkle skritt til tilgjengelige websider).

    Visste du at Google er både blind og døv? Visste
du at tilgjengelige sider gir langt høyere rangering i søkemotorene? Søkemotoren
kan ikke se bilder eller filmklipp, høre lydklipp osv. Den kan indeksere tekst,
resten trenger den hjelp til. Fordi søkemotoren ikke har direkte tilgang til
multimedieinnhold må den få hjelp til å tolke innholdet gjennom tekstlige
alternativer. Disse er ofte de samme som gjør innholdet tilgjengelig for
synshemmede og hørselshemmede.  For
bildene blir det for eksempel den alternative teksten. Tilgjengelige websider
gagner med andre ord også biblioteket selv, som blir mer synlig i trefflistene.

 

Vanlige myter

En vanlig feiloppfatning er
at sidene blir kjedelige og triste hvis de skal være tilgjengelige. Design og
farger er i utgangspunktet ikke noe problem hvis man har fulgt webstandardene
for tilgjengelighet. Her er det kontrastene mellom for eksempel bakgrunnsfarge
og skrift som er relevant.  Andre tror
det blir dyrere å lage tilgjengelige sider, det er heldigvis også feil. Med
enkle midler kan vi lage webtjenester slik at alle kan få lik tilgang. Det
krever heller ikke stor teknologisk kompetanse.

    Status i biblioteksektoren. Hvor skal
biblioteket begynne for å sjekke om bibliotekets websider kan brukes av alle? I
2008 kom ABM-skrift #50, "På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren", et
viktig dokument for alle som har ansvar for eller arbeider med webtjenester i
biblioteksektoren. I rapporten gjennomgikk man et utvalg websider for å se om
de var tilgjengelige for alle. Konklusjonen var at websidene i sektoren har et
godt stykke igjen til tilgjengelighet, og at mange av manglene kan rettes opp med
beskjeden ressursbruk.

 

Lovpålagt tilgjengelighet

I USA har
tilgjengelige websider vært lovpålagt gjennom lovparagrafen Section 508 siden
1998. Man har jobbet med tilsvarende paragrafer i EU og Norge. Det kommer snart
en ny forskrift til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som mest
sannsynlig vil omfatte krav om at offentlige websider skal være tilgjengelige.  Det er antydet at den vil tre i kraft allerede
i juli 2011.

    Mange gode grunner til tilgjengelige
websider! Det er ofte lite som skal til for å gjøre en webside tilgjengelig,
det krever ikke stor teknologisk kompetanse og er ikke kostbart. Det er viktig
for å sikre informasjonstilgang og gjøre det mulig for alle å delta. Gevinstene
med tilgjengelige websider gir også mer brukervennlige sider for alle og en
bedre plassering i søkemotorenes trefflister. I tillegg vil det være i tråd med
signalene fra myndighetene om en strengere lovgivning på feltet.

 

Kilder:

norge.no sine kriterier for tilgjengelighet:

http://kvalitet.difi.no/category/kriteriesett1

Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren:

http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift-50

Web Content Accessibility Guidelines:

http://www.w3.org/TR/WCAG20/

 

– – – –

 

Tre enkle skritt til mer tilgjengelige
websider

 

Overskrifter

Dette punktet dreier seg om
struktur. Når man lager en webside finnes det et eget element for overskrifter,
kalt h (for heading) fulgt av et tall som sier noe om hvilket nivå overskriften
skal være på. h1 vil være den første overskriften, h2 er et underkapittel av h1
osv. Styrken med disse elementene er at man enkelt kan få et inntrykk av sidens
struktur dersom de er brukt hierarkisk riktig. Synshemmede som møter en lang
tekst vil kunne trekke ut alle overskriftelementene i en egen overskriftliste,
og får dermed enkelt oversikt og navigasjonsmuligheter på websiden uten å måtte
jobbe seg gjennom hele teksten. Overskriftene kan stiles som man vil, med tanke
på skriftstørrelse, -type, -farge osv., og de vil dermed ikke påvirke sidenes
utseende. Det er en vanlig misforståelse at man f.eks. begynner rett på h2,
fordi man synes teksten blir for stor med h1. At man har en gjennomtenkt og
oversiktlig struktur på en stor webside vil også øke brukervennligheten for
alle brukere. Det kan også være til hjelp for søkemotoren som indekserer siden.

 

Alternativ tekst til bilder og annen
grafikk

Til bilder og annen grafikk er det mulig å gjøre innholdet
tilgjengelig for dem som ikke kan se innholdet i et attributt kalt "alt" (for alternate).  Enkelt forklart er dette et felt som gjør det
mulig å lage et tekstlig alternativ til multimedieinnhold. Her beskriver man
kort hva for eksempel et bilde viser, slik at illustrasjonen vil være
forståelig også for dem som ikke kan se den. Det er viktig at beskrivelsen gir
samme informasjon som bildet, særlig dersom det henvises til illustrasjonen i
teksten eller den er en viktig del av innholdet. På dette området syndes det
ofte ved at det legges inn helt andre opplysninger i feltet, for eksempel hvem
som har opphavsrett eller er fotograf. I mange tilfeller droppes dessverre hele
attributtet. Den alternative teksten vil vises på skjermen, leses opp eller
gjøres om til punktskrift avhengig av hva slags hjelpemidler brukeren benytter.

 

Klikk her!

Lenketekstene er den klikkbare
teksten som fører oss videre til en annen side. Denne bør gi mening også når
den tas ut av konteksten, noe de dessverre ofte ikke gjør. For enklere å
navigere på websider, bruker synshemmede og dyslektikere gjerne funksjoner som
samler alle lenkene fra en side i en egen lenkeliste (se bildet). Da kommer man
ikke særlig langt med en liste bestående av utallige "klikk her", "her" og "les
mer". Noen søkemotorer anser lenkene for å være av det viktigste innholdet på
en webside når de indekserer. Derfor vil det også ha betydning for dem hva som
står i den klikkbare teksten.

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS