Redusert tilbud til eldre og uføre
Mens vi venter på eldrebølgen, legger stadig flere bibliotek ned det oppsøkende tilbudet til eldre og uføre. Flere steder stepper frivilligsentralene inn og tar over tilbudet som bibliotekene en gang stod for selv.
Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist
Mens vi venter på eldrebølgen, legger stadig flere bibliotek ned det oppsøkende tilbudet til eldre og uføre. Flere steder stepper frivilligsentralene inn og tar over tilbudet som bibliotekene en gang stod for selv.
Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist
Sist ut er Stavanger bibliotek. Helt siden 1969 har de kjørt ut lesestoff til personer som ikke greier å komme seg til biblioteket selv. Dette tilbudet ble fjernet 2. januar i år.
I følge statistikk fra Nasjonalbiblioteket er Stavanger slettes ikke alene om å legge ned det oppsøkende bibliotektilbudet. Fra 2000 til 2010 sank antallet folkebibliotek med oppsøkende tilbud til hjemmeboende lånere, fra 201 til 141.
Stabsdirektør i Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand, bekrefter at slike tilbud ikke er lovpålagte. Han anser bibliotektilbud rettet mot hjemmeboende eldre og uføre, samt institusjoner, som kommunens ansvar.
– Kommunene står fritt til organisere dette som de vil, sier han.
Dårlig økonomi var en begrunnelse for å legge ned Stavangers oppsøkende tilbud. At oppsøkende bibliotektjeneste, som riktignok ikke har vært markedsført på flere år, ikke nådde mer enn 35 eldre og 37 institusjoner, var en annen årsak. At Oslo og Bergen hadde lagt ned deres oppsøkende bibliotektjenester, var enda et argument overfor styret i Sølvberget kulturhus, der biblioteket hører til.
– Vi brukte cirka 1 årsverk på tjenesten, som nå er trukket inn. I tillegg kom utgifter til kjøring og innkjøp av spesiallitteratur. De totale utgiftene per år var cirka 600.000 kroner, forklarer Marit Egaas, bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger.
Lesing er bra
Lesing er en aktivitet som eldre og uføre med nedsatt fysisk funksjonsevne, har glede av.
– For de som tidligere har hatt stor glede av lesing, er lesing en meget meningsfull aktivitet i eldre år, som det faktisk kan være mulig å fortsette med i meget høy alder, sier Kolbjørn Brønnick, professor ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.
Lesing kan ha betydning for den mentale helsa, for ifølge Brønnick er det en klar sammenheng mellom lesevaner og risiko for demens. Slutter man å lese, er det en statistisk risiko for demensutvikling.
– Det betyr ikke at lesing i seg selv forårsaker lavere risiko. Snarere kan redusert lesing være et tidlig tegn på mental eller kognitiv svekkelse. Her er forskningen ennå ikke avklart, sier han.
Brønnick mener oppsøkende bibliotektjenester er meget verdifulle, ikke minst hvis de eldre kan orientere seg i bibliotektilbudene og bestille lån som fysisk bringes hjem til dem.
Fortsetter med oppsøkende bibliotektilbud
Kristiansand folkebibliotek kjører fortsatt bibliotekmateriell hjem til låntakere.
– Noen av våre brukere karakteriserer oppsøkende bibliotektjeneste som alternativ smertebehandling uten bivirkninger, forteller biblioteksjef i Kristiansand, Anne Kristin Undlien.
Hun mener denne tjenesten bør sees i et forebyggende perspektiv, og at dokumentasjon på oppsøkende bibliotektjeneste sin helsefremmende effekt må være første skritt på veien mot innføring av tilbudet overalt.
– I dag står tjenesten lagelig til for hugg, når folkebibliotekene stadig må redusere sine budsjetter. Jeg synes imidlertid det er uheldig dersom eldre settes opp mot barn og unge, eller omvendt. Dette burde være kjernegrupper på biblioteket som begge burde tilgodesees, sier Undlien.
I Kristiansand kjøres bøkene ut av en oppsøkende bibliotekar, som i fjor sørget for at 58 hjemmeboende eldre eller uføre, fikk 310 besøk.
I Fredrikstad er det samarbeid med Frivilligsentralen som sikrer utkjøring av materiale til hjemmeboende eldre og uføre en gang i måneden.
– Dette går over bibliotekets budsjett, og biblioteket betaler kjøregodtgjørelse til Frivilligsentralen, forteller Bjørg Gjærdingen, biblioteksjef i Fredrikstad.
Hun ønsker å tilby dette til en videre gruppe, men ser det er ressurskrevende.
Samarbeid med frivillige
Også i Stavanger, ser man til frivilligsentralene for hjelp til utkjøring av bibliotekmateriell. De som nettopp har mistet tilbudet sitt, er også informert om at de kan låne lydbøker fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
– For en del enkeltpersoner er dette veldig synd, fordi de har fått en god og personlig tjeneste. Men vi tror at mange av disse vil bli veldig fornøyd med tilbudene fra Lydbiblioteket som har et mye breiere tilbud enn det folkebibliotekene har, sier Egaas.
De som benyttet oppsøkende tjeneste fram til nyttår, har fortsatt en kontaktperson på biblioteket som kan finne bøker til dem. Biblioteket har også oversikt over hva de har lest før. Institusjoner i Stavanger som ønsker bokdepot, må hente og bringe bøkene selv.
Tviler på sponsing
Å kontakte firma for sponsing av det oppsøkende tilbudet, når de kommunale bevilgningene ikke lenger strekker til, er ikke aktuelt.
– Vi har ikke vurdert dette, fordi det er svært arbeidskrevende og krever oppfølging. Vi tror i dette tilfellet at samarbeid med frivilligsentralene er en bedre løsning, sier Egaas.
Også Undlien har liten tro på slik sponsing, da hun ser dette ofte går til noe giveren kan slå seg på brystet av og si at dette har jeg skapt:
– Jeg har liten tro på at sponsing vil komme eldre uføre til gode. Det er en typisk gruppe som mange vil tenke at det offentlige har hovedansvaret for, sier hun.
– – – –
Statistikk fra Nasjonalbiblioteket
Antall folkebibliotek som har oppsøkende bibliotektjeneste for hjemmeboende lånere:
I 2010: 141
I 2005: 159
I 2000: 201
Antall hjemmeboende lånere som bruker oppsøkende bibliotektjeneste:
I 2010: 1254
I 2005: 1540
I 2000: 2476
Antall folkebibliotek som betjener institusjoner:
I 2010: 238
I 2005: 284
I 2000: 290
Artikkelen sto på trykk i Bok og Bibliotek nr 2/2012.
