Krysset profesjonsgrenser og fikk leseglade barn

Tett samarbeid mellom bibliotekarer og lærere har ført til økt leseglede blant skolebarn i Drammen. – Elevene har gått gjennom en radikal utvikling, fastslår professor Joron Pihl, initiativtaker til det det banebrytende samarbeidet på tvers av profesjoner. (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

Av Merete Lindstad, frilansjournalist

Tett samarbeid mellom bibliotekarer og lærere har ført til økt leseglede blant skolebarn i Drammen. – Elevene har gått gjennom en radikal utvikling, fastslår professor Joron Pihl, initiativtaker til det det banebrytende samarbeidet på tvers av profesjoner. (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

Av Merete Lindstad, frilansjournalist

Sørg for rikelig med interessante og spennende bøker lett tilgjengelig i klasserommet. Sett av tid hver morgen der elevene kan “bade i bøker” og lese det de har lyst til. Pluss på med jevnlig bruk av skolebibliotekets og folkebibliotekets ressurser i undervisningen. Og sist, men ikke minst: Arbeid tett sammen med bibliotekarene.

Dette er sentrale ingredienser i oppskriften som kan gjøre elever i grunnskolen til glupske lesehester og ivrige bibliotekbrukere, viser forskningsprosjektet “Multiplisitet, myndiggjøring og medborgerskap – Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena”.

Prosjektet ble satt i gang av lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo (HiO) i 2007 og er et samarbeid med lærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud, Drammensbiblioteket og to grunnskoler i Drammen.

Ny kunnskap

Målet med forskningsprosjektet som pågår ut 2011, er å finne ut hvordan lærere kan utvikle elevers lese- og skrivekompetanse gjennom utvidet bruk av skjønn- og faglitteratur i undervisningen og bruk av biblioteket som læringsarena i samarbeid med bibliotekarer.

— Internasjonalt har biblioteks- og informasjonsvitenskapen forsket mye på skolebibliotekarenes arbeid og folkebibliotekarenes litteraturformidling overfor barn og unge, påpeker professor Joron Pihl ved lærerutdanningen ved HiO.

Innen utdanningsvitenskapen er det derimot forsket lite på biblioteket som læringsarena.

— Et viktig mål med dette forskningsprosjektet er derfor å bidra til å utvikle ny kunnskap innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet.

Åtte av ti bruker biblioteket

Deltakerne i Multiplisitet-prosjektet kommer fra ulike yrker og omfatter lærere, folkebibliotekarer, forskere, rektorer og biblioteksjef. Resultatene av samarbeidet på tvers av profesjonsgrensene er oppløftende.

Ved den ene skolen, som har en høy andel flerspråklige elever, rapporterer 95 prosent av barna i prosjektklassene at de er glad i å lese. Fire av ti leser daglig av ren lyst, og 85 prosent bruker folkebiblioteket en eller flere ganger i uka.

I løpet av det første prosjektåret, skoleåret 2008/2009, hadde leseiveren en bratt oppadstigende kurve blant barna. Da Joron Pihl og kollegene registrerte hvor mye elevene hadde lest i løpet av høsten 2008, kom de fram til 326 bøker til sammen i de tre prosjektklassene på skolen med mange flerspråklige barn. Et halvt år senere sjekket de på nytt. Da viste det seg at klassene hadde lest 1326 bøker – på norsk – i løpet av våren 2009.

– Fra høsten 2008 til våren 2009 økte omfanget av elevenes lesning med 307 prosent, forteller en fornøyd Joron Pihl.

Radikale forandringer

Innpå fire av ti grunnskoler setter av maksimum to timer personalressurser ukentlig til arbeid i skolebiblioteket. Det viser en kartlegging fra 2007. Den slår fast at bare fem prosent av grunnskolene har skolebibliotekansvarlig ansatt på heltid.

En av skolene i Multiplisitet-prosjektet var blant de mange landet rundt med ubemannet skolebibliotek. Skolen hadde en person som jobbet på biblioteket fem timer i uken, først og fremst med å holde orden. Vedkommende var ikke bibliotekar eller pedagog, og lærerne benyttet biblioteket bare sporadisk. Skolen hadde ikke noe systematisk samarbeid med folkebibliotekfilialen rett ved skolen.

Da skoleledelsen så de positive resultatene hos elevene i prosjektklassene, valgte rektoren å omprioritere skolens ressurser radikalt for å styrke bibliotektilbudet. En skolebibliotekar ble ansatt i halv stilling. Et halvt år senere ble stillingen utvidet til 100 prosent. Så ble skolebiblioteket stengt i to måneder for oppussing og fornying av hele bokstammen.

Senvinteren 2010, drøye halvannet år etter at prosjektet var satt ut i livet, var det tidligere ubemannende skolebiblioteket blitt til et levende bibliotek.

Etterlyser bibliotekarutdanningen

HiOs samarbeidsprosjekt har høstet mye lovord fra så vel involverte som utenforstående. “Flott med slike prosjekter på tvers av profesjoner og institusjoner”, skrev Kari Frodesen i en kommentar da prosjektet ble omtalt på HiO-veven i februar 2011.

Frodesen er bibliotekar ved læringssenteret på HiO. Da hun leste om Multiplisitet-prosjektet, hoppet hun i stolen av glede. Men landet hardt idet hun oppdaget at bibliotekarutdanningen ikke var med som deltaker.

— Jeg har i mange år undret meg over hvorfor lærerutdanningen og bibliotekarutdanningen ved HiO ikke samarbeider, sier Kari Frodesen. – Her hadde man et helt konkret prosjekt, og da hadde det vært fullt mulig for bibliotekarutdanningen å si: Så spennende! Kan ikke vi få være med for å lære?  

Frodesen mener et løpende samarbeid mellom de to utdanningene vil gagne begge parter. – Lærere kan skjønne hvordan de kan nyttiggjøre seg biblioteket, og bibliotekarer kan bli oppmerksomme på hvilken rolle de kan spille innenfor skolen.

Kommuniserer godt

Ledelsen ved bibliotekarutdanningen stiller seg noe uforstående til kritikken om at de ikke er med i Multiplisitet-prosjektet.

— Vi er med ettersom jeg helt siden starten har sittet i prosjektgruppa, sier professor Ragnar Audunson ved bibliotekarutdanningen. – Det innebærer at vi er orientert om det som skjer, kommuniserer faglig om funn og konklusjoner og kan gi våre perspektiver på resultatene som kommer fram.

Audunson ser det som udelt positivt at lærerutdanningen forsker på biblioteket uten at bibliotekfolket har en hånd med på rattet.

– Biblioteket må forholde seg til skole og utdanning, og det er klart at vi er mye mer oppmerksomme på skolen som en arena der biblioteket kan spille en rolle, enn vice versa, sier Audunson. – At andre profesjonsutdanninger blir oppmerksomme på biblioteket og begynner å forske på det, er jo noe vi bare skal være glade for.

Joron Pihl er klar på hvorfor det ikke har vært aktuelt å invitere bibliotekarutdanningen med som deltaker i prosjektet.

— Målet med arbeidet er å utvikle den utdanningsvitenskaplige forskningen på dette feltet. Det er det behov for, sier Pihl. – Biblioteksektoren har alltid ønsket kontakt med skolen. Men lærernes respons og tanker om hvordan de kan bruke bibliotekene varierer. Derfor har det vært viktig at initiativet til dette prosjektet kom fra skolesektoren.

Samarbeid i støpeskjeen

I arbeidet med Multiplisitet-prosjektet har forskerne ved lærerutdanningen på HiO sett tydeligere enn før behovet for et tettere samarbeid med bibliotekarutdanningen, og mellom forskere innen de to områdene.

Dialogen er allerede i gang om hvordan et slikt samarbeid kan være i framtiden.

— Hvis vi tenker visjonært, kan vi for eksempel se for oss en felles modul i bachelorutdanningen for lærerstudenter og bibliotekarstudenter. Den kan ta for seg hvilken rolle biblioteket kan spille i læringsprosessen og hvordan bibliotekarkompetansen og lærerkompetansen kan befrukte hverandre, sier Ragnar Audunson.

Mer avgrensede samarbeidsformer kan være utveksling av forelesere og felles oppgaver. – Jeg kunne godt tenke meg felles bacheloroppgaver eller masteroppgaver, der vi bevisst prøver å koble de to profesjonsutdanningene.

Joron Pihl ser også for seg felles undervisning, gjerne en felles modul for studentgruppene. Hun mener samarbeid under profesjonsutdanningen kan ha stor betydning når studentene går ut i jobb.

– Hvis studentene får lære av og om hverandres spesialkompetanse i profesjonsutdanningen, øker sannsynligheten for at de erfarer verdien av å samarbeide. Da vil de også lettere kunne samarbeide når de kommer ut i yrkeslivet.

– – – –

Bachelor i skolebibliotek

Høsten 2011 starter Universitetet i Agder et bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap. Målgruppa er blant annet lærere og lærerstudenter.

Universitetet i Agder (UiA) har i flere år tilbudt studier i skolebibliotekkunnskap, og i 2008 fikk UiA ansvar for Program for skolebibliotekutvikling, et statlig program som pågår fram til 2013.

Det nye bachelortilbudet bygger videre på de allerede eksisterende modulene; Skolebibliotekkunnskap 1 – Innføring i bibliotekfaglige emner, 2 – Barne- og ungdomslitteratur og 3 – Informasjonskompetanse og leseutvikling.

– I tillegg til vil bachelorprogrammet inneholde Ex.phil., Ex.fac. og 70 studiepoeng fra andre fag og emner. Studentene vil ha stor valgfrihet med hensyn til fag og fagkombinasjoner, forklarer universitetslektor Siri Ingvaldsen, fagansvarlig for deler av den nye bacheloren. Hun er også faglig leder for Program for skolebibliotekutvikling.

Den nye fordypningsenheten på 90 studiepoeng i skolebibliotekkunnskap tilbys som deltidsstudier med nettbasert undervisning.

Valgfag på HiO

Mens Agder satser sterkt på skolebibliotekkunnskap, vies faget liten oppmerksomhet ved bibliotekarutdanningen ved HiO. Det eneste obligatoriske er faget “Bibliotek og læring” på 5 studiepoeng. I tredje studieår kan studentene ta ”Biblioteket som læringsarena: Skolebibliotek” som valgfag. Men interessen varierer. I år er faget kansellert fordi det var for få søkere.

— 90 prosent av det som skjer i et skolebibliotek, skjer i alle bibliotek, sier dekan Øivind Frisvold. — En skolebibliotekar er en allmennpraktiker, og på HiO har vi en utdanning som er generell og som dekker bredden i det du gjør i alle bibliotek.

Konkurranse

Da UiA bygde opp skolebibliotekstudiene sine på 1990-tallet, skjedde det i samarbeid med fagmiljøet ved HiO. Bachelorprogrammet har de utviklet alene, uten noe systematisk samarbeid med bibliotekarutdanningen i Oslo.

— Innebærer det en konkurranse mellom HiO og UiA, og mellom studentene som kommer fra de to utdanningene?

— Det tror jeg ikke, og vi er ikke negative til UiA-utdanningen. Det er et enormt behov for skolebibliotek og skolebibliotekarer, sier Øivind Frisvold. – All utdanning er konkurranse, og i skolebibliotekene på den videregående skolen er våre studenter absolutt attraktive og konkurransedyktige.