Nettet er ikke et lovløst rom

Opphavsretten opphører ikke med internett. De som skaper åndsverk skal
selvsagt ha betalt for jobben også i en digital tid. I det perspektivet er Bokhylla.no et interessant prosjekt.

Tekst og foto: Odd Letnes

Opphavsretten opphører ikke med internett. De som skaper åndsverk skal
selvsagt ha betalt for jobben også i en digital tid. I det perspektivet er Bokhylla.no et interessant prosjekt.

Tekst og foto: Odd Letnes

Orden kommer bestemt fra styreleder
i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Jørgen Lorentzen.
Han understreker at de nordiske landene lenge har hatt et velfungerende regime
i forhold til opphavsrett, som gjennom kollektive avtaler har sikret
forfatterne det de har krav på av inntekter. Men det er ikke slik at den
digitaliseringen vi nå står overfor innebærer noe grunnleggende nytt i forhold
til piratkopiering, mener han. I store deler av verden, for eksempel Øst-Europa
og Kina, finnes det en lang tradisjon for piratkopiering av papirbøker, som
selges for en slikk og ingenting og fratar forfatterne sine rettigheter.

     Det
som gjør det særlig vanskelig i en digital tidsalder, er at mange har et
forhold til internett som et sted der alt skal være gratis.

     –
Nedlasting fra nettet skal liksom være gratis, uansett hva det handler om,
mener enkelte. I forhold til slike holdninger er utfordringen å vise at
opphavsretten ikke opphører med internett. Opphavsretten gjelder utansett
teknologi, og dens funksjon er å sørge for at de som skaper åndsverk får betalt
for det. Det er faktisk en jobb. Forfattere er hardt arbeidende mennesker som
ofte sliter i årevis for å få ut en bok. For å få denne forståelsen ut til
enkelte av de mest rabiate miljøene på nettet, kreves et opplysningsprosjekt.

Lorentzen tror ikke på det enkelte ønsker å gjøre til dogme – at
ingen vil betale noe på nettet. Han viser til iTunes, hvor du kan kjøpe musikk over
nettet.

     –
iTunes viser at det faktisk finnes en betalingsvilje blant brukerne. Men
brukerne forventer at musikken skal være noe billigere enn i platebutikken, og
det er forståelig siden man har fjernet en del av distribusjonsleddet. Dette må
vi spinne videre på og lage gode og enkle betalingssystemer for e-bøker.

     – La alt på nettet være gratis, forfatterne
må heller sørge for inntekter på andre måter enn å selge bøker, er det mange
som mener.

     –
Jeg merker meg at noen mener det. Men det blir ikke bøker av at forfattere for
eksempel hele tiden reiser rundt på foredragsturne. Det blir ikke bøker av at
forfattere blir en del av reklamebransjen. Det blir bøker av at forfatterne
sitter i ro, ofte i ensomhet, over lang tid – og skriver. Og når de har kommet
til det punktet hvor de sender manus til forlaget, starter en ny og viktig
prosess. Da kommer konsulentene inn i bildet, eller motstanden om du vil. Her
foregår det ofte en langt større bearbeiding av manus enn det folk flest er
klar over, sier Lorentzen som selv er forsker og forfatter.

Han kjøper heller ikke argumentet om at forlagene bare er fordyrende
mellomledd og at alt burde vært utgitt direkte på nettet.

     –
Til dem som mener at forlagene bare kan legges ned, er det bare en ting å si. Vet
dere noe om forlagsverdenen? Sett dere inn i prosessen bak en bokutgivelse. Den
involverer langt mer kvalitetssikrende arbeid enn det man skulle tro. Dersom vi
ender der at alle blir sitt eget forlag og publiserer rett på nettet, da vil
det føre til en enorm kvalitetsforringelse, noe som igjen vil gå ut over hele
kultur- og kunnskapssamfunnet.

     – Du mener at Bokhylla.no-prosjektet er et godt
eksempel på hvordan man kan håndtere opphavrettutfordringen i en digital tid.
Hvorfor?

     –
Bokhylla-prosjektet og rammeverket rundt den, viser hvordan den nordiske
copyrighthåndteringen kan tilpassen en digital tid. Det er derfor bra at
Nasjonalbiblioteket og Kopinor nå har startet et pilotprosjekt som vil gi oss
viktig kunnskap om folks lesevaner i en stadig mer digital tid.