Trenger bibliotekene ABM-utvikling?
Med
denne Bibliotekmeldingen kan det se ut som statsråd Giske ønsker å redusere
"b"en i ABM-utvikling til et minimum.
Av Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver
Med
denne Bibliotekmeldingen kan det se ut som statsråd Giske ønsker å redusere
"b"en i ABM-utvikling til et minimum.
Av Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver
Med en nylig avlevert masteroppgave
omhandlende etableringen av ABM-utvikling, så jeg med spenning fram til å lese
hva Bibliotekmeldingen hadde å si om arbeidsdelingen på det nasjonale nivået.
Med
denne Bibliotekmeldingen kan det se ut som statsråd Giske ønsker å redusere
"b"en i ABM-utvikling til et minimum. Departementet skal nå gjennomgå
ABM-utviklings bibliotekoppgaver med sikte på enten en samordning, sammenslåing
eller overføring av arbeidsoppgaver fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket
(NB).
Det
hersker neppe noen uenighet om at det er nødvendig med en gjennomgang av
oppgavene, men spørsmålet blir om de løsningene som KKD kommer fram til, blir
til beste for hele biblioteksektoren. Jeg mener sektoren nå er tjent med en
debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.
Halvbroren. Det er neppe veldig
kontroversielt å mene at ABM-utvikling er lillebroren (eller halvbroren) i
samarbeidet mellom NB og ABM-utvikling på bibliotekområdet. I
Bibliotekmeldinga refereres det til evalueringen av ABM-utvikling foretatt av
DIFI i 2008, og meldingen viser blant annet til at Nasjonalbiblioteket og
Bibliotekarforbundet: "…meiner at etableringa av ABM-utvikling er
uheldig for bibliotekområdet" (meldingen, s. 118). Meldingen beskriver ansvarsforholdet
mellom ABM-utvikling og NB slik: "Som nemnt er det nedfelt i vedtektene at
ABM-utvikling skal samarbeide fagleg med Nasjonalbiblioteket, og tilpasse eiga
verksemd til den kompetansen og dei funksjonane som Nasjonalbiblioteket
har" (meldingen, s. 115). Det er altså ABM-utvikling som skal tilpasse sin
virksomhet til NBs oppgaver og ikke omvendt.
Etter
å ha lest kapittel 10 om ABM-utvikling sitter jeg igjen med et inntrykk av at
"b"en i ABM-utvikling nærmest skrives ut av Bibliotekmeldingen. På en
rekke områder hvor jeg ville sett at det ville vært naturlig å legge oppdraget
til ABM-utvikling står det i stedet at det er KKD som skal ivareta denne
oppgaven. Er det slik at departementet planlegger et eget bibliotekkontor
internt i departementet? Generalsekretæren i NBF peker på nettopp dette i et
intervju han gjorde med NTB: "-30-40 steder i meldingen står det at ting
skal vurderes eller utredes videre. Det tilsier egentlig en bibliotekavdeling i
Kulturdepartementet for å få gjort dette innen rimelig tid" (Aftenposten,
kultur, 18. april, s. 8).
Bibliotekutvikling. Det blir viktig
å følge opp alle tiltakene meldingen lister opp. Hvem skal gjøre dette? Vil NB
ha kapasitet til å gjennomføre en bibliotekreform? Hovedfokuset for NB som
nasjonens hukommelse vil naturlig måtte være på digitalisering i mange år
framover. Selv om NB er en stor organisasjon, finnes det grenser for hvor mange
oppdrag de vil kunne makte å påta seg, og gjennomføringen av en bibliotekreform
er ingen liten oppgave. Riktignok peker nasjonalbibliotekaren i et intervju med
Bok og bibliotek på at også andre vil stå for utviklingen: "Den viktigste
folkebibliotekutviklingen vil foregå i regi av kommunene, siden det er de som
eier bibliotekene" (Bob, 2009).
Dersom
man ser på folkebiblioteklandskapet, så er det ikke mange bibliotek i Norge som
er så store at de kan drive med utvikling på et høyt nok nivå. Meldingen ønsker
å motvirke fragmenteringen i feltet, da trenger vi også noen som kan koordinere
utviklingsarbeidet. Dette for å bruke begrensede ressurser på best mulig måte,
og for at vi det enkelte bibliotek skal slippe å finne opp det samme hjulet
flere ganger. Det er også en dårlig løsning for bibliotekene å kjøpe inn all
nødvendig kompetanse i form av konsulenttjenester for å utvikle nye tjenester.
Da oppnår vi liten læring og kompetanseutvikling i det enkelte bibliotek.
Kunnskapen forsvinner i stedet ut døra sammen med konsultenten.
Utvikling
kontra forvaltning. I kapitlet om ABM-utvikling pekes det på at
hovedoppgaven for organet er å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid.
Samtidig innrømmer departementet at selv om intensjonen var at
forvaltningsdelen skulle tones ned, så er situasjonen i dag den at
ABM-utvikling har fått flere forvaltningsoppgaver. Dette er stikk i strid med den
opprinnelige intensjonen med etableringen av organet. Når stadig mer tid bindes
opp i forvaltning, så får det naturligvis konsekvenser for andre deler av
virksomheten.
Meldingen
reduserer ABM-utvikling til en passiv part som kun deler ut penger. Også i
tilfeller der ABM-utvikling har tatt initiativet til prosjekter som f. eks å
utvikle modeller for vertskommuner reduseres ABM-utviklings rolle til rollen
som pengeutdeler. Hovedintensjonen med etableringen av ABM-utvikling kan dermed
ikke sies å være oppfylt. Dersom KKD aldri har gitt ABM-utvikling de
rammebetingelsene ABM-meldingen målbar, så er det problematisk, ikke bare for
KKD, men også for resten av biblioteksektoren.
Analyse- og statistikkontor. Dersom
man studerer nærmere hvilke oppgaver KKD ser for seg at ABM-utvikling skal ha
på bibliotekområdet, er det analyse, statistikk, nasjonale lisenser og
utvikling av kvalitetsindikatorer som framheves. Det er ingen tvil om at dette
er viktige områder for bibliotekene. Få bibliotek benytter seg i dag i tilstrekkelig
grad av de mulighetene som ligger i analyse av f. eks de data som
biblioteksystemene genererer.
Likevel mener jeg at det er
viktig å stille spørsmål ved om det er riktig å begrense oppgavene til kun å
omhandle disse områdene. Dersom kun et fåtall bibliotekoppgaver blir igjen i
ABM-utvikling, hvilke følger vil det få for det tverrsektorielle samarbeidet?
Bibliotekenes behov- For KKD kan
ABM-utvikling være et nyttig virkemiddel i arbeidet med å få gjennomført alle
tiltakene som foreslås i meldingen. Dette vil også være i samsvar med
intensjonen i ABM-meldingen. ABM-utvikling skal være en tenketank for
utviklingsarbeidet i bibliotekene. Vi trenger et organ som kan utvikle nasjonal
policy på feltet. Vi trenger noen som kan tenke strategi og drive koordinering
på nasjonalt nivå. Det er også stort behov for omverdenanalyser som grunnlag
for tilstandsanalyser i det enkelte bibliotek.
Prosjektmidler framheves som
spesielt viktig i rapporten fra DIFI om evalueringen av ABM-utvikling. Ja, det
er stort behov for prosjektmidler samtidig som vi ikke må la dette bli en
sovepute i arbeidet med å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i bibliotekene.
Det er også nødvendig å analysere prosjektene i langt større grad enn det som
har vært tilfelle til nå, for blant annet å utvikle en "beste
praksis" for sektoren. Dette punktet ble også spesielt framhevet av Giske
på pressekonferansen.
ABM-utvikling
som motvekt til Kengurubiblioteket. I skoleverket har de begrepet "Kenguruskolen". Begrepet ble lansert av
Tom Tiller i 1990. "Kenguruskolen" er en skole som hopper fra metode til metode
eller fra guru til guru uten dypere planer eller forståelse for hvorfor. Det
som kjennetegner "Kenguruskolen" er blant annet uklar identitet og mangel på en
faglig og verdimessig forankring. Dersom vi ikke helt hva vi selv står for, er
det lett å la seg rive med når ny metodikk blir presentert.
Jeg frykter at vi er på vei
over i "kengurubiblioteket". Bibliotekene trenger en klar ledelse og
ledelsen må satse på kvalitet. Det kan se ut som ledelse har gått av moten, i
stedet er det prosessen og prosjektene som styrer oss. Dette er en uheldig
utvikling som tar fokuset bort fra bibliotekenes kjerneoppgaver. Bibliotekenes
eiere (politikerne), må ville lede. Stat, fylkeskommunene og kommunene må sammen
peke ut visjonene og satsingsområdene slik at bibliotekene lokalt skal kunne sette
opp sine utviklingsmål.
Når Giske nå ønsker å frata
Kulturrådet rollen som kulturpolitisk arena, ved at KKD skal kunne velge
kulturrådsmedlemmene selv, er det kanskje strategisk lurt for biblioteksektoren
å opprettholde et sterkt ABM-utvikling. En monopolisering av beslutningsmakten
ved å legge flesteparten av de statlige bibliotekoppgavene til NB, er ikke
nødvendigvis den beste løsningen for biblioteksektoren.
Litteraturliste:
Letnes, Odd (2009). Ønsker diskusjon på fritt grunnlag. http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1101&Itemid=1
Lund, Joacim (2009). Vil ha all makt i eget departement. http://www.aftenposten.no/kul_und/article3067001.ece
Røgler, Jannicke (2008). Hysj! Om
samlingen av biblioteksektoren på nasjonalt nivå
http://www.hio.no/content/download/95751/734170/version/2/file/roglermasteroppgave.pdf
