Biblioteksentralens Weblån fortsatt på is

Biblioteksentralen har lenge forsøkt å få i gang prosjektet BS Weblån,
som skal gjøre det mulig å låne musikk og litteratur over nettet – slik som i
Danmark og Tyskland. Men i Norge blir det for dyrt.

– Odd Letnes

Biblioteksentralen har lenge forsøkt å få i gang prosjektet BS Weblån,
som skal gjøre det mulig å låne musikk og litteratur over nettet, slik som i
Danmark og Tyskland. Men rettighetshavernes organisasjoner krever for mye
penger.

Av Odd Letnes

I Hamburg sitter Karl og trenger
noe lesestoff til morgenkaffen. Han har ikke lest Der Spiegel på en stund, og
setter seg foran PC’en og går inn på biblioteket, Bücherhallen Hamburg. Snart
har han tilgang til de to siste utgavene av bladet. Det vil si, han var heldig,
ingen andre hadde for tiden lånt dem. Han blir alltid i slike situasjoner slått
av hvor høy kvalitet det er på grafikken. Nå kan Karl ha de to Spiegel-utgavene
i to dager før en teknisk innretning (DRM) sørger for at filene blir
ubrukelige. Deretter kan andre brukere låne bladene på samme måte.

      Slik
sitter det mennesker rundt i Tyskland og låner – onleihe – digitale medier i online-biblioteker som har åpent døgnet
rundt. Det digitale utlånskonseptet innføres i stadig flere Bundesländer.

Biblioteksentralen vil

Biblioteksentralen (BS) har, i
samarbeid med blant annet den tyske bibliotelsentralen, utviklet en teknisk
plattform for utlån av digitale medier i biblioteker. Løsningen – BS Weblån – går
ut på at digitale dokumenter gjøres tilgjengelig fra BS’ server for bibliotek
som så kan låne ut dokumentene til sine brukere. Det er en forutsetning at BS har
inngått nødvendige avtaler med innholdsleverandører som sikrer betaling til
rettighetshaverne.

      Det
må også inngås avtaler mellom det enkelte bibliotek og BS der bibliotekene
kjøper lisenser til å kunne låne ut dokumentene. Brukerne i bibliotek som har
inngått slike avtaler, kan så laste ned digitale filer. Et enkelt dokument kan
lånes ut til båre en låner om gangen – og for en begrenset periode. Når
utlånstiden har gått ut, blir dokumentet "tilintetgjort". Det inneholder også
en sperre som gjør at det ikke kan kopieres eller sendes til andre via nettet.

      BS
har i dag inngått avtaler med Deichmanske bibliotek og bibliotekene i Stavanger
og Trondheim om å teste ut løsningen i et pilotprosjekt. BS har også planer om
å ta med noen mellomstore og mindre bibliotek.

      –
Det er stor interesse i bibliotekene for å kunne tilby brukerne å laste ned
digitale dokumenter, sier bibliotekfaglig direktør, Kjartan Vevle, ved BS.

Høye krav fra TONO

–
Dere har hatt møter med rettighetsorganisasjoner for åndsverk i Norge og
drøftet vilkårene for utlån av digitale filer fra bibliotekene. Hva svarer
organisasjonene til det?

      –
De fleste rettighetsorganisasjonene er veldig positive til den løsningen vi har
for å ivareta og administrere rettigheter og vederlagsordninger. De ser på vår
løsning som en god vei framover for å kunne tilby digitale e-bøker, lydbøker,
film osv. for nedlasting, samtidig som deres interesser blir ivaretatt. Det
uttrykkes samtidig en viss redsel for hvor lett det vil bli å kopiere og dele
disse kopiene med andre.

      –
Men stort sett ser vi at rettighetsorganisasjonene arbeider sammen med oss for
å finne løsninger. Vi sliter imidlertid med å få TONO til å forstå den
økonomiske situasjon i bibliotekene og de rammebetingelser de har. TONO sine
krav om vederlag er betydelig høyere enn det vi kan se at norske bibliotek har
mulighet til å betale. Vi foreslår en løsning som ligner den danske løsningen (Netmusik.dk,
red.kommentar) for deres tjenester i bibliotek. Men vi har ikke fått
tilbakemelding fra dem på vår siste henvendelse ennå.

      – Er det noen markant forskjell i holdninger
innenfor de forskjellige uttrykksformene – litteratur, musikk, bilder?

      –
Vi merker at det er ulike holdninger til de ulike uttrykksformene avhengig av
hvor langt man generelt er kommet i å tilby digitale utgaver av sine verk.
Lydbøker er allerede i salg til privatmarkedet nå, mens det ikke finnes
e-bøker. Vi kan se at forlagene er skeptiske til å utvikle norske e-bøker.
Kostnadene ved sist mislykkede forsøk i slutten av 90-tallet skremmer. På
musikkområdet er lovverket tydeligere slik at der handler det mest om hvor mye
det skal koste bibliotekene å tilby nedlastbar musikk for utlån. For film er
det også et tilbud for privatmarkedet allerede, sier Vevle.

Den riktige veien

–
BS Weblån har nå ligget på is en tid siden det har vært vanskelig å få i stand
kollektive avtaler som tilfredsstiller alle parter. Hvordan ser du på framtiden
for utlån av digitale filer fra norske bibliotek?

      –
Ja det har vært og det er vanskelig å få på plass alle avtaler, slik at våre
pilotbibliotek kan teste ut løsningen for sine brukere. Vi er optimistisk med
hensyn til at dette er veien å gå for biblioteksektoren. Men vi har møtt mange
flere hindringer på veien til et endelig resultat enn det vi hadde trodd på
forhånd. Det er nok en blanding av redsel for hva ny teknologi kan bety for
utgiverne og at det mangler avtaler mellom opphavrettsinnehaver og utgiver. I
tillegg ser vi at deler av biblioteksektoren er mer opptatt av fri nedlasting
enn å få til løsninger innenfor gjeldene avtaleverk.

      Biblioteksentralen
er opptatt av at opphavrettsinnehaverne skal få betalt for det de lever av og
at gjeldende vederlagsordninger blir ivaretatt. Men man frykter også at en slik
holdning vil bidra til at bibliotekene kan miste mulighetene til å være med å
styre utviklingen, og legge markedet for digital informasjon helt i hendene på
kommersielle aktører.

      –
Vi ser det som viktig å finne løsninger som gjør det mulig for bibliotekene å
låne ut digitale dokument slik regelverket og rammebetingelsene er i dag. Kun
da kan bibliotekene bli viktige samfunnsaktører i arbeidet med å stille
kunnskap og kultur til disposisjon for brukerne, sier Vevle.