Nervøs og offensiv
Han blir nervøs av Oslo kommunes somling med Nye Deichman, men sitter ikke på gjerdet og venter. Medieoppslag og kampanjer skal få fart på bibliotek-Norge.
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Bok og Bibliotek: Det er nå et år siden du tiltrådte som leder i NBF. Hva er du særlig fornøyd med i den perioden?
Svein Arne Tinnesand: Det er for tidlig etter et år å si at nå er jeg fornøyd. Men NBF har jobbet mer bevisst enn tidligere i forhold til media. De medierapportene vi tar ut, viser at vi i økende grad er til stede i allmenne aviser og andre medier. Bak det ligger en bevisst strategi som handler om at bibliotekdebatten ikke skal foregå internt, men i forhold til resten av samfunnet.
Bok og Bibliotek: Så dette har vært prioritert fra din side?
Tinnesand: Ja. En viktig erfaring fra tiden på Stortinget forteller at medieoppslag er med på sette den politiske dagsordenen. Derfor er det viktig å være synlig i media.
Bok og Bibliotek: Du sa i et intervju i Bok og Bibliotek nr 3/2010 at du ville prioritere å komme i bedre dialog med Kommunenes sentralforbund (KS). Hva har skjedd på det området?
Tinnesand: Vi har hatt god kontakt og planla i høst en felles strategikonferanse. Men av ulike grunner er den nå utsatt. NBF holder fast ved at det er i kommunene, som er bibliotekenes eiere, at de viktigste utfordringene ligger. Vi legger derfor stor vekt på dialog med kommunene og er nå i gang med en kampanje rettet mot kommunestyrene i forkant av valget til høsten.
Bok og Bibliotek: Hva slags kampanje er det?
Tinnesand: Det er en blanding av en opplysnings- og motivasjonskampanje, hvor vi viser hvor viktig det er for kommunene og satse på bibliotek. Ved skolestart i fjor hadde vi et tilsvarende framstøt mot skolene og skolebibliotekene i hele landet.
Bok og Bibliotek: Når det gjelder tilstedeværelse på lokalplanet ble NBF utfordret i Bok og Bibliotek nr 1/2011. Her skriver Gunhild Gjevjon: ”Jeg vil reise spørsmålet om en mer flat, mindre sentralstyrt organisasjonsform vil være mer tjenlig for NBF enn den nåværende hierarkiske organiseringen? Det vil være en form som gjør det lettere å engasjere seg, heve stemmen, mer attraktivt å bli medlem.” Er dere for topptunge og sentrale?
Tinnesand: Det er en betimelig problemstilling. Slik NBF er organisert i dag er vi topptunge. For NBF og meg som leder, er det viktig å jobbe sammen med lokallagene for å få til lokale aksjoner. Jeg forstår den implisitte kritikken som ligger i Gjevjons forslag, men jeg er ikke sikker på at løsningen hennes er riktig. Jeg vil ta initiativ til en diskusjon om dette i NBF.
Bok og Bibliotek: Frykter du at et større innslag av blå kommunestyrer vil kunne påvirke den kommunale bibliotekpolitikken negativt?
Tinnesand: Nei…
Bok og Bibliotek: …neivel?
Tinnesand: Det er ekstremt liten uenighet om bibliotekpolitikken mellom de norske partiene. Det er ekstremt liten kontrovers om bibliotekpolitikken. Det meste innen bibliotekpolitikken har handlet om mye eller lite penger til bibliotekene. Derfor tror og håper jeg at en kampanje som synliggjør bibliotekenes rolle i lokalsamfunnet kan gjøre at lokalpolitikeren ser at de sitter på en juvel i kommunen sin.
Bok og Bibliotek: Så du frykter ikke at den svenske debatten om privatisering av bibliotekene kommer til Norge?
Tinnesand: Nei…
Bok og Bibliotek: …overhodet ikke?
Tinnesand: Da må noen først vise oss at det er fornuftig. Jeg synes ikke det høres ut som en lur idé å gjøre bibliotekene om til en slags entreprenørskap etter svensk modell. Biblioteket som forankret i det kommunale demokratiet, svekkes av organisasjonsmodeller som bryter med det kommunale styringssystemet.
Bok og Bibliotek: En debatt som har seilt opp de siste årene, er ønsket om å bygge kulturelle signalbygg. Trenger vi signalbibliotek eller mindre bibliotek der folk bor?
Tinnesand: I mange kommuner går det kulturdebatter om signalbygg og kultursignaler, og da er det viktig at bibliotekene er på banen. Men vi ser også at mange slike planer blir for store og at prosjektene faller sammen. Det viktigste er uansett at biblioteket er til stede i folks hverdag når de trenger det. Biblioteket er ikke en festival eller noe først og fremst er til for turister, men et permanent tilbud til befolkningen.
Bok og Bibliotek: Debatten er høyaktuell i Oslo, hvor det planlegges et gedigent bibliotek ved siden av operaen i Bjørvika. Hva mener du om dette?
Tinnesand: Oslo trenger definitivt et nytt hovedbibliotek. Jeg tror Bjørvika er en god plassering, området er en del av Norges største trafikknutepunkt. Det vil bli boliger i Bjørvika og biblioteket vil være i gangavstand for store deler av beboerne i Oslo Øst. Faktum er at en rekke av bydelsbibliotekene i Oslo i dag, fungerer slik som Hovedbiblioteket pleier å gjøre. Hovedbiblioteket på Hammersborg fungerer også som et bydelsbibliotek. Etter 25 år utsettelse er det nå på høy tid at vi får et nytt Hovedbibliotek i hovedstaden.
Bok og Bibliotek: Den 25 årige tautrekkingen saken har bak seg, borger ikke for fortgang?
Tinnesand: Det gjør meg nervøs, ja. Jeg blir ikke beroliget før ordføreren har vært i Bjørvika og satt spaden i jorda. Det er heldigvis ikke politisk uenighet om at det nye biblioteket skal ligge i Bjørvika. Uenigheten er knyttet til Munch-museet, om museet skal flyttes eller forbli på Tøyen. Så kan man selvsagt spørre om et Munch-museum på Tøyen vil svekke Hovedbibliotekets posisjon i Bjørvika.
Bok og Bibliotek: Du har tidligere ønsket litteraturhusene velkommen. Nå foreligger det konkrete planer om litteraturhus i snart et dusin byer. Du er fortsatt positiv?
Tinnesand: Ja…
Bok og Bibliotek: …ingen betenkeligheter?
Tinnesand: Nei. Men det er viktig at bibliotekene er på banen i forhold til litteraturhusene. Disse diskusjonene må tas lokalt.
Bok og Bibliotek: Litteraturhusene har en profil og et innhold som kan virke forlokkende på en del politikere. De vil kunne tenke at dette er framtida, dette må vi satse på. Dette kan føre til reduksjon i kommunale bevilgninger til bibliotekene. Bør ikke NBF gå ut på bibliotekenes side i denne saken?
Tinnesand: Det gjør vi jo! Det ville vært dårlig offentlig ressursbruk om litteraturhusene tapper ressurser fra bibliotekene. Når det gjelder NBFs strategi, kunne vi selvsagt ha gått ut og tatt avstand fra litteraturhusene. Men det ville vært et dårlig utsagn. I stedet velger vi de å vise fram de gode eksemplene og de gode grunnene til å satse på bibliotek. Samtidig oppfordrer vi: Dersom debatten om litteraturhus kommer opp, da bør bibliotekene være med.
Bok og Bibliotek: Dette har klare paralleller til den festivalkulturen vi har sett vokse fram de siste årene. Enhver kommune skal ha sin kulturfestival, penger som helt klart kunne vært brukt til bibliotekformål. Du vil ikke gå så sterkt ut at du rett og slett oppfordrer kommunene til å ta avstand fra denne typen eventskultur?
Tinnesand: Det har jeg gjort i flere avisartikler den siste tiden. Her påpeker jeg at ikke alle deler av kulturfeltet har fått like stor andel i økningen de siste årene. I den grad vi kan snakke om tapere på de interne kommunale prioriteringslistene, er det folkebibliotekene. Deres andel av det kommunale kulturbudsjettet er redusert fra 20 til 16 prosent fra 2001 til 2008. Vinneren er sekkeposten «andre kulturformål». Alt annet – med unntak av bibliotekdriften – framstår som stabilt og uendret. Støtte til festivaler og andre større kulturarrangement er ofte «andre kulturformål». Satsingen på festivaler, større kulturarrangement og liknende har altså gått på bekostning av folkebibliotekene. NBFs klare standpunkt her blir da: Ønsker kommunene å satse på varige og stabile tjenester innenfor kultur og kunnskap, er det ingen ting som egner seg bedre enn folkebiblioteket!
Bok og Bibliotek: Hva er de største bibliotekskuffelsene i det statsbudsjettet vi fikk for 2011?
Tinnesand: Det er vanskelig å se et samlet grep om et bibliotekløft i statsbudsjettet. Beløpene til bibliotekutvikling var heller ikke på noen måte imponerende.
Bok og Bibliotek: Og lyspunktene?
Tinnesand: Med det nye mandatet til Nasjonalbiblioteket og de siste bevilgningene til utviklingsprosjekter, begynner vi å se at det går i riktig retning. Beløpene kunne selvsagt vært mye større, men jeg er av den oppfatning at et lite skritt i riktig retning, tross alt går i riktig retning.
Bok og Bibliotek: Så du savner ikke ABM-utvikling?
Tinnesand: Nei…
Bok og Bibliotek: …hvorfor ikke?
Tinnesand: ABM-utvikling var en konstruksjon som sprikte i mange retninger og var vanskelig for bibliotekene å forholde seg til. Jeg tror vi har fått en god struktur for å møte framtidige utfordringer for bibliotekene i Norge.
