Vaktmester’n takker for seg

Publisert Sist oppdatert

Å skrive 27×4000 tegn i BoB har vært en glede. Men det er grenser for hvor langt man kan strekke vaktmester-på-deichman-strikken før redaktøren får den i øyet, enten denne heter Chris, Syphilia eller Odd, skriver
Nils A. Raknerud (stadig vaktmester på Deichman) i sin avskjedsepistel. Bok og Bibliotek takker for lang og tro tjeneste og mange morsomme og tankevekkende innlegg.

 

Hva skjer da? Det varer vel ikke
lenge før skrivebordslampa di slukker og du må ta med pære hjemmefra. I morra
begynner pulten å vippe. Bordet som står rett over gangen er mye bedre enn
ditt, og har ikke vært i bruk på halvannet år. Men det får du aldri tak i, for
døra er for liten. Etter hvert må du gå en omvei for å finne en heis som går,
og snart går ingen. Søpla flyter, osv. En hyggelig arbeidsplass er på kort tid
forvandlet til et inferno.

     Slapp
av. Det er ikke som vaktmester vaktmesteren takker for seg, men som spaltist i
Bok og bibliotek. Det måtte jo ta slutt en dag. Som den trofaste leser med en
viss engstelse har observert: de siste innleggende har handlet mer om ferie på
Cuba enn jobben på Arne Garborgs plass. Da er det vel like greit å gå av med
pensjon. Noe AFP-poeng gir ikke denne skrivinga, likevel.

     Enn
så lenge, man skal være god mot seg selv så lenge man har seg. Jeg har hatt meg
mye. I nr 1-05 kunne jeg f.x. fortelle at "å starte ettermiddagsskiftet
med et glass hvitvin på Rådhuset takker ikke en vaktmester nei til". Når
pensjonisttiden kommer, vil jeg vel si som i nr 1-07 at "jeg lengter
tilbake til alt-som-ikke-er-som-det-skal-være-jobben min."

     Den
tid den sorg. Å skrive 27×4000 tegn i BOB har vært en glede. Men det er grenser
for hvor langt man kan strekke vaktmester-på-deichman-strikken før redaktøren
får den i øyet, enten denne heter Chris, Syphilia eller Odd.

     Min
strikk har vært som en sykkelslange. Egentlig burde jeg hatt BOB for meg selv.
Hva de andre rører med, går meg ofte filial forbi. Men én leder likte jeg: «Bibliotekforskning
– et såpestykke» i 6-07. Red. Letnes gyver her løs på akademiske fraser og
såpeglatte definisjoner. Jeg har vært 15 år på Lilleborg fabrikker og vet hva
såpe er.

     Alvorlig
talt, så har jeg drevet litt bibliotekforskning selv. På trappa foran Deichman.
Til spørsmål om økt tilgjengelighet og hvordan tilby et bedre bibliotektilbud,
har jeg derfor et godt råd: Åpne dørene tidligere! Det sitter et fuglefjell av
mennesker utenfor hver morgen og venter på å komme inn! En halvtime hadde
hjulpet!

     Ikke
mitt bord? Bør jeg holde meg til det vaktmesterfaglige? Ok. "En vaktmester
er per definisjon en mann som kan alt selv"(5-04). Eller: "Mammaen
min kalte meg et universalgeni da jeg hadde reparert brødboksen … det var
selvsagt ment som yrkesveiledning.»

     Man
tuller ikke med mora si. Andre har derimot fått gjennomgå. Til melodien
"Ein skigard er så mange ting" lagde jeg en nidvise til Kulturbyråden
i nr. 4-05 etter hennes berømte bibliotekmelding. Jeg har slengt med leppa til
Bib.sjefen til Django Reinhardt-melodien " Den sveiver hun opp, og svinger
sin kropp til tonene … Åh tenk om Nordtvet går i dass, da blir det
beinhardt" (1-05)

     Om
Driftsjefen: "en sidelengsparka bibliotekar" (1-08) og i mitt første bidrag
insinuerte jeg at en lyslugget dame bak skranken "tok imot erotikken like
uanfektet som … " (4-04) Akk. Mitt eget kjønn har jeg kategorisk satt i
bås (og ikke hvilken som helst bås) "Kvinner leser romaner, menn skriver på
dodører" (7-05)

     For
å fortsette ned karrierestigen: Herr Olav har fått spesiell omtale ved flere
høve, men fortjener egentlig mer. Mannen er en grå eminense med lagerfrakk i
samme farge, et fenomen som kan observeres trillende på ei tralle med gamle
aviser gjennom midtgangen i kjelleren ti over halv to. Han hevdet lenge at
avisene skulle sendes i fengsel. Spørsmålet er hva man skal gjøre med ham.

     Blant
lånerne har jeg konsentrert meg mest om «livsfjern tyggegummityggende ungdom
med tåke i blikket» (6-05) og annen pøbel. Men selv på et public library kan
det bli for mye. I 5-05: «ikke kast sneipen her, ikke riv sidene ut av bøkene,
ikke sovn, ikke stikk av med innlegget i lørdagsavisa, ikke still så mange
dumme spørsmål.»

     Og
vennligst ikke plag redaktøren med eventuelle kommentarer til teksten over. Ta
heller kontakt med min advokat. Det er slutt. Tusen takk for oppmerksomheten.

Nils A Raknerud
stadig vaktmester på Deichman

 

 

Powered by Labrador CMS