Nyttig for Namdalen
Prosjektet Namdalsbibliotekene har hevet de ansattes kompetanse, gitt
brukerne et bedre tilbud – og datasystemet en høyst nødvendig oppgradering, forteller fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag, Kristin
Storvig.
Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad
Prosjektet Namdalsbibliotekene har hevet de ansattes kompetanse, gitt
brukerne et bedre tilbud – og datasystemet en høyst nødvendig oppgradering, forteller fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag, Kristin
Storvig.
Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad
Forarbeidet til prosjektet
Namdalsbibliotekene, startet i 2003. I 2005 ble det satt i gang. De 14
nord-trønderske kommunene som var med, ble delt inn i tre regioner: Ytre,
Midtre og Indre Namdalen. Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag tok på seg rollen
som koordinator, mens ABM-utvikling, Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene sørget
for startfinansieringen.
Interkommunalt
– Vi i biblioteksektoren er ikke
alltid så gode på samarbeid, slår fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag, Kristin
Storvig, fast. – Dette er imidlertid ikke noe politisk problem. Det finnes
mange gode eksempler på interkommunalt samarbeid i Namdalsregionen, blant annet
innen IKT og søppelhåndtering, fortsetter hun. Og idéen til Namdalsprosjektet
kom nettopp fra politisk hold, fra en varaordfører i Namsskogan kommune.
De
fleste bibliotekene i Namdalen, som i mange andre tynt befolka regioner, er
små. Og ressursene er begrensa. Når hver enkelt bibliotekar sitter alene på
hver sin tue, blir det vanskelig å lansere nye tiltak. Det var nettopp dette en
ville gjøre noe med. Slik sett kan Namdalsbibliotekene kalles et
organisasjonsutviklingsprosjekt. Inspirasjon til hvordan gjøre dette rent
praktisk, ble hentet fra tilsvarende prosjekt i blant annet Østfold og
Hordaland.
Men
ingenting skjer uten penger. Etter avtale med kommuneledelsene, ble derfor 10%
av bibliotekenes ressurser forbeholdt prosjektet. Tilskudd fra ABM-utvikling og
fylket gjorde det mulig å engasjere en koordinator i 40% stilling i hver
region. Prosjektmidlene gjorde det også mulig å oppgradere bibliotekenes
programvare, slik at de ble tilgjengelig med nye tjenester på nettet.
Fylkesbiblioteket
sørget for å opprette møteplasser. De ble etablert på flere nivå, fra
Grongseminar som er åpent for alle, til rene lederteamsmøter.
–
Det har vært en stor inspirasjon å jobbe med Namdalsbibliotekene. Vi ser at vi
har lykkes med å få til samarbeid og kompetanseheving på tvers av
kommunegrensene, sier Storvig.
Nye kolleger
Den kanskje største fordelen med
Namdalsprosjektet, var at bibliotekarene følte de fikk kolleger. Møteplassene
som ble opprettet, sørget for at de ble kjent med bibliotekarene i
nabokommunene. Nå satt de ikke lenger alene hver for seg, kun opptatt med å få
unna de daglige oppgavene.
–
Bibliotekarene har fått mulighet til å lufte idéer, for eksempel om en skal
opprette barnehagebibliotek eller arrangere forfatterbesøk. Det er vanskelig å
være kreativ alene. En må ha noen å diskutere idéene sine med, slår Storvig
fast.
Sigrunn
Solbakken (bildet), biblioteksjef i Snåsa, var i utgangspunktet skeptisk til
Namdalsbibliotekene. Hun har opplevd at det er mange prosjekt det kommer lite
ut av. Men hun ble omvendt, og er nå svært fornøyd. – For oss på små bibliotek,
ble det aldri noen store planer. Men nå har vi fått den nødvendige puffen og
inspirasjonen. Ikke minst er det kjekt å ha fått flere kolleger, når jeg ellers
alltid er alene om alt. Jeg har fått noen å diskutere med, å dele erfaringer og
meninger med. Og det ble mye lettere å løfte telefonrøret når jeg kan spørre
folk jeg kjenner, forteller hun.
Dessuten
ser hun at biblioteket, gjennom deltakelsen i Namdalsbibliotekene, har fått
større slagkraft overfor politikerne. – Det er tyngre for en politiker å si nei
i en sak nå, dersom nabokommunene sier ja, sier Solbakken.
Bedre datasystem
Datamessig har Namdalsbibliotekene
betydd mye. Flere av bibliotekene hadde avleggs datasystem, med heller
mangelfulle databaser. Beate Bjørklund (bildet) oppdaget dette da hun som nyutdannet
bibliotekar fra Universitetet i Tromsø i 2005, startet i stillingen som
biblioteksjef i Grong. – På universitetet fikk jeg høre at det ikke var
nødvendig å lære manuelle utlånsteknikker, fordi det ikke lenger fantes
bibliotek som ikke hadde utlån på data. Det stemte ikke her i Grong, smiler hun
litt oppgitt ved tanken.
I
dag har bibliotekene i Namdalen nytt datasystem (Mikromarc 2). Bjørklund har
vært engasjert i å lære opp andre bibliotekarer i bruken av det. Boksamlingene
er lagt inn i databaser, og via Trøndelag Samsøk kan publikum søke etter samme
bok i alle de 14 bibliotekenes baser samtidig.
–
Prosjektmidlene vi fikk til å kjøpe inn Mikromarc 2 har vært svært positivt for
oss, sier Bjørklund.
Ved
siden av å kunne søke i flere bokbaser samtidig, har Namdalsbibliotekene gitt
brukerne enda en fordel. De har fått nasjonale lånekort. Dermed kan de låne
bøker i hvert eneste et av bibliotekene i Namdalen. – Dette fikk vi på plass
mye raskere enn hva vi ellers ville fått, sier fylkesbiblioteksjef Storvig. –
Det setter Namdalsbibliotekene inn i en større sammenheng. Samtidig er det
praktisk i en region der mange er mobile og vant til å bruke tjenester på tvers
av kommunegrensene.
Føres videre
Nå er prosjektet formelt avslutta.
Storvig så det ble vanskelig å spleise på de tre interkommunale
koordinatorstillingene utover selve prosjektfasen. De er derfor kuttet ut. Men
selv om koordinatormidlene er borte, føres prosjektets visjoner videre.
–
Alle møteplasser fortsetter som før. Rollen som koordinator vil gå på omgang
ved at biblioteksjefen som er ansvarlig for neste regionmøte, får denne rollen,
forteller Storvig.
