Ebokformidling – hva er den bibliotekariske måten

I gamle dager fantes det folk i USA som solgte såkalt «Snake Oil.» Det var luft, litt vann og store løfter tappet på små flasker. I våre dager kalles de ofte healere eller engleterapeuter, men felles for dem alle var at de klarer å få folk til å tro på og kjøpe usynlige produkter. I våre ebokdager må kanskje bibliotekarene slutte seg til denne skare av usynligproduktselgere.

I gamle dager fantes det folk i USA som solgte såkalt «Snake Oil.» Det var luft, litt vann og store løfter tappet på små flasker. I våre dager kalles de ofte healere eller engleterapeuter, men felles for dem alle var at de klarer å få folk til å tro på og kjøpe usynlige produkter. I våre ebokdager må kanskje bibliotekarene slutte seg til denne skare av usynligproduktselgere.

For når vi står ute i bibliotekene og formidler ebøker, det vil si digitale produkter uten fysiske egenskaper, bare nuller og ettall i store mengder, har vi lite å vise fram der vi står og vifter med armene.

     Nå sier selvfølgelig fornuftige mennesker, «ebøker skal vi selvsagt formidle på bibliotekenes nettsteder.» De samme nettstedene som i dag til forveksling ligner ebokhandlene i sine «elegante» og lett påtrengende framvisning av bokens omslagsillustrasjon, tittel og kanskje forfatter, og om man er skikkelig heldig, en liten omtale, gjerne hentet fra forlagets baksidetekst.  Ingen stor verdiøkning fra bibliotekets side og, ikke minst, ingen ting som skiller bibliotekenes tilbud fra nettbokhandler.

Tusenkronersspørsmålet blir derfor: Hva er den bibliotekariske måten å formidle ebøker?

     Fra entusiastisk en-til-en bokprat, til klassebesøk og utstillinger, hvordan får vi det som fungerer for papirbøker over i den digitale dimensjonen? Hvilke muligheter finnes det digitalt som vi ikke kan få til i det fysiske rom? Begge spørsmål er spennende og vi kommer til å ha mye moro med å finne løsninger på disse i årene framover. Her er noen små forslag som jeg vil bruke som utgangspunkt for diskusjonen.

     Bibliotekaren må være synlig i formidlingen. Jeg hadde ikke vært halvparten så god til å formidle om jeg ikke var til stede i egen person og snakket direkte til enkeltpersoner eller grupper. Hvordan får vi det til i eBokBib, BSweblån eller Ebib?  «Video!» roper mange når dette blir diskutert, men jeg vet ikke om jeg er helt enig. Det er vanskelig og krevende å lage gode videofilmer som kan formidle bibliotekarens entusiasme og engasjement til en leser. Her tror jeg vi diskutere mye og kanskje vurdere samarbeid mellom flere bibliotek for å få til kvalitet. Lyd er enklere, men ikke nødvendigvis like overbevisende. Nå har jo forlagene begynt å lage boktrailere som skal reklamere for bøkene, og vi kan gjerne bruke en liknede tilnærming, men igjen er dette ressurskrevende og jeg er på leting etter noe enklere som alle kan skape. Kanskje vi kan skape maler og tekniske fellesløsninger som lar enkeltbibliotekarer enkelt bidra inn i et stort fellesskap. Her vil jeg anbefale alle å bruke Deichmanske bibliotek sin store anbefalingsdatabase. Den fortjener mye større bruk.

En metode for ebokformidling i det fysiske rom er den vi har sett danskene få til, QR-koder spredd rundt på bussholdeplasser og andre steder der folk står med mobilene og venter. Om vi samtidig kan få til lånekort som blir integrert på mobilen slik at folk alltid har lånekortet med seg og kan låne der og da, tror jeg vi har en vinner.

     Hvordan lager vi like fine utstillinger på bibliotekets hjemmesider og i ebokportalene som vi i dag klarer i det fysiske biblioteket?

     Vi kan skape en fin helhet med å legge inn andre gjenstander i utstillingen som virkelig får fram tema eller skaper en helhet som ellers ikke er tilstede. Hva kan gjøres for å få til noe lignende i en ebokutstilling? Hva kan gjøres på nett for å skape en romlig følelse og koble ebøker med andre digitale objekt? Her har vi noen spennende muligheter. For eksempel er nettsteder som Pinterest bra utgangspunkt for å skape en visuell utstilling. Europeana og Norvegiana har ofte bilder som kan integreres i virtuelle utstillinger. Vi kan også gå motsatt vei og se på måter å integrere ebokdata i andre nettsteder. Det mest åpenbare er Facebook og Twitter. Kan vi koble en ebok til et aktuelt tema slik at en nysgjerrig leser kan klikke på en lenke og komme rett til eboka med lånemulighet? Den rent tekniske utfordringen er løst, men vi må bruke tid og krefter på å finne enkle og gode måter å gjøre dette på i hverdagen.

Så var det den virkelig store utfordringen: Hva med de nye formidlingsmulighetene vi kan få?

     Kan vi lage 3D-landskap i Minecraft hvor barne- og ungdoms-ebøker ligger inne i trær og begravd i fjellene som skatter som må graves ut? Kan vi legge inn relevante ebøker i Augmented Realityspill som Ingress? Min store drøm er at vi får en app på mobiler og nettbrett som følger med på hva du gjør og hvor du er, og automatisk får du anbefalinger utarbeidet av  bibliotekarer på fag- og skjønnlitteratur ut fra sammenhengen du er i. Når du får epost fra Ving som bekrefter billetten til Hellas, så popper det opp en anbefaling av Kreta-døgn av Tove Nilsen og en anbefaling av en eller to reisehåndbøker om stedet du skal til. Når eksamen nærmer seg, så får du opp anbefalinger på ebøker om studiemetoder og fagbøker som supplerer pensum, og kanskje en e-lydbok med en diktsamling som kan bidra til å senke stressnivået og nervøsiteten før den store dagen. Alt sømløst integrert i livet ditt slik du selv ønsker.

Mulighetene er mange, men i den digitale dimensjon blir den enkelte bibliotekar og det enkelte bibliotek for lite. Samarbeid og nasjonale løsninger må ofte til for å skape kvalitet og teknisk gode løsninger. Dette håper jeg vi kan få til i årene som kommer.

http://anbefalinger.deichman.no/

http://www.ingress.com

http://bergenbibliotek.no/spill/artikler-tema-og-lister/minecraft-for-nybegynnere

— Av Thomas Brevik, bibiliotek- og teknologinerd siden 1985