– Ingen stat i staten

– Biblioteket har ingen verdi i seg selv, for å sette det på spissen.
Vår verdi oppstår idet vi blir en viktig bidragsyter til den forskningen og
undervisningen som foregår ved universitetet. I møter med universitetets
ledelse er jeg tindrende klar på det, forteller bibliotekdirektør Bente
Andreassen ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

– Biblioteket har ingen verdi i seg selv, for å sette det på spissen.
Vår verdi oppstår idet vi blir en viktig bidragsyter til den forskningen og
undervisningen som foregår ved universitetet. I møter med universitetets
ledelse er jeg tindrende klar på det, forteller bibliotekdirektør Bente
Andreassen ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Bok og Bibliotek (BoB): Hører fag- og folkebibliotekarene til samme
yrkesgruppe?

Bente Andreassen: Det mener jeg, ja. Vi har noe felles
grunnleggende i bunnen: Innhenting av informasjon, systematisere og organisere
den og gjøre den tilgjengelig – og legge tjenestene i forhold til brukeren på
toppen av dette. Det har vi fra utdanningen vår.

BoB: Men folkebibliotekene har tradisjonelt vært tuftet på
formidling av kultur og litteratur. Der skilles fag- og folkebibliotekarene?

Andreassen: Den tradisjonen er viktig. Men denne tradisjonen kan i
dag utvides og ses innenfor rammen av kunnskapssamfunnet, ved at folkebibliotekene
gir støtte til utdanning, til alle, på alle nivåer i livet. Universitets og
høyskolebibliotekenes oppgave er primært å være en støtte til forskning,
undervisning og formidling i våre moderorganisasjoner. Der ligger det en
forskjell. Men samtidig er vi to sider ved samme sak ved at våre brukere kommer
med sin erfaring fra folkebibliotekene og skolebibliotekene.

BoB: Men det snakkes ikke så mye om dette samspillet?

Andreassen: Nei, og det er behov for tettere dialog mellom fag og
folkebiblioteker når det gjelder dette. Vi burde snakke mer om hva som skjer i
en livslang læringsprosess, fra du starter på skolen, gjennom videregående
skole og opp til høyere utdanning. Jeg synes nok folkebibliotekene er noe
usynlige i forhold til disse temaene.

BoB: Det er i dag mye fokus på folkebibliotekene som en sosial
møteplass. Det er lett å få inntrykk av at et forskningsbibliotek har noe mer
rasjonelt over seg, et sted man får sine fakta og ferdig med det?

Andreassen: Det er en altfor snever oppfatning. Universitet og
høyskoler trenger gode læringsmiljøer med tilgang både på informasjonsressurser,
tjenester og fysiske fasiliteter. Bibliotekene har i dag et stort ansvar for å
tilrettelegge for dette – enten man velger å kalle det bibliotek eller læringsenter.
Studenter trenger også den sosiale møteplassen og har behov for tilhørighet.

BoB: Mye felles, ja, men det er ikke til å stikke under en stol at
det er få felles møteplasser på overordnet nivå. Hva skal til for å få til en
bedre dialog?

Andreassen: Hadde jeg bare hatt oppskriften klar på det! Vi har
tydeligvis ikke lykkes i å samarbeide på de områder hvor det er naturlig. Vi
har jo ABM utvikling som skal være vår felles aktør, men det kom ganske klart
frem av ABM-u-evalueringen at UoH sektoren har kommet dårlig ut av denne
sammenslåingen. Det har blitt for lite fokus på våre utfordringer.

BoB: Som ny styremedlem er du opptatt av å endre på dette?

Andreassen: Kunnskapsdepartementet har i dag to medlemmer i styret,
hvorav jeg er den ene. Det er ingen hemmelighet at flere i vår sektor mener at
de ikke trenger dagens ABM-utvikling, da direktoratet er for mye fokusert på
folkebiblioteksektoren. Som styremedlem vil jeg selvsagt ha fokus på helheten,
men jeg vil også være opptatt av å skape et større rom for fag- og forskningsbibliotekene.
Det er ikke gitt at det nødvendigvis er ABM som kan koordinere alle våre
utfordringer. Vi burde kanskje få en klarere oppgavefordeling mellom ABM og
Nasjonalbiblioteket. Vi må uansett få til et bedre og mer koordinert samarbeid
i biblioteksektoren- og det må vi lykkes i dersom vi skal nå frem.

BoB: Dere har bibliotekutvalget i Universitets- og høgskolerådet?

Andreassen: Og det har blitt stadig viktigere de siste årene.
Utvalget tar opp de sakene som er viktige for oss som UoH-biblioteker, og det er
i dag en av våre viktigste arenaer. Til å være en interesseorganisasjon har
Universitets- og høgskolerådet fått stor innflytelse og er en viktig medspiller
for Kunnskapsdepartementet. Det er grunnlag for å si at gjennom rådets
bibliotekutvalg framstår UoH-sektoren og dens biblioteker som en samlet aktør.

BoB: Hva forventer du av Nasjonalbiblioteket i årene som kommer?

Andreassen: Jeg har et håp om at Nasjonalbiblioteket kan bli
"bibliotekenes bibliotek". Det krever et Nasjonalbibliotek som kan se ut over
seg selv og være en ressurs og støttespiller for de bibliotekene som trenger
det, for eksempel innenfor digitalisering. Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO)
har allerede et meget godt samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Vi skilte lag for
10 år siden, og vi feirer jubileet ved å gjenoppta et tettere samarbeid enn vi
har hatt inntil nå.

BoB: Nasjonalbiblioteket har de siste årene også profilert seg som
et forskningsbibliotek. Hva synes du om det?

Andreassen: Dette er viktigog
interessant for oss og gir grunnlag for en ny og spennende dialog som UBO og
Nasjonalbiblioteket allerede er i gang med. Med all sin kompetanse og store
samlinger og ressurser, vil Nasjonalbiblioteket kunne bli en viktig
støttespiller for  UoH bibliotekene og
våre brukere.

BoB: Fører kvalitetsreformen til at dere nå prioriterer studentene,
som er den massen som i størst grad påvirker institusjonens budsjett – på
bekostning av forskerne?

Andreassen: Det blir å snu problemstillingen på hodet. Universitetet
i Oslo har som mål å bli et av Europas beste forskningsuniversiteter. Det betyr
at vi må ha som ambisjon å være et av Europas beste forskningsbibliotek. Universitetet
har som oppgave å forske og gi forskningsbasert undervisning. Derfor vil
forskning være prioritert for biblioteket. Det betyr imidlertid også at vi
stiller alle forskingsressurser til rådighet for studentene. Studentene skal ha
tilgang til det samme som forskerne. Den motsetningen du antyder i spørsmålet,
eksisterer ikke.

BoB: Dette bringer over på bibliotekets eksistensgrunnlag. Du har
vært opptatt av at ditt bibliotek ikke skal være en stat i staten, men en
integrert del av institusjonen.

Andreassen: Det er viktig. Biblioteket har ingen verdi i seg selv,
for å sette det på spissen. Vår verdi oppstår idet vi blir en viktig
bidragsyter til den forskningen og undervisningen som foregår ved
universitetet. I møter med universitetets ledelse er jeg klar på dette. Vi er til
for universitetets forskning og undervisning. For at vi skal lykkes med dette
må vi være i tett dialog med fagmiljøene og ledelsen og vi må være på de
arenaer hvor beslutningene blir tatt. Vi må også i større grad synliggjøre våre
tjenester og vårt bidrag i verdiskapingen.

BoB: Hva skjer med samlingsutviklingen i en digital tid?

Andreassen: UBOs samlinger skal reflektere UiOs forskning og
anskaffelser skjer i dialog med de ulike fagmiljøene enten det dreier om
elektroniske eller fysiske dokumenter. For tiden har vi en gruppe som jobber
med policy for samlingsutvikling her på UB. Jeg tror at knapphet på ressurser
vil gjøre nærmere samarbeid med andre forskningsbibliotek nødvendig i tiden
fremover.

BoB: Men samlingsutvikling i en tid hvor mer og mer finnes "in the
clouds" og ligger bare et tastetrykk unna?

Andreassen: Så enkelt er det dessverre ikke. De kvalitetssikrede
elektroniske informasjonsressursene – og spesielt de vitenskapelige
tidsskriftene, er en kjempeutfordring for oss. De er definitivt ikke gratis. På
grunn av stor etterspørsel og høye priser, er vi ikke i stand til å anskaffe
alt forskerne trenger. Da må vi prioritere. Dette er et alvorlig problem for
forskningen og jeg håper at vi kan løfte problemstillingen opp på et nasjonalt
nivå.

     Enkelte
fagområder er i ferd med å bli gjennomdigitaliserte, mens innenfor andre
områder er den fysiske boken fortsatt viktig. Dette gjelde humaniora,
samfunnsvitenskap og juss. Vi må være på vakt så vi ikke bygger ned samlingene
innenfor de fagene som ikke har kommer så langt i digitaliseringen.

     For
å møte den digitale utfordringen har vi etablert Avdeling for digitale
tjenester. Vi må bygge opp et miljø som helst skal ligge i forkant av
utviklingen. Vi har en ny generasjon brukere som vil kreve at vi møter deres
krav til tjenester. Biblioteket satser mye på undervisning i
informasjonskompetanse – også for å hindre plagiering. I 2008 var det 8000 som
deltok og målet er å få opplæringen i større grad integrert i annen
undervisning.

BoB: De digitale ressursene deres betales stort sett i euro og
dollar. Disse to valutaene har styrket seg betraktelig den siste tiden. Det vil
gi røde bunnlinjer for mange av fagbibliotekene. Hvordan er det hos dere?

Andreassen: Jeg regner med at vi i år vil overskride budsjettet med
6-7 millioner bare pga valutaen, og da er det ikke rom for noen nyinnkjøp. I
denne stund har vi ikke løst problemet. Vi snakker om forskningens vilkår – og
det er virkelig bekymringsfullt.

BoB: Savner du statlige støtteordninger?

Andreassen: Det er lite effektivt og veldig dyrt at de store
forskningsbibliotekene sitter på hver sin tue og kjøper disse ressursene. Selv
om vi i dag har konsortier, så ville nasjonale lisenser være det ideelle.

BoB: Vil ikke open access kunne løse problemet.

Andreassen: I prinsippet, ja. Open access er i medvind, og det er
flott, men jeg tror dessverre at vi må leve lenge med de store kommersielle
forlagene. Vi satser heller ikke nok på de åpne institusjonelle arkivene.

BoB: Dere har en forholdsvis høy gjennomsnittsalder på de ansatte
ved biblioteket. 35 prosent av personalet er over 60 år. Blir det enkelt å
fylle de stillingene som blir ledige om får år?

Andreassen: Det vil bli store endringer blant de ansatte de neste
årene, ja. Hver stilling som blir ledig nå, tar vi opp i ledergruppen og spør:
Hvilken kompetanse trenger vi? Skal vi videreføre de gamle oppgavene eller
trenger vi nye? Vi jobber for tiden med en kompetanse og rekrutteringsplan. Jeg
tror ikke vi kommer til å få problemer med å fylle stillingene som blir ledige.
UBO er en populær og flott arbeidsplass.

BoB: Ser du for deg at dere trenger en helt ny kompetanse i årene
som kommer, at den tradisjonelle bibliotekar er på vei ut?

Andreassen: Nei, så kategorisk kan vi ikke si det. Vi trenger
fortsatt bibliotektradisjonens kjernekompetanse innenfor kunnskapsorganisasjon,
vi trenger medarbeidere som behersker den nye teknologien og vi trenger
kompetanse på universitetets fagområder. I tillegg vil jeg føye til at vi
trenger en grunnleggende forståelse for hvordan vi kan støtte opp om forskeren
og studenten. Jeg tror den utadvendte siden vil bli viktigere.
Formidlingskompetanse, tror jeg blir et stikkord. Det vil bli større behov for
digital kompetanse, digital tilrettelegging og presentasjon. La meg til slutt
peke på noe som er en stor utfordring: Mens søkerne står i kø når vi lyser ut
bibliotekarstillinger, får vi knapt en liten håndfull til lederstillinger.

BoB: Er det bibliotekarutdanningen som svikter her?

Andreassen: Det vil jeg ikke si. Men det er grunn til å lure på
hvorfor lederstillinger i vår bransje er så lite attraktive. Jeg er absolutt
interessert i å få en nærmere dialog med Høgskolen i Oslo om studiets utvikling.
Hvem rekrutteres til studiet og hva kan vi forvente av de kandidatene som utdannes
i de nærmeste årene? Vi bør helst være på linje med tanke på hva fremtidens
biblioteker vil trenge av kompetanse Får vi de vi trenger, eller må vi lete andre
steder? De neste 10 årene vil det være en stor utskifting av ledere i norske
biblioteker. Hvor skal vi rekruttere dem fra? Kanskje de vil hentes fra andre
miljøer? Jeg skulle ønske at det var en skog av potensielle kandidater som
hadde lyst til å bli ledere i norske biblioteker og fikk muligheter til å
utvikle seg i den retning. Der har vi som organisasjoner også et visst ansvar. Det
er i alle fall kjempespennende å jobbe som leder i et fag- og forskningsbibliotek!