Grip dagens muligheter!

{jcomments on}Gode digitale løsninger og attraktive biblioteklokaler med rom for kunnskap, kultur og opplevelser. Det er i et nøtteskall avtroppende nasjonalbiblioteker Vigdis Moe Skarsteins bibliotekariske håp for framtida. Vi snakket med henne den siste dagen på Nasjonalbiblioteket.

Av Odd Letnes, red.

Gode digitale løsninger og attraktive biblioteklokaler med rom for kunnskap, kultur og opplevelser. Det er i et nøtteskall avtroppende nasjonalbiblioteker Vigdis Moe Skarsteins bibliotekariske håp for framtida. Vi snakket med henne den siste dagen på Nasjonalbiblioteket.

Av Odd Letnes, red.

Bok og Bibliotek: Hva er de største utfordringene for bibliotekene i dag?

Vigdis Moe Skarstein: Skulle jeg svare kort og overordnet, må det bli at den største utfordringen er at bibliotekene klarer å følge med i samfunnsutviklingen. Vi kan ikke organisere oss til et godt bibliotekvesen. Bibliotekutviklingen må i skje ute i bibliotekene gjennom de tilbud som gis.

Bok og Bibliotek: Og Nasjonalbiblioteket skal gi drahjelp?

Vigdis Moe Skarstein: Det skal vi og det gjør vi. Den brukerundersøkelsen vi gjorde i 2013, viser at folkebibliotekene er veldig fornøyd med de tjenestene Nasjonalbiblioteket tilbyr og de initiativene vi tar. Det ligger i vårt mandat at vi gjennom tildeling og bruk av statlige midler bidrar til å gjøre folkebibliotekene bedre i stand til å utvikle seg i den retningen brukerne venter og ønsker.

     La meg gi tre eksempler. For det første har vi en rekke bibliotekfaglige tjenester som hele biblioteksektoren drar nytte av, som nasjonalbibliografien, standarder i digitalisering og katalogisering, ISBN, depotansvar og det å være infrastruktur for forskning. For det andre driver vi en utstrakt digitalisering som bibliotekene i voksende grad benytter seg av. Bokhylla er et selvsagt eksempel. Ett annet eksempel er at vi digitaliserer og gir tilgang til mange av landets aviser. Dette har blitt enormt attraktivt de siste årene, både blant folke- og fagbibliotekene. Det er noe vi har fått til gjennom avtaler med avisene og som vi startet med etter av vi ble et strategisk organ for nasjonal bibliotekutvikling og uten at vi har fått ekstra midler til akkurat det.

     Et tredje område er plakatutstillinger og av og til nettutstillinger. Plakatutstillingene er gjerne basert på utstillinger i Nasjonalbiblioteket. De sendes til de bibliotekene som måtte ønske å bruke dem. Det gjør at små bibliotek som ikke ville hatt ressurser til å lage egne utstillinger, likevel kan vise utstillinger om ulike temaer. I Munch-året 2013 laget vi i samarbeid med Munch-museet en utstilling over Munchs liv og kunst, som ble vist i mer enn 300 bibliotek omkring i landet.

     Alle disse tre tingene avlaster de enkelte bibliotekenes budsjett slik at de kan bruke flere av sine egne midler til formidling. Hvis vi ser på antall oppslag i media om bibliotek, har kurven de siste årene gått bratt oppover, og veldig mange av oppslagene springer ut av tiltak som bygger på midler eller tjenester fra Nasjonalbiblioteket.

Bok og Bibliotek: Bokhylla har blitt en suksess. Hvis du i dag skulle gi en kort oppsummering?

Vigdis Moe Skarstein: Den startet med en idé da jeg for ti år siden tiltrådte med å si at å være et nasjonalbibliotek ved inngangen til det 20 århundre, vil si å være et digitalt nasjonalbibliotek. Siden utviklet det seg gjennom en god porsjon stahet. Enkelte så nok på dette som et umulig prosjekt, men vi tenkte: Nasjonalbiblioteket har fått tillatelse til å digitalisere sin store samling, det vil i praksis si alt som er utgitt i Norge, for bevaring. Men i en digital tid er det for galt at dette materiale ikke blir brukt. Vi ønsket dessuten å lære mer om hvordan folk leser digitalt. Dette var bakgrunnen for det vi kalte Nordområde-prosjektet, hvor vi etter avtale med rettighetshaverne gjorde litteratur om nordområdene tilgjengelig på nett. Det var så vellykket at vi ønsket å gå et skritt videre. Hva om vi kunne tilby digitale bøker fra et tiår fra hvert av tre århundrer, blant annet 1990-tallet, hvor alle bøkene er rettighetsbeskyttet? Med utgangspunkt i den utvidete kollektive lisensavtalen som gir Kopinor rett til å forhandle på vegne av 22 rettighetsorganisasjoner, forhandlet vi fram en avtale om et forsøksprosjekt med dem. I dag er Bokylla permanent og inneholder avtale om alle bøker som er utgitt i Norge til og med 2000. Den vil inneholde ca. 250 000 bøker når tjenesten er komplett i 2017. Bruken av tjenesten øker og vi høster i dag anerkjennelse og ros fra hele verden for konseptet. Vi våger derfor si at Bokhylla er blitt en suksess.

Bok og Bibliotek: Er det et problem at Nasjonalbiblioteket både er et operativt bibliotek og et nasjonalt strategisk organ?

Vigdis Moe Skarstein: Jeg har vanskelig for å se det slik. Bakgrunnen for at Nasjonalbiblioteket fikk denne doble rollen, var at en skulle kunne dra nytte av egen drift og erfaring i rådgivning og utvikling av tjenester for andre bibliotek. Egen erfaring som bibliotek gjør oss bedre i stand til å fylle rollen som nasjonalt strategiorgan. Og ikke minst, de totale ressursene utnyttes bedre til beste for alle. Men det er klart en må være oppmerksom på at det er to roller, og løpende debatt om det sikrer at oppdraget ivaretas på best mulig måte.

Bok og Bibliotek: Har vi en god bibliotekdebatt i Norge?

Vigdis Moe Skarstein: Det er viktig med debatt. Debatt skjerper bevisstheten og gir innspill til det veivalgene vi må gjøre. Men når debatt glir over i angrep er den ikke lenger konstruktiv. Vi er ikke alltid sjenerøse med hverandre i norsk bibliotekvesen. Da danner det seg lett et bilde utad av at vi sutrer, og det er ikke sektoren tjent med. For i det store og det hele er vi ingen sutrende yrkesgruppe. Det er utrolig mange ildsjeler som står på, får til en god utvikling og gjennomfører imponerende arrangementer på lokalt plan. Men de deltar ofte ikke i debatten, selv om det gjerne er disse bibliotekarene som går i første rekke og utvikler bibliotekene i Norge.

Bok og Bibliotek: Litteraturhusbølgen har rullet tyngre inn over Norge enn noe annet land utenfor Tyskland, hvor det hele startet. Du er ikke kjent for å frykte litteraturhusene, du sa til Bok og Bibliotek i 2012 at «bibliotekene langt på vei kan fungere som kommunens litteraturhus». Hva tenker du i dag, hvor vi snart har 10-12 litteraturhus i Norge?

Vigdis Moe Skarstein: Vi snakker ofte om den nye formålsparagrafen i bibliotekloven og omtaler den som litteraturhusparagrafen. Jeg mener at dette ikke er noe nytt, men at formålsparagrafen nå uttrykker hva biblioteket alltid har gjort og lenge har utviklet. Når det er sagt, kan det alltid være klokt med litt selvransakelse. En kan også se på framveksten av litteraturhusene i Norge som et korrektiv til eller en påminnelse om at bibliotekene ikke har utviklet seg i den retningen mange har ønsket.

     Det er beklagelig hvis bibliotekene skal konkurrere med litteraturhusene om de kommunale budsjettene. På den ene siden kuttes det ned i kommunene på bevilgninger til bibliotek. Samtidig bevilger de samme kommunene penger til litteraturhus. Hvorfor utvikler de ikke heller -bibliotekene til det litteraturhusene vil være? Jeg tror at dersom Nye Deichman allerede hadde vært etablert i Oslo, så ville biblioteket ha vært litteraturhuset i Oslo.

Bok og Bibliotek: Biblioteket mistet litteraturhuset i Trondheim?

Vigdis Moe Skarstein: Biblioteket i Trondheim har i mange år rommet det vi finner i et typisk litteraturhus: Forfatterkvelder, diskusjoner, café, rom til bruk for forfattere og liknende. Hvorfor kunne ikke politikerne bevilge penger til å forsterke dette i stedet for å stemme for et nytt hus?

Bok og Bibliotek: Du er ikke redd for at litteraturhusene skal sluke bibliotekene?

Vigdis Moe Skarstein: Det er en defensiv måte å se det på. Hvorfor skal vi i bibliotekene være redd for å bli visket ut hver gang vi skal ha en relasjon til noen andre? I stedet for å være redd for å bli slukt, kan det like gjerne være vi som «sluker» litteraturhuset. Jeg synes i det hele tatt metaforen om å sluke passer dårlig. Det handler heller om å slå ressurser sammen for at summen skal bli større enn enkeltdelene. Dersom vi ser på biblioteket som det naturlige litteraturhuset, vil vi få bedre litteraturhus, siden de da også vil være bibliotek.

Bok og Bibliotek:  Gjennom mange år i -biblioteksektoren har du sett utviklingen innenfor skole-, folke- fylkes- og fagbiblio-tek på nært hold. Ser du noen felles-nevner?

Vigdis Moe Skarstein: Det største spranget handler om de digitale mulighetene og en betydelig utvidelse av medier og aktiviteter. I løpet av mitt yrkesliv har et bibliotek blitt et sted for å få tilgang på mye mer enn bøker, for eksempel musikk og film, foredrag og debatt. Folkebibliotekene er en spennende blanding av kunnskap og opplevelse. Men jeg tror vi må se på hvordan denne utviklingen kan gjenspeiles i strukturene. Hver gang det kommer noe nytt, har vi lett for å tenke at dette kommer i tillegg til alt det andre. I stedet burde vi tenke: Hva skal vi prioritere og hvordan skal vi organisere bibliotekene for å kunne håndtere det nye på best mulig måte?

     Vi tenker struktur på samme måte som for femti år siden, enten det gjelder forholdet mellom hovedbibliotek og filialer eller folke- og fagbibliotek. Vi roper legitimt på penger, men vi må også spørre: Hvordan kan vi få mer ut av de pengene vi har? Det er det beste argumentet for mer penger. Her ligger kanskje en svakhet i Enger-utvalget. Det påpekes korrekt at bibliotekene har vært underfinansiert, men det analyserer ikke forholdene og peker på hvordan de bibliotekene vi skal ha i framtida skal være og dermed finansieres.

Bok og Bibliotek: Har du noen tanker om bibliotekene i framtida?

Vigdis Moe Skarstein: Jeg håper at folkebibliotekene blir sterkere integrert med andre institusjoner for kultur og kunnskap, slik for eksempel Drammen og Molde er eksempler på. Det er viktig å videreutvikle den digitale kompetansen og utvikle gode nettjenester. Men for at brukerne ikke bare skal foretrekke nettet, er det viktig med spennende og gode lokaler som gir rom for både kultur, kunnskap og opplevelser.

     Skulle jeg komme med en appell helt til slutt, må det bli: Det er vanskelig å spå om framtida. Grip dagens muligheter og gjør noe konstruktivt med dem! 

– – – –

Vigdis Moe Skarstein

Bibliotekar og magister i litteraturvitenskap.

Hun har hatt en rekke lederstillinger innenfor biblioteksektoren.

1998–2003 universitetsdirektør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og fra 2004-2014 Nasjonalbibliotekar.

Skarstein har vært oppnevnt som medlem eller leder av flere offentlige utredninger. Har flere styreverv og var leder for Norsk kulturråd fra 2001 til 2009.

Gikk av med pensjon i mars 2014.

(Kilde: Store Norske Leksikon)