Verdens første spillmelding

Kulturdepartementet lanserte tidligere i år sin stortingsmelding om dataspill (St.meld 14 2007-2008). Selv om meldingen framstår som lite konkret er den likevel historisk siden den klart konstaterer at også dataspill er kultur og at også dette feltet er en del av Kulturløftet.

Av Øyvind Svaleng, Drammensbiblioteket

Kulturdepartementet lanserte i mars i år Stortingsmelding om dataspill (St.meld 14 2007-2008). Selv om meldingen framstår som lite konkret er den likevel historisk siden den klart konstaterer at også dataspill er kultur og at også dette feltet er en del av Kulturløftet.

Dataspillet, slik vi kjenner det i dag, så dagens lys for femti år siden, i 1958 da spillet «Tennis for Two» ble skapt. Siden den gang har utviklingen etter hvert skutt i været med rakettfart. Fra å være en sær hobby og lek er dataspill i dag massekultur og et kulturelt referansepunkt. Som et bilde på utviklingen kan det nevnes at den internasjonale spillbransjen forventes å ta igjen musikkbransjen i omsetning i løpet av få år.

    Innholdet i Stortingsmeldingen er interessant, men stort sett av oppsummerende og lite konkret karakter. Den er imidlertid verdt å lese dersom man ønsker å sette seg inn i mediets historiske utvikling og skaffe seg generell saks- og bransjekunnskap. I tillegg presenterer den noen konkrete handlingsforslag.

    Det viktigste regjeringen gjør med denne meldingen er:

    – å faktisk konstatere at dataspill er kultur og

    – å være klar på at også elektroniske spill skal være en del av regjeringens kultursatsing via Kulturløftet.

    Under overskriften «Hovedmål» skisserer regjeringen at den ønsker å legge til rette for:

    – Gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold.

    – En livskraftig norsk spillprodusentbransje.
– Kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling.

    – Trygg bruk av dataspill.
Blandet mottakelse
I spillbransjen har meldingen stort sett blitt godt tatt i mot.

    Bransjen har forhåpninger om at meldingen vil føre til større produksjon av norske dataspill og være med på å bygge opp en livskraftig norsk spillbransje. Spilldistributørene har derimot uttalt seg negativt om meldingen, særlig er det forslaget om å avgiftsbelegge salg av dataspill som har blitt kritisert.

Innkjøpsordning 

I biblioteksammenheng må det nevnes at meldingen foreslår å utrede en innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill:
«Departementet vil utrede en innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av folkebibliotekene. Departementet mener det er viktig at norske dataspill i større grad gjøres tilgjengelige for barn og unge (…). En slik innkjøps- og utlånsordning vil imidlertid kreve en utredning av opphavsrettslige problemstillinger. » (Kapittel 7.7.3, s. 54)

    Det presiseres altså at det er norske dataspill som skal kjøpes inn, som en støtteordning på lik linje med innkjøpsordning til musikk og litteratur. Det meldingen ikke sier noe om er bruk av dataspill i selve bibliotekrommet og innkjøp av dataspill generelt.
Samtidig er det positivt at Kulturdepartementet faktisk påpeker det opplagte i at også elektroniske spill er en form for kultur, i prinsippet sidestilt med andre kulturelle uttrykk.

Ufarliggjøring 

Vi har med denne meldingen Kulturdepartementets ord for at dataspillets verden er mangfoldig og består av mer enn vold og avhengighet, og at dataspillet representerer et mangfold av sjangre og for mange en viktig innfallsport til historiefortelling og utfoldelse.
Meldingen kan ses på som et vesentlig bidrag til å ufarliggjøre dataspillet og sette det inn i en kulturell sammenheng. Det er et skritt i riktig retning for et ungt og noe uglesett kulturutrykk. Og forhåpentligvis kan meldingen gjøre noe med mediets marginaliserte plass i norske bibliotek.

Av Øyvind Svaleng, Drammensbiblioteket