Kohagrunderen i Norge
Hittil har lukkede, produsenteide
biblioteksystemer og systemleverandører fått lov til å rå grunnen alene – og
har fått legge sterke føringer på utviklingen av norsk bibliotekvesen. Nå kommer
fri programvare-alternativene til Norge. Gründeren Magnus Enger er i ferd med å
starte opp sitt eget firma for tjenester rundt det frie biblioteksystemet Koha
og annen fri programvare for bibliotekene.
Av Thomas Gramstad, leder for EFN
Hittil har lukkede, produsenteide
biblioteksystemer og systemleverandører fått lov til å rå grunnen alene – og
har fått legge sterke føringer på utviklingen av norsk bibliotekvesen. Nå kommer
fri programvare-alternativene til Norge. Gründeren Magnus Enger er i ferd med å
starte opp sitt eget firma for tjenester rundt det frie biblioteksystemet Koha
og annen fri programvare for bibliotekene.
Av Thomas Gramstad, leder for EFN
Thomas Gramstad (TG): Hva er bakgrunnen og planene for det nye
firmaet?
Magnus Enger (ME): Visjonen min er et firma som kan fungere som et
kraftsentrum for kunnskap og handling i krysningspunktet mellom fri
programvare/åpen kildekode og bibliotekdata – av bibliotekarer, for bibliotekarer,
bibliotek og bibliotekbrukere.
Fra
og med juni kommer jeg til å jobbe 50% med et Koha-relatert prosjekt på 3 eller
6 måneders varighet, og i tillegg satse 50% på Koha og eget firma. Når
prosjektperioden utløper blir det 100% Koha, og vel så det.
Jeg
har tenkt på dette lenge, men da en intensjonsavtale med det første
pilotbiblioteket kom på plass var det ikke lenger tvil om at tiden er inne.
TG: Hvilke behov vil ditt firma kunne dekke? Hvem er målgruppen
din?
ME: Utgangspunktet mitt er at det blant Koha-brukende bibliotek i
Norge vil være et spekter av behov, fra de som klarer seg helt på egenhånd, til
de som kjøper seg til alt. Jeg ser for meg at de i norsk målestokk virkelig
store bibliotekene kan klare seg på egenhånd, fordi de har ressurser til å
ansette eller utdanne seg til den kompetansen som trengs for å ta i bruk fri
programvare. I praksis vil dermed målgruppen bli de mindre bibliotekene, som
ikke selv har kapasitet til å installere og vedlikeholde fri programvare.
Jeg
vil hovedsakelig tilby tjenester knyttet til installasjon, opplæring, drift og
brukerstøtte. Det jeg ser for meg som den typiske situasjonen er at jeg
installerer Koha for kunden, enten på en server som kunden har kontroll over,
eller på serverplass som kunden leier av meg (la oss kalle det et Koha-hotell).
I tillegg til selve installasjonen vil dette også omfatte import av
bibliografiske data og andre data fra bibliotekets eksisterende system,
eventuelle tilpasninger i katalogens utseende og opplæring i hvordan man bruker
Koha. Etter denne første fasen går man over i en vedlikeholdsfase, der jeg
sørger for at både Koha og de underliggende komponentene systemet bygger på er
oppdatert og i orden, og ellers bistår med å løse eventuelle problemstillinger
som måtte oppstå.
Det
vil sikkert kunne forekomme aviik fra dette mønsteret også, man kan f.eks.
tenke seg bibliotek som bare vil ha hjelp til selve installasjonen, og som
deretter vil klare seg på egen hånd. Jeg baserer imidlertid mine planer på at
de fleste bibliotekene vil ønske seg en "hotell"-løsning, med avtale
om support og vedlikehold fra leverandøren av "hotellet" – slik at de
har ett telefonnummer de kan ringe og klage sin nød til hvis ting ikke fungerer
som forventet. Det kan godt være jeg tar feil her, det kan f.eks. være at Koha
vil appellere til andre bibliotek og bibliotekarer enn dem jeg ser for mitt
indre øye, men det er det bare tiden som kan fortelle oss.
TG: Og du vil drive med alt dette alene?
ME: Jeg vil bøte på det sårbare ved å bare være ett menneske med å
bygge allianser der det faller seg naturlig, og der det finnes sammenfallende
interesser. Jeg har allerede en samarbeidsavtale med BibLibre (et fransk firma
med 8 ansatte som tilbyr tjenester rundt Koha og det åpne hjemmesideverktøyet Drupal),
som vil kunne bistå med videreutvikling av systemet der min egen kompetanse
ikke strekker til. Hvis det viser seg å være et tilstrekkelig inntektsgrunnlag
for det vil det selvsagt bli snakk om å ansette flere etter hvert.
Jeg har ingen planer om, eller muligheter til, å ha monopol på Koha – eller fri
programvare for bibliotek – i Norge, så etter hvert vil det også kunne bli
snakk om et helt økosystem av ulike tjenestetilbydere, der noen spesialiserer
seg på å tilby opplæring og andre spesialiserer seg på hotell-drift. Noen vil
kanskje ha det som fulltidsjobb, andre vil ha det som supplement til en
deltidsjobb og atter andre vil ta det ved siden av en full jobb, på kveldstid
og i helger. De aller fleste vil antagelig ta seg betalt, men kanskje vil det
også være noen som av sitt hjertes godhet, eller for å få erfaring eller
status, tar på seg slike oppgaver gratis.
TG: Er det oppgaver på dette området som ditt firma ikke vil drive
med?
ME: Ja, det er en del oppgaver som etter min mening ikke bør ivaretas
av ett enkelt kommersielt firma:
– Organisere vedlikehold av
oversettelsene
– Organisere nasjonale
møter/konferanser for alle bibliotek i Norge som bruker Koha, uavhengig av om
de klarer seg på egenhånd eller kjøper alt av tjenester fra den ene eller andre
leverandøren
– Organisere spleiselag for utvikling
av ny funksjonalitet.
Dette ser jeg for meg som en
medlemsorganisasjon, der medlemmene betaler en årlig avgift som finansierer
aktivitetene, og der det man får igjen for avgiften f.eks. er at man får lov
til å være med på årlige "brukermøter". Men det må jo nesten være opp
til de aktuelle bibliotekene å bestemme seg for hvordan dette skal organiseres.
Jeg ser ihvertfall for meg at vi bør etterstrebe et miljø som favner alle Koha-brukende
bibliotek, uavhengig av om de gjør alt med Koha selv, eller om de kjøper
tjenester fra den ene eller den andre leverandøren.
Jeg
vil dessuten ha fokus på web-basert programvare, siden det er det jeg kan mest
om. Det vil si at f.eks. Linux på publikumsmaskiner ikke er noe jeg vil tilby
tjenester rundt, ihvertfall ikke i første omgang.
TG: Vil firmaet ditt bare tilby tjenester knyttet til Koha?
ME: Nei, jeg ser ingen grunn til å begrense seg til bare å tilby
tjenester i tilknytning til Koha. For det første finnes det flere andre frie biblioteksystemer
og for det andre finnes det mye annen fri programvare som kan være aktuell for
norske bibliotek.
Fordelen
med å fokusere på biblioteksystemer i starten er at det er noe alle bibliotek
må ha, og som det dermed også må finnes noen penger til – og når jeg kan friste
med priser på Koha som ligger under det bibliotekene betaler for sine systemer
i dag vil jeg kanskje ha et lønnlig håp om å kunne friste noen til å bytte
system.
TG: Er fremtiden lys for Koha og frie biblioteksystemer i Norge?
ME: Ja, jeg tror 2009 blir et bra år for fri programvare i
bibliotekene! Jeg synes det er flere tegn i tiden som peker i den retningen nå,
f.eks. vil det bli arrangert en konferanse om bibliotek og fri programvare i Bergen
til høsten, under navnet "Frie bibliotek".
– – – –
Bakgrunn: Koha kommer til norge
Dagens proprietære
biblioteksystemer melker markedet – f.eks. koster det flere millioner for å
implementere sentrale protokoller.
Med
utgangspunkt i miljøet rundt Koha-Norge-forumet, som består av ca. 130 personer
med varierende hovedsakelig bibliotek- eller IKT-bakgrunn, ble det arrangert et
planleggingsmøte i slutten av februar. Målet var å gå gjennom mulighetene for å
få etablert en norsk virksomhet for frie biblioteksystemer, spesielt Koha, og
evt. annen fri programvare for bruk i biblioteker, og se om man kunne enes om
organisering av og samarbeid om felles målsetninger og planer for slik
virksomhet fremover.
17
personer var tilstede på møtet. Vi hadde besøk av Nicolas Morin som presenterte
BibLibre, det franske firmaet som jobber med å tilby Koha-tjenester. BibLibre
vil inngå partnerskap med et norsk firma for å tilby tjenester til norske
biblioteker. De ønsker å koordinere utviklingen av programvaren for å unngå
dobbeltarbeid og "forking" (splittelse av programvare-utviklingen).
De legger også vekt på å bygge, styrke og hente støtte fra community, dvs.
bygge opp et fullverdig økosystem rundt Koha. Firmaer for ILS (biblioteksystemer)
er vanligvis spesialfirmaer og ikke breddefirmaer. Det var derfor enighet på
møtet om at målet måtte være et eget selskap med fokus på ILS, og som ved behov
kan kjøpe tjenester av alliansepartnere. Deltakerne på møtet var også enige om
følgende målsetning:
Det
skal etableres en kommersiell virksomhet som skal tilby et IT-system for
biblioteker basert på fri programvare til det norske markedet. Dette kan være
basert på f.eks. Koha, og det kan også omfatte integrasjon med hjemmesider,
f.eks. ved bruk av Drupal-modulen SOPAC eller lignende.
Men
der sluttet enigheten på møtet. Det var stor uenighet om bl.a.
organisasjonsform for firmaet. Møtet førte likevel til mange avklaringer og det
åpnet veien for etableringen av Magnus Engers nye firma, og for flere
samarbeidspartnere og støttespillere. Det vil også bli opprettet en
medlemsforening/paraplyorganisasjon for friprog-aktører innen
biblioteksektoren.
– – – –
Dette er Koha
Det første integrerte biblioteksystemet basert på fri programvare.
Første versjon laget i 1999 av
Katipo Communications, New Zealand-
Ordet "koha" er et
maori-ord som betyr "gave" og som uttrykker kulturelle skikker og
tradisjoner forbundet med gjensidighet og utveksling av gaver-
Forvaltes idag av et voksende
internasjonalt brukermiljø som inkluderer bibliotekarer, programmerere, brukere
og firmaer som etterlyser og utvikler nye egenskaper.
Oversatt fra engelsk til mange
andre språk, bl.a. fransk, kinesisk, arabisk — og nylig til bokmål og nynorsk.
Kan kjøres på alle operativsystemer
og i alle nettlesere.
Web-basert grensesnitt, moduler
gjør bruk av MySQL, Apache og Perl.
Støtter vanlige bibliotekstandarder
som MARC og Z39.50-
Støtte for Zebra-database.
GPL-lisensiert.
Kan lastes ned fritt og gratis fra www.koha.org
Ggrundig dokumentasjon kan lastes
ned fra www.kohadocs.org
eller fra Koha-wiki, wiki.koha.org
Norsk Koha-firma startet opp i
2009.
– – – –
Magnus Enger
Bibliotekar ved Høgskolen i Bodø
2000-2009
Sitter i prosjektgruppa for
Biblioteklaboratoriet
Bibliotekarutdanning fra HiO, 1999.
Mastergrad i
dokumentasjonsvitenskap ved UiTø 2004. Masteroppgave:
"The concept of ‘overlay’ in relation to the Open Archives
Initiative Protocol for Metadata
Harvesting (OAI-PMH)".
Driver nettstedet http://collib.info/
Finnes også på Enger 2.0 Meta, http://www.enger.priv.no/
