Vi og fastlegene – nytt fra forskningsfronten

Så er det
fastslått nok en gang: folkebibliotekene er den tjenesten folk flest er
mest
fornøyd med. I følge en undersøkelse utført av Direktoratet for
forvaltning og
IKT. Men vi deler førsteplassen med fastlegene. Bronsen går til
Vinmonopolet og
den intetsigende fjerdeplassen inntar sykehusene.

Så er det
fastslått nok en gang: folkebibliotekene er den tjenesten folk flest er mest
fornøyd med. I følge en undersøkelse utført av Direktoratet for forvaltning og
IKT. Men vi deler førsteplassen med fastlegene. Bronsen går til Vinmonopolet og
den intetsigende fjerdeplassen inntar sykehusene.

      Resultatene gir grunn til grubling, dvs
forskning. Det som er helt opplagt, er at her er det sammenhenger som ikke kommer
fram av rekkefølgen alene. For det første har resultatene relevans til professor
Ragnar Audunsons egen motivasjon for et besøk på bibliotekene. På Bok og
Bibliotek-veven fredag 13.november 2009 skrev han at det er helg og nå " har jeg
som mange andre tenkt å hygge meg med god mat, god vin og en god bok". At dette
skulle gi utslag for Vinmonopolet så raskt er utrolig, og det viser hvor stor
leserkrets Bok og Bibliotek har!

      På den annen side er det slik at dersom
bibliotek og sprit blir koplet for ofte, får man bruk for både fastlegen og
sykehusene, normalt i nevnte rekkefølge. Hvis diagnosene fortrinnvis dreier seg
om leverproblemer og overvekt, bør professorens idyllisering av hvilke sosiale sammenhenger
bibliotek skal settes inn i, dempes. Jeg antar at det ligger an til en
medarbeidersamtale med dekanen.

      For det andre kan det være andre
sammenhenger. Jeg går også til fastlegen. Og på biblioteket. Og her er det
likheter. "Så var det blodtrykket da", sier legen når jeg kommer inn. Målingene
er allerede levert ute hos søster, og ligger klar på PC-en hans. Så sier han
ingenting på en laaang stund, men stirrer på skjermen, og utstøter kanskje et
illevarslende "oi". Så blir det stille igjen, mens han håndterer de to (!) printerne.
I mellomtiden prater jeg litt ut i tomme luften om symptomer som kommer og går.
Så skriver han febrilsk på PC-en, og ut kommer ny timeavtale, resept og
utskrift av resultatene. På venteværelset har jeg hørt at legen min er populær.
Han er i alle fall veldig flink med PC-en.

      På biblioteket går jeg når jeg må ha hjelp
til å komme videre med et eller annet problem jeg ikke finner ut av. For så
vidt parallelt med behovet for å oppsøke fastlegen.  "Søk selv" står det på en stor plakat ved
siden av noen nedslitte PC-er. Det har jeg allerede gjort – jeg er jo ikke helt
bortreist. Jeg henvender meg til bibliotekaren bak skranken, og har knapt
formulert min første vaklende beskrivelse av hva jeg gjerne skulle hatt tak i,
før vedkommende snur seg mot PC-en, hamrer løs på tastaturet, og stirrer inn i
skjermen.

      Lenge.

      Det blir jo en del treff av å søke på
Google eller hva det nå er de søker i. Jeg får en utskrift og beskjed om å se
om det er noe interessant der.  Det ville
overraske, jeg har søkt selv i ukevis. Resepten har jeg allerede i lomma. Der
står det: Husk cognac. Neste gang slår vi fastlegene.

– Sekken Leif