Båndene smuldrer – rockerne dør?

Publisert Sist oppdatert

Håpet er at Rockheim og Nasjonalbiblioteket blir navet i et storslått prosjekt for å formidle all norsk rytmisk musikk – i nært samarbeid med de lokale folkebibliotekene, mener Siren Steen, Musikkavdelingen, Bergen
Off. Bibliotek.

 

Håpet er at Rockheim og Nasjonalbiblioteket blir navet i et storslått
prosjekt for å formidle all norsk rytmisk musikk – i nært samarbeid med de
lokale folkebibliotekene.

 

Av Siren Steen, Musikkavdelingen, Bergen
Off. Bibliotek

 

Bibliotekenes innhold og tjenester
har vært noenlunde konstant lenge. Men i takt med at medienes framstillingsform
endres, gjør deler av bibliotekenes tjenester det også. Jeg skal ikke gå inn i
diskusjonen om hvorvidt folkebibliotekene, og spesielt musikkavdelingene, på
sikt vil bli overflødighetshorn, men vil presentere noen oppgaver innen
musikkfeltet som vi ved musikkavdelingen ved Bergen Off. Bibliotek synes er
svært viktige oppgaver lokalt, men med stor nasjonal betydning. Om de i tillegg
gir den effekt at de introduserer nye lånere for bibliotekenes vidunderlige
verden – hoppla!

     Hvem
tar vare på den lokale musikken her i landet?

     Pliktavleveringsloven
fra 1989 også omfattet lydinnspillinger, og håndteres av Nasjonalbiblioteket (NB).
Men innen musikkfeltet er det en vanskelig lov å håndheve – det er et felt med
en enorm variasjon i forlagspraksis, ofte en praksis som ikke ligner noen
annen. Det finnes en rekke uregistrerte utgivelsesinstitusjoner, mye musikk av
høy kvalitet utgitt på eget forlag, og andre faktorer som gjør feltet svært
uoversiktlig.

    Der er et stort grått marked der ute som NB vanskelig kan fange
opp. NB har i det siste satt fokus på å styrke håndheving av
pliktavleveringsloven. De fleste ville blitt forbauset over hvor mye norsk
musikkmateriale som gjemmer seg i fjellene i Mo i Rana og i det aktverdige
Nasjonalbiblioteket på Sollis plass.

 

Viktige gaver

Ved Bergen Off. Bibliotek var det å
ta vare på musikkarven, slik verdensborgeren Edvard Grieg ønsket, selve
grunnlaget for at musikkbiblioteket ble opprettet. Edvard Grieg testamenterte i
1906 alle sine musikalier, inkl. notemanuskriptene, brev, dagbøker og lignende
til Bergen Off. Bibliotek – under "Forudsætning af, at de af dette
vedligeholdes og gjøres tilgjængelig for Bergens Almenhed". En i sannhet
utrolig gave.

    En stor demokratisk tanke lå bak dette, Grieg var en sann
musikkelsker som ønsket at alle mennesker skulle få høre god musikk. Han elsket
også mulighetene han så i grammofoninnspillinger og han rakk selv å spille inn
noen håndfuller av sine egne klaverstykker.

     I
1906 la også W. Harloff ned sin virksomhet med leiebibliotek av noter og i 1913
ble 10.000 bind noter derfra overført biblioteket. Det var grunnlaget for at
man i 1913 kunne åpne for noteutlån, sannsynligvis som det første bibliotek i
landet.

     Det
gamle er på plass, det gamle er vel ivaretatt. Det formidles på nye måter,
arven etter Grieg er skannet og tilgjengeliggjort (edvardgrieg.no). Den
klassiske musikken er den som tradisjonelt har vært bibliotekenes styrke. Da
den rytmiske musikken entret arenaen, var de første jazz-skivene fort på plass
i musikksamlingen, og jazzfrelste unge var ivrig med på å bygge opp samlingen.

 

Pop-stebarnet

Men med popmusikkens inntog ble det
verre. Personalet var blitt eldre, jazzen ble stueren, og popmusikkens banale
tekster og den enkle musikken ble sidestilt med Bobsey og Hardy og Nancy Drew –
ikke noe man bruker offentlige kroner på.

     Ved
vårt bibliotek (og de fleste andre musikkbibliotek i verden) ble det ikke
bygget opp en systematisk samling på dette feltet, og det lider vi under ennå.
Vi har for eksempel ikke en eneste Bergen Beat-singel. Fra midt på 90-tallet tok
vi fatt i dette og har møysommelig startet både med retrospektive innkjøp og
systematiske kjøp av ny-innspillinger, vi har god kontakt med de forskjellige
miljøene, studio, organisasjoner, musikere – og vi handler lokalt for dermed har
vi en veldig tett kontakt med de som forhandler og vi oppfattes aldri som en
trussel, men som en samarbeidspartner.

     Vi
merker også at hvis vi etterlyser en spesiell innspilling, gjennom lokale
aviser eller lokalradio, som vi nylig gjorde med pønke-samleren "Ingenting for Norge",
får vi svært god kontakt i miljøet. Husk at de fleste musikksamlere av format
er nerder som ingenting annet ønsker enn at deres egen musikk og samling skal
skinne i all tid.

     Vi
har en god samling – både vinyl og CD – med lokal musikk, fra demoer og ferdige
produkter. Videre har vi tatt mål av oss å fange opp så mange lokale
band/musikere vi klarer å finne på nettet. Vi startet med MySpace og har etter
hvert utvidet. Vi kontakter bandene vi kommer over og inviterer til å bidra med
info til vår base "Bergensartister på nettet". Et populært tiltak som både gjør
biblioteket kjent og gir kred. I Demoteket oppfordrer vi til å komme og levere
egenproduserte cder, dvder, tegneserier, diktsamlinger o.a. som vi
katalogiserer og låner ut, nett som med "riktige" bøker. Konserter med lokale
musikere og musikkstudenter er også en god måte å komme i kontakt med det litt
grå utgivelsesskiktet.

 

Rockheim og NB

Heldigvis har det statlige
kultursjiktet erkjent at den norske rytmiske musikken er dårlig dokumentert – og
tatt sine forholdsregler: Rockheim er vedtatt bygget. Her skal den norske
populærmusikken vises fram, her skal det i samarbeid med NBs musikksamling
arkiveres og formidles. Håpet er at Rockheim og NB blir navet i et storslått
prosjekt for å formidle all norsk rytmisk musikk.

     De
lokale bibliotekene er viktige brikker i dette.

    Vi sitter med materiale som det
er svært vanskelig å få tak i, ofte materiale vi ikke vil eller kan gi bort, vi
har nærheten til de viktige lokale samlerne. Vi må dele dette materialet med
resten av landet. Det hadde vært ønskelig om Rockheim og NB, og de viktigste
andre aktørene som har deltatt i "den store lokaliseringsdebatten om senteret
som skulle ta vare på den norske populærmusikkmusikkarven", kunne finne gode
avtaler for utveksling av klingende musikk og felles databaser – og dele ansvar
for å tilgjengeliggjøre denne viktige arven på en mest mulig økonomisk måte.

     "Dødsboer
ryddes, spillesteder og studier er nedlagte. Båndene rådner, plakaterne,
intrumenterne, livs- og karriereforløbene forsvinder. Historien smuldrer mellem hænderne
på os." ("RockCity – Dansk Rock og Pophistorisk Museum & Samlinger", 2000)

 

 

Powered by Labrador CMS