Med stø kurs inn i en digital tid

I stedet for å kritisere NB Digital er det bedre å bruke energi på å få i stand gode kollektive avtaler med rettighetshaverne, slik at også det rettighetsbelagte materialet fortest mulig kan formidles lovlig til allmennheten.

Hvis Nasjonalbiblioteket fortsetter
i samme digitaliseringstempo som hittil – nylig ble 50 000 merket passert – er
450 000 bind nådd om åtte år, i 2016. Nasjonalbiblioteket konverterer bøker til
digitalt bevaringsformat med høyere kvalitet enn de filformatene vi bruker i
hverdagen. Målsettingen er å bevare materialet i et 1000-årsperspektiv. Å vente
åtte år i en slik sammenheng, er bare som et lite knips.

     NB
Digital har fått kritikk for sin strategi, for systematisk å digitalisere alt
som finnes i Nasjonalbibliotekets samlinger. Kritikerne mener at
Nasjonalbiblioteket burde ha prioritert i forhold til en tenkt etterspørsel og
aktualitet. Noen tar også på seg spåkonehatten og pusser krystallkulen. Der
inne ser de hva som kommer til å bli brukt og hva som bare burde vært ekspedert
til de evige arkivmarker.

     Men
hvem tør å påberope seg kunnskap om hva ettertiden – her snakker vi ikke bare
om noen få tiår framover – vil etterspørre. Forskning, for eksempel, er typisk
det uforutsigeliges kunst. Verken pottemakerne eller borgerskapet i antikken
hadde den minst anelse om hvor viktig noen skarve potteskår skulle bli for
historieskrivere 2000 år senere.

     Norge
har ingen stor bokstamme. Det er et overkommelig prosjekt
å digitalisere det hele, og på den måten legge grunnlaget for en bred
formidling den dagen alt digitalisert materiale faller i det fri. For det gjør
det en dag, før vi aner.

     I
stedet for å kritisere NB Digital er det bedre å bruke energi på å få i stand
gode kollektive avtaler med rettighetshaverne, slik at også det
rettighetsbelagte materialet fortest mulig kan formidles lovlig til
allmennheten.

– Odd Letnes, redaktør