Med besteforeldre-blikk på litteratur?

Publisert Sist oppdatert

"Hundrevis av mennesker i
kultursektoren lever av myten om at ungdom kan stimuleres til leselyst.
Sannheten er at leselysten alltid har vært der, men at den systematisk
understimuleres i et finmasket system der profitt, lønn, karriere og politikk
er viktigst. Et system der argumentet om bredde oppretterholder elitismen og
kravet til "litterær kvalitet" sørger for at all offentlig støtte
havner på kontoene til de som har bygget systemet og lever av det."

 Martin Nygaard (Bok og Bibliotek 2/09)

 

Martin Nygaard
skreiv i forrige nummer av Bok og Bibliotek ein artikkel kalla "Den lønnsomme
myten om ungdom og lesing", der han avla underteikna ein visitt. Som varamedlem
av rådet for innkjøpsordninga for barne- og ungdomslitteratur og medlem av
juryen til Brageprisen er eg ein som, ifølgje Nygaard, ser på barne- og
ungdomslitteratur med "besteforeldre-blikk".

 

– Av Stig Elvis Furset, Buskerud fylkesbibliotek




"Hundrevis av mennesker i
kultursektoren lever av myten om at ungdom kan stimuleres til leselyst.
Sannheten er at leselysten alltid har vært der, men at den systematisk
understimuleres i et finmasket system der profitt, lønn, karriere og politikk
er viktigst. Et system der argumentet om bredde oppretterholder elitismen og
kravet til "litterær kvalitet" sørger for at all offentlig støtte
havner på kontoene til de som har bygget systemet og lever av det."

Martin Nygaard (Bok og Bibliotek 2/09)

 

Martin Nygaard
skreiv i forrige nummer av Bok og Bibliotek ein artikkel kalla "Den lønnsomme
myten om ungdom og lesing", der han avla underteikna ein visitt. Som varamedlem
av rådet for innkjøpsordninga for barne- og ungdomslitteratur og medlem av
juryen til Brageprisen er eg ein som, ifølgje Nygaard, ser på barne- og
ungdomslitteratur med "besteforeldre-blikk".

 

– Av Stig Elvis Furset, Buskerud fylkesbibliotek

 

For dei som måtte
uroe
seg over at eg no har meldt overgang til Egner, Vestly og Prøysen kan
eg fortelle at så ikkje er tilfelle. Det kjem til å bli ein kald dag i Helvete
før det skjer, for å seie det slik. Eg formidlar framleis populærkultur,
gladvold, grøss og blodbad så sant eg får sjansen til det i litteraturformidlinga
for unge. Også i foredragsamanheng forsvarer eg underkjente litterære sjangrar.
Viss Nygaard kallar dette for besteforeldre-blikk er det sanneleg min hatt
blitt fart på gåstolane rundt om i både bibliotek og skule. Dei to andre
"besteforeldra", Tor Fretheim og Marianne Viermyr, får svare for seg sjølv, men
eg synest jo det er underleg at Fretheim, som skreiv ein av dei mest
omdiskuterte bøkene i fjor, også havnar i denne båsen.

 

For å ta rolla mi
som varemedlem i rådet som kjøper inn barne- og ungdomslitteratur først. Eg
sitter der ikkje som forfattar, men bibliotekar. Eg er ny dette året, har aldri
vurdert ei bok tidlegare, og som vara er det tvilsomt om eg kjem til å gjere
det i særleg stor grad. Men som bibliotekar ville eg ikkje hatt problem med å
forsvare at dei to ungdomsbøkene til Nygaard vart kjøpt inn. Dei har ein
sjølvsagt plass i eitkvart skulebibliotek for ungdomstrinnet, og i ei kvar
ungdomshylle i biblioteka. Nett fordi dei når fram til målgruppa. For
biblioteksfeltet må det ha like stor vekt som det svært tøyelege omgrepet
"litterær kvalitet". Men om dette argumentet blir høyrt, er ei heilt anna sak.
Nygaard veit like godt som meg at innkjøpsordninga ikkje er ei støtteordning
for biblioteka, men forlaga.

 

Dernest får Nygaard
det til å verke suspekt at eg også sitter i Bragepris-juryen for barne- og
ungdomslitteratur. Eg sat der på andre året i fjor, og har ikkje kjempa meg til
denne plassen. Eg vart spurt om å stille. Når forespørselen kom, fekk eg
dessutan inntrykk av at eg var aktuell fordi eg er i stand til å sjå kvalitet
der andre ser søppel. Det er ingen hemmelighet at eg var svært begeistra for
fjorårsvinnar Darlah av Johan Harstad.
Som formidlar av populærkultur skulle det berre mangle. Har Nygaard lese den? Meiner
Nygaard at hans eiga bok, Autofokus,
var meir vellukka enn Darlah? Då vil
eg påstå at hybrisen er blitt for stor. Sjølv må eg til dømes innsjå at mi eiga
vaksenbok, Den raude veggen, ikkje
var i nærleiken av nivået til den nominerte Jeg
skal vise dere frykten
av Nikolaj Frobenius. Vi treng noko å strekke oss
etter. Både som lesarar og forfattarar.

 

Problemet til Nygaard
er at det verkar som han meiner at det er kun han som skriver ungdomslitteratur
som når målgruppa. Som "sanningsvitne" for dette legg han fram ein artikkel frå
lokalavisa Raumnes, der ungdommar skal ha slakta (norsk) ungdomslitteratur. Av
dei fem bøkene som ungdommane vurderte er det kun ein norsk tittel: Et hull i sjelen av Kjetil Johnsen. Det
er ei bok som ligg tett opp til Nygaards eigne prosjekt. Det same kan ein seie
om Linas kveldsbok av Emma Hamberg,
som ungdommane også vurderte. Sistnevnte veit eg at bibliotekarar rundt om har
formidla med stort hell. Eg veit ikkje korleis bøkene i Raumnes-prosjektet vart
formidla. Men som den gode formidlar Nygaard er, burde han vete at måten dette
skjer på kan styre populariteten til bøkene. Det er han sjølv eit av dei beste
døma på. Eller skal vi ta Johnsen og Hamberg sine bøker som vitne på at Nygaard
også ville blitt slakta av ungdomsjuryen? At han kun skriver for
"bokkritikerne"?

 

Farer så Nygaard
berre med vas?
Nei, det er fleire gode poeng i artikkelen. Han har heilt
rett i at bransjen må sjå med meir kritisk blikk på lesekampanjane som metode.
Også eg vart forundra over at Ellen Sundt i sitt innlegg på Stavangerkonferansen
i fjor, ganske så frekt, hoppa bukk over at PISA-resultata ikkje stod i stil
med pengane som er brukt på "Gi rom for lesing". Nygaard har også rett i at ein
må ha krav på ei skikkeleg grunngjeving frå Norsk Kulturråd om dei "nullar" bøker.
Eg skal også gje han rett i at termen "besteforeldre-blikk" både er morosam og
treffande på breie deler av bibliotekar- og lærarstanden når det gjeld
kulturformidling for unge. Men siktet var kanskje litt skeivt innstilt.

 

 

 

Powered by Labrador CMS