E-boka: Bråkmaker på filttøfler

Utålmodigheten er stor, men det er også usikkerheten. Endelig kommer utlån av e-bøker ordentlig i gang ved norske biblioteker.

Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

Utålmodigheten er stor, men det er også usikkerheten. Endelig kommer utlån av e-bøker ordentlig i gang ved norske biblioteker.

Av Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

E-bøker er for økonomer et skoleeksempel på disruptiv innovasjon — en teknologisk nyskaping som radikalt endrer betingelsene for en bransje. Til nå har en skeptisk norsk bokbransje klart å gjøre alle forventninger om revolusjonære tilstander til skamme. Den norskspråklige e-boka har snarere tasset diskret inn på filttøfler. Men nå begynner markedet så vidt å røre på seg. Flere forlag gir ut e-utgaver parallelt med de nye titlene trykket på døde trær, og da er det vel på tide at boklesere også får låne de digitale bøkene på biblioteket. Eller?

Bok og Biblioteks spørreundersøkelse blant norske biblioteksjefer og forlag sender, med mindre forbehold, en klar melding: Nær åtte av ti biblioteksjefer mener biblioteker og forlag må enes om en løsning for utlån av e-bøker og satse nå. Syv av ti forlagsledere istemmer (se sidesak med fakta om undersøkelsen). Bibliotekarene i større kommuner er mer utålmodige etter å komme i gang enn de små.

Vi har lagt undersøkelsen under lupen og drøftet resultatene med involverte parter som forlagsfolk, forfattere, bibliotekfagfolk. Helhetsinntrykket er at selv om e-lån vil bli innført på flere biblioteker i år, ligger uløste utfordringer og potensielle konflikter på lur. E-boka kan stadig bli en akkurat så vanskelig bråkmaker som man må vente av en disruptiv innovasjon.

Modellforsøk

Biblioteksentralens løsning for e-lån må være en av bokbransjens grundigst forhåndsvarslede nyheter. BS Weblån har stått klar siden 2008, og er basert på en tysk løsning som har vært i drift i flere år (se Bok og Bibliotek nr. 4, 2010). Ryfylkebiblioteket, et samarbeid mellom seks folkebiblioteker i regionen, skal være først ut. (Vi har i denne artikkelen hovedsakelig tatt utgangspunkt i de nye prosjektene som skal på skinner i 2012, og har derfor ikke gått inn på ”Drammensprosjektet” som har vart noen år og som allerede har vært bredt omtalt i en rekke medier medier. Red.anm.) Den opprinnelige starten 1. mars måtte utsettes til juni av tekniske årsaker, men avtalene er gjort. BS vil også selge e-bøker til løsningen, og har begynt å inngå avtaler med forlag. Gyldendal er først ut, og etter hvert vil så godt som alle forlag selge sine titler til bibliotekene, regner bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle i BS med. For ordens skyld: Den tekniske løsningen og innholdet er skilt — bibliotekene kan også velge en annen leverandør av selve e-bøkene enn BS.

Den tyske løsningen imiterer utlån av papirbøker. Biblioteket kjøper inn «eksemplarer» av e-bøker i form av lisenser. Én lisens, ett utlån. Brukeren laster ned e-boka til sin pc, lesebrett eller annen duppeditt. Når alle «eksemplarene» er lånt ut, må låneren vente. E-bøkene er utstyrt med en DRM-løsning fra Adobe. Når lånetiden er omme, kan ikke lenger filen åpnes.

Denne modellen er også den som flest biblioteksjefer i undersøkelsen, 43 prosent, mener er best egnet. Men det var god spredning på de alternative modellene. 28 prosent foretrakk modellen som i flere år er brukt i Sverige, der det ikke er noen begrensning på antall samtidige utlån. Så mange som 17 prosent anså streaming av e-bøker etter modell av Spotify som best egnet.

Usikkerhet

Usikkerheten rundt modeller overrasker ikke fylkesbiblioteksjef Vidar Lund i Rogaland.

— Er det noe som kjennetegner dette feltet med digitalisering, så er det at det utvikler seg hele tiden. En må før eller siden hoppe på og ikke bare vente på den ideelle løsningen. Det blir litt sånn som sekretæren til Hercule Poirot som prøver å lage den perfekte arkivløsningen og aldri kommer i mål, sier Lund.

Nok en indikasjon på usikkerhet er at drøyt halvparten av biblioteksjefene sier seg enig i en påstand om at man bør vente med e-lån til en levedyktig teknisk og økonomisk løsning har etablert seg – noe som synes å motsi ønsket om å komme hurtig i gang. De mindre bibliotekene er mest avventende.

Modeller for e-lån har lenge vært ivrig diskutert blant bibliotekfagfolk. En vanlig innvending mot den eksemplarbaserte modellen er at den skaper en kunstig knapphet. De fleste lånere vet at det teknisk sett ikke er noe i veien for at alle kan låne et «eksemplar» samtidig. Dette vil lånerne reagere negativt på, lyder kritikernes hypotese.

— Der etterlyser jeg tall. De fleste utlånssystemer for e-bøker i bibliotek, for eksempel i USA, har slike begrensninger, og jeg vet ikke om det er veldig stor kundemisnøye. Ellers er det faktisk sånn at biblioteket generelt har slike begrensninger. Jeg er ikke overbevist om at folk som er vant til å stå i kø for å lese en bestselger ikke vil tolerere at de må stå i kø bare fordi det er for et nettbrett, sier forfatter Eirik Newth.

Treårige prøveavtaler

I avtalen BS har inngått med forlag har en løpetid på tre år for lisensene (eksemplarene) vært som en rød klut for mange i bibliotekmiljøene, som frykter at bibliotekene må kjøpe e-bøkene om igjen når de tre årene er gått. Både Vevle i BS og Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset mener dette har kommet feil ut. Avtalene som nå inngås er treårige prøveavtaler, framholder begge.

— Intensjonen med det er ikke å si at bøkene må kjøpes om igjen om tre år. Intensjonen er å si at dette må vi teste og finne ut av, sier Buset.

Vevle regner det som sikkert at lisensene vil vare lenger enn tre år — for voksenlitteratur betydelig lenger.

Lisensregimet vil bli fleksibelt, tror flere – som stabsdirektør Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket. For de nyeste bøkene vil det muligens være fornuftig å operere med en eksemplarmodell fordi etterspørsel og salgspotensial tilsier det, mener han. En flere år gammel diktsamling kan ha en annen lisens knyttet til seg.

— Hvis det er sånn at plutselig vil åtte personer i en lesesirkel låne en åtte år gammel diktsamling samtidig, så vil ikke det bryte ned økonomien i bibliotekene. Jeg ser for meg at i framtiden kommer en til å operere med ulike modeller alt etter type bøker og hvor gamle de er, sier Tinnesand.

Undergravende eller stimulerende?

Norge har som regel vært tidlig ute med å ta i bruk digitale verktøy, men e-bøker er et unntak. Hovedgrunnen er forlagenes nøling med å gi ut sine titler i digital form, men det begynner å løsne litt nå. Ved utgangen av februar var det meldt inn 2244 titler i Den norske Bokdatabasen, som distribuerer e-bøker til e-bokhandler. Siden i høst har de store forlagene i større grad begynt å utgi e-bøker parallelt med første utgave av den innbundne papirutgaven, forteller markedskonsulent Mona Nummedal i Bokdatabasen.

Fortsatt henger det noe angst igjen i forlagsmiljøer for at utlån av e-bøker kan undergrave salget. I undersøkelsen sier 63 prosent av forlagene at dette argumentet mot e-lån har noe for seg. Bare 5 prosent av biblioteksjefene deler denne bekymringen.

En av respondentene fra forlagssiden utdyper sitt syn slik: «Å låne en e-bok og å kjøpe en e-bok er relativt likt, sett fra leserens forbrukeropplevelse. E-bøker skal ikke vises fram eller samles på. For meg som leser (men som jobber i forlag), kan jeg nesten ikke se noen poeng i å kjøpe en ny e-bok dersom jeg kan få den samme e-boka «når jeg vil og hvor jeg vil» gjennom en bibliotektjeneste. Jeg ville sluttet å bli en e-bokkjøper, dersom e-boklånetjenesten var like god.»

Hvordan man ser på dette avgjørende spørsmålet avhenger helt av modellen for utlån, mener Buset.

— I mitt hode er det helt innlysende at hvis det er køfritt gratis utlån på bibliotekene, da kan du legge ned forlagene med en gang, sier han.

Med BS Weblåns eksemplarbaserte modell som «simulerer papirbokverdenen» med omtrent samme lånevolum og kø på biblioteket, stiller det seg helt annerledes. Denne modellen vil kunne ha en positiv effekt på e-bok-salget, mener Buset.

Skepsis, ikke frykt

Forlagenes skepsis bør altså ikke forveksles med en unyansert frykt for e-lån. Daglig leder Håkon Harket i Forlaget Press påpeker at mer lesning ofte gir mer salg.

— Erfaringen med solgte bøker gjennom bokhandel er at de virkelig selger mye på det tidspunktet hvor mange har lest dem. Ut fra en sånn logikk vil aktiv bibliotekbruk også kunne stimulere til et stort mersalg, sier Harket.

En følge av disruptiv innovasjon er at eksisterende strukturer brytes opp og makt flyttes, skriver Espen Andersen, forsker ved Handelshøyskolen BI og en sterk kritiker av den norske bokbransjens håndtering av e-bøker. For dem som står midt oppe i forsøket med utlån av e-bøker, som Kjartan Vevle, er utfordringen å forsøke å bevare dagens balanse mellom aktørene.

— Siktemålet er å komme fram til en avtale som gjør at forlagene og forfatterne får betalt omtrent som de gjør i dag, og bibliotekene betaler omtrent som for en fysisk bok. Hvis ikke den balansen er der, har bransjen et problem. Hvem skal da betale kostnadene ved å produsere dette, spør Vevle.

Forandring blir det likevel uansett, siden e-bøker foreløpig ser ut til å koste 15-30 prosent mindre enn papirbøker.

Fylkesportaler

BS er i ferd med å inngå avtaler med flere aktører. Som i Ryfylke er mønsteret at folkebiblioteker slår seg sammen i konsortier som forhandler om en felles løsning. Nærmest en avtale er kommuner i Troms. I Aust- og Vest-Agder planlegger fylkesbibliotekene å stå for etablering og drift av en løsning som kommer alle folkebibliotek og bibliotek på videregående skoler til gode.

— Vi er i gang med å forberede sak i hver våre fylkeskommuner for å få bevilget midler til et treårig prøveprosjekt fra 2013. Vi tenker oss at fylkeskommunen må gå inn og betale etablering og drift, og at vi fyller i innhold i en oppstartsperiode, før innkjøp av media fases over på bibliotekene, sier fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen i Aust-Agder.

Fylkesbibliotekene i Agder tar sikte på en felles portal for alle bibliotekene i regionen. Der skal lånerne i fylkene få tilgang til det samlede e-bok-tilbudet som legges inn. Ifølge Vidar Lund i Rogaland arbeides det med fylkesportaler flere steder. En modell kan bli at kommuner inviteres til å betale en egenandel per innbygger for å bli med i en felles portal.

Nasjonalt ansvar?

Dermed ser e-lån ut til å forsere administrativ innovasjon i biblioteksektoren. Man kunne tenke seg at samordningen like godt flyttes helt opp på nasjonalt plan. En av respondentene fra bibliotek-siden i undersøkelsen var helt klar på dette: «Dersom et tilbud noen gang har SKREKET etter en nasjonal løsning i NBs regi, er det dette».

Men her øyner mange andre biblioteksjefer en fare for sentralisering. I undersøkelsen sa over halvparten seg helt eller delvis uenig i denne påstanden: «Det enkelte bibliotek bør ikke låne ut e-bøker – det bør sentraliseres til en nasjonal enhet (f.eks. under Nasjonalbiblioteket)».

— Jeg skjønner på et vis skepsisen mot det, fordi en slik modell bryter så mye med de vante forretningsmodellene og med bibliotekenes sjølråderett, sier Tinnesand i Nasjonalbiblioteket. En nasjonal modell er fullt mulig, men utviklingen må skje i samspill med biblioteker og forlag, legger han til.

E-lån kan på sikt føre til kostnadsbesparelser, men innføringen vil koste penger. Hvor skal midlene komme fra? I spørreundersøkelsen fikk biblioteksjefene et «snilt» svaralternativ om en tenkt ny statlig støtteordning. 78 prosent valgte disse hypotetiske gratispengene, mens 19 prosent var realister – andre tilbud må reduseres for at bibliotekene skal kunne gi et godt e-bok-tilbud. Bare 3 prosent var villig til å ofre gratisprinsippet og innføre brukerbetaling for e-lån.

Prioriteringer og ressurser

Utgiftene til innkjøp av e-bøker må ses som vanlige medieinnkjøp for bibliotekene, akkurat som papirbøkene, mente de vi snakket med. Det kan føre til omdisponeringer.

— Kanskje biblioteket må prioritere annerledes. Sølvberget i Stavanger har ca 40 eksemplarer av Jo Nesbøs «Gjenferd». Kanskje de etter hvert heller vil ha 20 på papir og 20 e-bøker, sier Vidar Lund.

Foreløpig må en klare seg med de støtteordningene som finnes, først og fremst innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. I en prøveordning, foreløpig bare for 2012, kjøper Kulturrådet inn 30 av de 1000 eksemplarene av en ny bok i e-utgave. Flere av Bok og Biblioteks kilder mener ordningen kan komme til å endres på sikt.

— Hvis prøveprosjektet viser seg å fungere for alle parter, så vil en kunne utvide det. Hvis en for eksempel sier at det blir 7-800 eksemplarer på papir og resten e-bøker, da er staten ganske kraftig inne allerede, sier Lund.

E-bøker kan «forstyrre» bransjeharmonien på flere måter enn ved å endre forretningsmodeller og støtteordninger. Hva om en høyere andel e-bøker i bibliotekene reduserer behovet for bibliotekarer fordi det blir mindre administrasjon? Ikke overraskende var det ikke flere enn 13 prosent av bibliotekarene som sa seg enig i denne påstanden, mens 68 prosent var uenig. Forlagsfolkene bedømte det annerledes: Her sa 38 prosent seg helt eller delvis enig i en slik rasjonaliseringshypotese. For ordens skyld: En stor andel i begge grupper svarte «verken enig eller uenig» og avsto slik fra å spekulere.

Uutnyttede muligheter

Teknologi, organisering og finansiering kommer en ikke utenom, men hva vil bibliotekene så tilby det e-lesende menneske? Siden de ikke kan gi lånerne fri tilgang på bestselgerne i e-utgave, må bibliotekene finne seg en nisje, skrev forfatter Morten Harry Olsen i dette tidsskriftet (nr. 5, 2011). Den burde være «det helt uselgelige, det som nesten ingen vil ha, men mange ville ha godt av», fortsatte han provokativt.

Har bibliotekene vært for fantasiløse i sin e-bok-tenkning? Kunne de ha formulert et klart konsept for formidling av e-litteratur for å sluse leserne mot klassikere og kvalitet? Det var beskjeden begeistring for denne ideen blant våre kilder, særlig blant biblioteksjefene. Samtlige la vekt på bibliotekene må være aktuelle. Men nettopp formidlingsprofilen vil stille bibliotekene overfor en stor utfordring, mener Kjartan Vevle i BS. Med e-bøker vil lånerne bruke biblioteket hjemmefra, om det så er via pc, lesebrett eller mobil.

— Det vil bli helt tragisk hvis bibliotekene vil bruke den lille plassen de har på en hjemmeside til markedsføre bestselgerne istedenfor bredden. Her tror jeg bibliotekene har en stor mulighet. Hvis de får det til, blir bibliotekene en viktigere part i litteratur- og kunnskapsformidlingen i Norge. Hvis ikke, hvorfor skal du da ha bibliotek hvis du får kjøpt det samme billig i nettbokhandler, spør Vevle.

Eirik Newth ser uutnyttede muligheter for bibliotekene i formidling av klassikere som har falt i det fri. Når verket ikke lenger er vernet av opphavsretten, opphører behovet for å lage en kunstig lånerkø. Newth har et konkret forslag.

— I dette fryktelig lite utviklede norske e-bok-markedet er det fortsatt mulig å gjøre noen grep som vekker oppsikt. Det dukker opp sånne muligheter nå fortløpende. For eksempel er det i 2019 70 år siden Sigrid Undset døde. Planleggingen bør begynne nå, med innscanning, digitalisering og tilrettelegging så det faktisk blir pene bøker. I stor grad handler dette om viljen til å gripe det an, sier han. Og minner om at Knut Hamsuns bøker passerer 70-årsgrensen i 2022.

Det er en skandale at Norge ikke har en gratis klassikerbokhylle, slik man har på engelsk takket være Prosjekt Gutenberg, mener Newth.

— Hver eneste betydningsfulle engelskspråklige forfatter som er «gått ut på dato» er tilgjengelig for hvem som helst, når som helst, hvor som helst. Det har vi ikke i Norge. Jeg synes bibliotekene har vært altfor dårlige til å pushe dette, for det ville vært i deres interesse.

E-lån – jobb nr. 1?

Overgangen til e-bøker berører eksistensielle spørsmål for bibliotekene. Da er det ikke så rart at undersøkelsen ved siden av stort engasjement også formidler en porsjon usikkerhet. For eksempel mener nesten halvparten av biblioteksjefene at bibliotekene mangler kompetanse på e-bøker (blant de minste bibliotekene sier hele seks av ti dette).

E-bok-debatten inngår i den større samtalen om bibliotekenes framtid. Samtidig foregår den på den tradisjonelle hjemmebanen – utlån. Fortsatt er biblioteksjefene ganske så sikre på at utlån av bøker og andre media vil være den viktigste aktiviteten i framtidens bibliotek. Bok og Bibliotek stilte det samme spørsmålet i en undersøkelse om litteraturhus i fjor, og resultatet ble helt likt denne gang – utlån rangeres klart foran de andre alternativene «undervisnings- og læringsarena» og «kulturelle arrangementer». Forlagene som svarte på det samme spørsmålet er enda klarere i sin dom om at utlån er bibliotekenes jobb nr. 1.

Desto større grunn til å få utlån av e-bøker til å fungere, altså.

***

Om undersøkelsen

Undersøkelsen var nettbasert og ble gjennomført i februar 2012 blant bibliotek- og forlagssjefer. Spørreskjema ble sendt til biblioteksjefene i 429 kommuner og 19 fylker. 186 besvarte undersøkelsen. Videre ble skjema sendt til 89 forlagssjefer (medlemmer i Forleggerforeningen). 21 forlagssjefer svarte. Flere resultater er publisert på Bok og Biblioteks nettsider.

***

Meldinger om e-bøker

Utvalgte kommentarer hentet fra undersøkelsen blant biblioteks- og forlagssjefer.

• Det finnes ingen gode motargumenter mot å spre litteratur! Bakstreversk!

• En form for kompensering til forfatter/forlegger må utformes, men antagelig på et lavere nivå enn for papirbøker.

• Treghet og motstand fra forlagsbransjen er den eneste grunnen til at slike spørreundersøkelser er nødvendige!

• Dette er så ferskt for oss at vi ikke har tatt stilling til disse spørsmålene ennå.

• Når vi ser på ungdommen, så er biblioteket alt delvis undergrava ved å ikkje gjere elektroniske lån tilgjengelege.

• Jeg har så masse eldre lånere og barn at jeg har egentlig ikke trengt å sette meg inn i dette ennå. Barn trenger lese vanlig bok, de har nok elektronikk ellers.

• Sett fra bibliotekenes side må prismodellen være forutsigbar (hvis man ikke får tilført nye, friske, ubegrensede midler…) Sett fra brukerens side er en eksemplarmodell uforståelig.

• Det må da kunne gå an å få til et system der forfatter og forlag får betalt ut fra antall utlån, men at man setter et maksimumsbeløp på hvor mye forfatteren/forlaget skal få pr tittel. Dette har den norske stat råd til!!!

• Det er åpenbart at mange av de utfordringene bibliotekene sliter med når det gjelder e-lån (blant annet sperring av fjernlån, lisensieringsspørsmål, samarbeidsavtaler osv.) ville ha latt seg løse på en langt smidigere måte dersom dette ble løftet opp på et nasjonalt nivå.

• Streamingmodellen vil kanskje undergrave bibliotekene ved at vi blir «usynlige» i større grad enn ved de andre modellene.

• Vi må nesten bestemme oss for om vi skal ha e-bøker eller fysiske eksemplarer.

Les svarene fra biblioteksjefene her

Les svarene fra forlagssjefene her