Hva forskes det på?
Hva
forskes det
på i bibliotek- og informasjonsvitenskap for tida? Kan forskningen bidra
til å
utvikle og overskride praksisfeltets repertoar? Det er jo det som er
alle
profesjonsvitenskapers mål og eksistensberettigelse. Den beste måten å
finne ut
noe om dette på, er å se på hva som publiseres i de vitenskapelige
tidsskriftene. Også i vårt fag er tidsskriftene den viktigste
publiseringskanalen.
Av
professor
Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI
Hva forskes det
på i bibliotek- og informasjonsvitenskap for tida? Kan forskningen bidra til å
utvikle og overskride praksisfeltets repertoar? Det er jo det som er alle
profesjonsvitenskapers mål og eksistensberettigelse. Den beste måten å finne ut
noe om dette på, er å se på hva som publiseres i de vitenskapelige
tidsskriftene. Også i vårt fag er tidsskriftene den viktigste
publiseringskanalen.
Av professor
Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI
Library and
Information Science Research som utgis av Elsevier er et av tidsskriftene i
elitedivisjonen på det bibliotek- og informasjonsvitenskapelige feltet. Samtidig
er det sannsynligvis blant de tidsskriftene som dekker bibliotek- og
informasjonsvitenskapen bredest.
I 2009-årgangen kan vi finne artikler som
spenner fra automatisk klassifikasjon til analyse av ulike meningsnivå i
bildebøker for barn. Derfor kan et studium av LISR gi et bilde av hva
forskningen på feltet totalt sett er opptatt av. Jeg har gått igjennom
artiklene fra 2009-årgangen i tillegg til de to numrene fra 2010 som er
tilgjengelig.
For meg er det interessant å se at det som er temaet for min egen
forskning for tida – prosjektet PLACE som utforsker folkebiblioteket som
møteplass og produsent av sosial kapital – plasserer seg inn i en forskning som
åpenbart er i støtet. I nummer 2 for 2010 er dette temaet for en artikkel av
den kanadiske forskeren Catherine Johnson. Hun har gjennomført en survey blant
brukere av tre filialer i en amerikansk by omtrent på størrelse med Oslo og
benyttet de vanlige målene for sosial kapital: Kan man stort sett stole på
andre mennesker, har man tillit til de offentlige institusjonene? Har man
tillit på tvers av kultur, etnisitet og religion? Tallene for bibliotekbrukerne
sammenligner hun med en undersøkelse blant alle innbyggere i byen. De tre
filialene ligger i bydeler som skiller seg fra hverandre med hensyn til
sosioøkonomisk status og multikulturalisme.
Hun finner at det ser ut til å være
sammenhenger mellom bibliotekbruk og sosial kapital. En markant høyere andel av
bibliotekbrukerne har for eksempel engasjert seg i lokalsamfunnsaktiviteter
sammenlignet med innbyggerne i den aktuelle byen som helhet og en mindre andel
av bibliotekbrukerne mener man ikke kan være forsiktig nok når man møter
fremmede sammenlignet med tilsvarende tall for befolkningen som helhet.
Bibliotekbrukerne har også markant høyere tillit til naboene sine enn
befolkningen som helhet. Men de har langt høyere mistillit til politiet. Her er
det resultatene fra den fattigste bydelen med 84 prosent afroamerikanere og lav
medianinntekt som slår ut. Bibliotekets potensial med hensyn til å bygge sosial
kapital, er i vår tid kan hende den viktigste av alle folkebibliotekets roller,
sier Johnson.
I nummeret før – nr. 1 for 2010 presenterer for øvrig våre
hjemlige PLACE-forskere Svanhild Aabø, undertegnede og Andreas Vårheim sin
forskning om samme tema med empiri fra Holmlia, Sagene og Røa i Oslo. Det er
interessant å stille disse to opp mot hverandre. Hovedtendensen er den samme.
Men folkebibliotekinteresserte kan finne mer mat i de aktuelle numrene av LISR. I
aprilnummeret i 2009 finner man to artikler av forskere fra Florida State
University som begge bruker geografiske informasjonssystemer (GIS) til å forske
på folkebibliotek. Christie M. Koontz ser på effekten av biblioteknedleggelser
med utgangspunkt i at et biblioteks faktiske virkekrets utgjøres av en sirkel
rundt biblioteket med en diameter på drøyt tre kilometer. Hennes forskning har
jeg presentert i denne spalten tidligere. Hun kan anslå ganske nøyaktig hvor
mange som har mistet bibliotektilbudet sitt på denne måten. Det hjelper ikke om
det erstattes av et større og flottere dersom det ikke er innenfor denne
faktiske virkekretsen.
Hennes kollega fra samme universitet har brukt samme metodiske
tilnærming – GIS – til en nitid kartlegging av hvordan brukerne faktisk
orienterer og beveger seg i et folkebibliotek fra de kommer inn til de går ut.
Kan man ved hjelp av et GIS identifisere bevegelsesmønstre som brukes spesielt
hyppig og kan metoden og kunnskapen brukes av bibliotekarer i planlegging?
Åpenbart viktig forskning av praktisk nytte for bibliotekarer når det fysiske
grensesnittet som biblioteket representerer skal planlegges og forbedres.
Informasjonsadferd er et annet hovedtema blant artiklene jeg har sett på. Den finske
forskeren Reijo Savolainen sammenligner Elfrida Chatmans begrep små verdener
med Karen Fishers begrep om informasjonsbanker. Chatmans Small Worlds representerer
et informasjonsmiljø der menneskene har liten kontakt utover det umiddelbare
sosiale miljøet de lever i, for eksempel et nabolag.
Fokuset er på hverdagsinformasjon. Fishers
begrep informasjonsbanker er ikke en metafor hentet fra finansnæringen men fra
fiskerinæringen. Hun ser på hvordan arenaer en oppsøker med andre formål enn å
finne informasjon – en frisørsalong eller en fotklinikk for eldre for å ta to
av hennes eksempler – kan fungere som banker der en kan fiske informasjon en
trenger i dagliglivet. Hverdagslivsinformasjon står i altså fokus i begge
tilnærmingene, men mens Chatman er opptatt av arenaer med tette bånd og sterke
normer der medlemmene tilbringer hele sin tid, er informasjonsbankene til
Fisher arenaer en går ut og inn av og hvor båndene er svake. Mens GIS-forskerne
fra Florida er svært praktiske og anvendte, er Savolainens bidrag mer
grunnforskning. Det er for øvrig imponerende å se hvor godt representere finske
forskere er i dette høyt rangerte tidsskriftet. I de seks numrene jeg har sett
på i forbindelse med denne artikkelen, er det tre artikler av finske bibliotek
og informasjonsvitenskapelige forskere. Vi finner finske forskere også i de
andre topptidsskriftene og vi finner dem der år etter år.
I det aller siste nummeret av LISR
presenterer Karen Fisher selv sitt siste prosjekt der hun ser på hvordan
sosiale nettverkstjenester på mobiltelefon kan fungere som informasjonsbanker. Karen
Fisher har studert brukere av tjenesten Slam. Men i 2009-årgangen av LISR kan
vi også sette oss inn i hva som særmerker eldres informasjonsbehov og hvordan
eldre ter seg for å få fatt i informasjonen de trenger – det har Kirsty
Williamson og Terryl Asia fra Australia studert og vi kan fordype oss i hvordan
forskere fra ulike fagdisipliner bruker tidsskrifter på ulik måter. Og vi kan
sette oss inn i hva som særpreger informasjonsadferden til eldre mennesker og
til barn i 5. og 6. klasse i grunnskolen.
Bibliotek 2.0 er et tredje tema som flere av artiklene er opptatt av. Noa
Aharony fra Israel har for eksempel analysert 30 bibliotek- og
informasjonsfaglige blogger. De er ikke bare uformelle arenaer for personlig
posering, men inneholder betydelige mengder oppdatert faglig informasjon,
konkluderer han.
Samme forfatter har også sett på hva som
karakteriserer de bibliotekarene som er aktive Web 2.0-brukere, mens Besiki
Stvilia, Abdullah Al-Faraj og Yong Jeong Yi fra Florida State University
sammenligner arabiske, engelske og koreanske wikipediasamfunn. Er det ulike
måter å evaluere kvalitet på i disse ulike samfunnene, spør de. Svaret trekker
i retning av ja.
Og hvilke kompetansebehov har bibliotekarer
stilt overfor alt dette nye? Det er temaet for tre artikler. Lili Luo har for
eksempel sett på hvordan trening for dem som skal dyktiggjøre seg til å arbeide
med chattetjenester bør organiseres. Det framstår som et paradoks at de som
skal læres opp til å formidle kunnskap og informasjon via nettet så entydig
svarer at lærer og student i opplæringssituasjonen bør møtes ansikt til ansikt.
De ønsker ikke opplæring via det nettet de skal formidle kunnskap og
informasjon gjennom. Tror de ikke på det, siden de selv ikke ønsker å benytte
seg av det?
Litteratursosiologisk forskning er det mindre
av. Men den forekommer. Truer
andre media lesing? Det hevder en rapport publisert av en amerikansk
institusjon som heter National Endowment for the Arts. Andelen amerikanere som oppgir å ha lest en
bok, siste år sank fra 61 til 57 prosent fra 1992 til 2002., i følge rapporten.
Hva tenker bibliotekarer om dette? Yunfel Du fra University of North Texas har
gjennomført en Delphi-studie blant en gruppe bibliotekfaglige eksperter fra
praksisfelt og utdanning. Deres konklusjon er noe mer optimistisk enn den NEA
kom fram til og artikkelen retter også grunnleggende metodekritiske spørsmål
til NEA-artikkelen.
Det er mye næring å hente her, ikke bare for forskere men også for praksisfeltet. Og leser man artikler fra LISR vet man at det er kvalitetssikret forskning.
