e-Science og e-Research – Norge må på banen

Forskningsprosessene som skaffer, bearbeider, formidler og arkiverer
kunnskap er under grunnleggende endring. I fremtiden kan og vil forskere fra
hele verden samarbeide i virtuelle, internettbaserte arbeidsmiljøer. Denne
utvidete vitenskapen og forskningen kalles e-Science. Norge somler på dette feltet – her ligger en utfordring for ABM-utvikling og NBF, mener Almuth Gastinger (bildet), førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Forskningsprosessene som skaffer, bearbeider, formidler og arkiverer
kunnskap er under grunnleggende endring. I fremtiden kan og vil forskere fra
hele verden samarbeide i virtuelle, internettbaserte arbeidsmiljøer. Denne
utvidete vitenskapen og forskningen kalles e-Science. Norge somler på dette feltet – her ligger en utfordring for ABM-utvikling og NBF.

– Av Almuth Gastinger (bildet), førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Trondheim

Har du hørt om det – e-Science
eller e-Research? I Norge bruker noen også begrepet eVitenskap. Atter andre
snakker om Info-Grids. I USA bruker man ofte begrepet ‘cyberinfrastructure’.

     Så
vidt jeg vet er ennå ingen av disse begrepene
mye brukt i Norge, i hvert fall ikke i bibliotekmiljøet. Et søk på ordene
e-Science, e-Research og eVitenskap på websidene til NBF og ABM-utvikling ga 0
treff. Det samme gjelder Bibliotekmeldingen. Bare ABM-skrift 31 "Bibliotekreform 2014" bruker ordet e-Science én gang. I
Forskningsmeldingen 2009 beskrives e-Science indirekte. Begrepet som
brukes er Forskningsinfrastruktur som en støtte for e-Science.

     Jeg
vil herved se nærmere på hva e-Science og e-Research egentlig er, men også på hvordan
vitenskapelige bibliotek kan og bør involvere
seg. Etter min mening er det på tide å jobbe aktivt med (bibliotek)tjenester eller
systemer som støtter disse nye arbeidsformene i vitenskap og forskning. I
det følgende vil jeg bare bruke begrepet e-Science.

Definisjon

Jeg har dessverre ikke funnet en eneste
definisjon på norsk. Litteraturen om e-Science bruker oftest en definisjon
eller forklaring fra John Taylor, tidligere generaldirektør for forskningsrådene
i Storbritannia: "e-Science is
about global collaboration in key areas of science, and the next generation of
infrastructure that will enable it." Taylor
har også sagt at
"eScience will change the dynamic of the way science is undertaken."

     e-Science
refererer altså til vitenskap og forskning som i økende grad vil bli utført
gjennom et globalt distribuert samarbeid som er mulig pga. internettet.

     Den
tyske Wikipedia sier at e-Science er et vitenskapelig paradigma som står for
‘electronic science’ eller ‘enhanced science’. På norsk kunne man si ‘utvidet
vitenskap’ (eller forskning). Denne forskningen er basert på en omfattende
digital infrastruktur. Dvs. at alle relevante ressurser innenfor et
forskningsområde integreres og nødvendige verktøy stilles til disposisjon.
Denne infrastrukturen organiserer bl.a. fordelingen av tungregneressurser,
støtter samarbeidsprosesser og tilbyr en plattform for publiseringen av
forskningsresultater som igjen kan være en ressurs for videre forskning.

     Professor Malcolm Atkinson,
Storbritannias e-Science-representant og direktør for e-Science Institute, forklarer
e-Science på følgende måte: "The term
‘e-Science’ denotes the systematic development of research methods that exploit
advanced computational thinking".

Internettet og tidsskriftartikler
tilbyr flere forklaringer, det er bare å søke seg frem. I Bibsys finnes det
også to e-bøker om temaet som anbefales til videre lesing: New
infrastructures for knowledge production: understanding e-Science av Christine Hine (2006)
og Workflows for e-Science : Scientific Workflows for Grids av Ian J. Taylor et.al. (2007).

Hva er gjort og hvordan er bibliotekene involvert?

Etter hvert finnes det mange land
som har laget strategier og programmer for e-Science, men bare få av dem
samarbeider med bibliotekrepresentanter. Blant sistnevnte er Storbritannia, USA
og Tyskland.

     Storbritannias
"Core e-Science programme" (1) ble allerede startet i 2001. Forskningsrådene
samarbeider med JISC (Joint Information Systems Committee) for å utvikle en
nasjonal infrastruktur (e-Infrastructure).

     Amerikas
Association of Research Libraries (ARL) nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe som
skulle se på hvilke konsekvenser e-Science har for vitenskapelige bibliotek. I
2007 leverte arbeidsgruppen sin "Agenda for Developing E-Science in Research
Libraries" (2) som har identifisert områder for bibliotekenes engasjement og
foreslått nødvendige mål, strategier og tiltak. 

     I
Tyskland støtter Departementet for utdanning og forskning det tyske e-Science-Initiativet
(3). To av de største prosjektene innenfor dette initiativet er D-Grid (4) og
eSciDoc, en eResearch infrastruktur (5), og flere bibliotek er
prosjektpartnere.

     Det
er mange flere e-Science-programmer og -prosjekter på EU-nivå, de fleste
støttes av EUs 7. rammeprogram. Her vil jeg bare henvise konkret til ESFRI (European
Strategy Forum on Research Infrastructures), som er plattformen for å diskutere
og koordinere en Europeisk forskningsinfrastruktur (6).

     I
Norge har vi programmet eVITA som står for "eVitenskap – Infrastruktur, Teori
og Anvendelser" (7). I tillegg er Norge involvert i det nordiske
e-Science-initiativet (8) som bl.a. foreslår å etablere en nordisk
infrastruktur for databaser og dataarkiver.

     Vi
vet at vitenskapelige kommunikasjonsprosesser, samarbeidsprosesser og
publikasjonsprosesser stadig endrer seg. Forskere jobber mer og mer nettbasert,
internasjonalt og tverrfaglig i virtuelle team. Informasjonsforvaltningen i
vitenskap og forskning har hittil fokusert på å bearbeide forskningsresultater,
gjøre dem tilgjengelige gjennom gode informasjonssystemer og å sikre deres
langsiktige bruk. Men for den fremtidige kunnskapsledelsen som handler om
opphav, erverv, oppbevaring, beskyttelse, evaluering, sortering, identifisering,
utveksling, kobling, tilgang til og bruk av kunnskap, er det vesentlig at forskningsprosessene
i sin helhet får den nødvendige støtten.

Betydning for bibliotekene

Så hva betyr e-Science for
bibliotekene? Hvilken rolle kan eller bør bibliotekene spille for å støtte den
nye formen for internasjonalt forskningssamarbeid? Det finnes ingen fasitsvar
og alle akademiske bibliotek må selv finne ut hvilken måte som er den beste for
å støtte sine forskere. Men siden e-Science som en ny forskningsmetode ikke
bare har endret forskernes arbeidsmåter, men også verktøyene de bruker,
problemstillingene de behandler, og måten de dokumenterer og publiserer sine
forskningsresultater på, kan vi konkludere med at nesten alle akademiske
biblioteks funksjoner og roller påvirkes av de nye metodene.

     All
litteratur om emnet sier at digitale arkiver er et vesentlig element i en
infrastruktur for e-Science og at e-Science handler mye om åpen tilgang til
vitenskapelige publikasjoner og forskningsdata. I dag har de fleste
universiteter og høgskoler sine egne institusjonelle arkiver og det er her
bibliotekene har kommet lengst når det gjelder e-Science.

     I
Norge ble Forskningsmeldingen lagt frem i april 2009. Den nevner vitenskapelige
databaser og samlinger som en del av en ny forskningsinfrastruktur og at
bibliotek har noe å bidra på dette området. I sitt innspill til
Forskningsmeldingen skrev ABM-utvikling: "Ved etablering av såkalte ‘Virtual
Communities’ for internasjonalt forskningssamarbeid må biblioteket inn med
innhold, tilgang og tjenester." En ganske vag uttalelse, men litt senere i
innspillet blir det mer konkret: "Det er naturlig at bibliotekene tar et særlig
ansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater.
Bibliotekene må være viktige samarbeidspartnere ved etablering av
institusjonsarkiv og tilrettelegging av infrastruktur og tjenester forbundet
med publisering av forskningsresultater."

     Det
gjenstår å utarbeide en e-Science-strategi og konkrete tiltak for norske
akademiske bibliotek. I dette arbeidet burde ABM-utvikling og NBF samarbeide
med Norges forskningsråd og NordForsk, det rådgivende organ for nordisk
forskningspolitikk, som støtter programmer og initiativer for e-Science.

Oppsummering

Forskningsprosessene som skaffer,
bearbeider, formidler og arkiverer kunnskap er under grunnleggende endring. I
fremtiden kan og vil forskere fra hele verden samarbeide i virtuelle,
internettbaserte arbeidsmiljøer. Denne utvidete vitenskapen og forskningen
kalles e-Science. ‘Science’ betyr i denne konteksten ikke bare naturvitenskap,
men også humaniora og sosialvitenskap. De nye og dynamiske samarbeidsformene i
forskningen krever innovative infrastrukturer og tjenester for kommunikasjon,
informasjon og publikasjon.

     Bibliotek
og bibliotekarer som eksperter for bl.a. informasjons- og dokumentforvaltning, datalagring
og -bevaring, metadata og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater, har mye å
bidra med. ABM-utvikling skrev i sitt innspill til Forskningsmeldingen 2009: "Internasjonalt
har bibliotekene engasjert seg i dette arbeidet. Dette bør også være aktuelt i
Norge." JA! La oss endelig begynne.

(1): www.rcuk.ac.uk/escience/coreprog/default.htm

(2): www.arl.org/bm~doc/ARL_EScience_final.pdf

(3): http://deutschland.dasvonmorgen.de/en/298.php

(4): www.d-grid.de/index.php?id=104&L=1

(5): www.escidoc.org/

(6): http://cordis.europa.eu/esfri/

(7): www.forskningsradet.no/evita

(8): www.nordforsk.org/text.cfm?id=499

– – – –

Nye kommunikasjonsformer – et prosjekteksempel

eSciDoc er et felles prosjekt av FIZ Karlsruhe og Max-Planck-Gesellschaft.
Det ble spesielt utviklet for et globalt og tverrfaglig samarbeid mellom
forskere, uansett hvor de befinner seg. Denne plattformen inkluderer tjenester
og løsninger som muliggjør e-Science-scenarier: Forskere, bibliotekarer og
programutviklere kan arbeide med forskningsdata, skape nye publikasjonsformer
og åpne for nye kommunikasjonsformer i vitenskap og forskning.

     Det
er ikke bare de endelige forskningsresultatene som skal lagres, berikes, spres
og publiseres, men også mellomresultater som f.eks. primærdata, eksperimentelle
data, resultater fra modellerings- og simuleringsprosesser, kommentarer eller
notater, pre-prints og undervisningsmateriale, og til og med søknadsdokumenter.
Disse objektene må være siterbare og stabile som referanser, og dette krever
langtidsarkivering, varig identifisering og meningsfylle metadata. Slike nye
objekttyper forlanger også nye muligheter for å søke, samle of visualisere dem.

     Den
første løsningen eller tjenesten som ble implementert i eSciDoc gjelder
forvaltningen av publikasjoner og forskningsdata (‘Publication Management’) og
adresserer kravene for pålitelig arkivering, gjenfinning og forvaltning av
forskjellige datatyper gjennom hele forskningsprosessen. Tjenesten inneholder
likeså relasjoner mellom publikasjoner og mellom forfattere og deres
institusjoner. Den andre implementerte løsningen kalles ‘Scholarly Workbench’
som skal støtte forskningsgrupper innenfor kunst og humaniora ved å lagre deres
objekter og produkter digitalt og dermed muliggjør en bearbeiding og
gjenvinning. Mer informasjon, især om arkitekturen og infrastrukturen,
inneholder følgende artikkel: http://www.escidoc.org/media/docs/ges-eSciDoc-article.pdf

     Jeg
henviser samtidig til konferansen ‘eSciDoc Days 2009’ (som ble holdt i Karlsruhe den 15./16.
juni) http://www.escidoc.org/JSPWiki/en/EscidocDays2009Programme