Biblioteket er et politisk prosjekt

Biblioteket er et
politisk prosjekt og den viktigste bibliotekutviklingen skjer i
kommunene. Det
er nærmest et mantra for Norsk bibliotekforenings nye styreleder, Svein
Arne
Tinnesand.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Biblioteket er et
politisk prosjekt og den viktigste bibliotekutviklingen skjer i kommunene. Det
er nærmest et mantra for Norsk bibliotekforenings nye styreleder, Svein Arne
Tinnesand.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Bok og Bibliotek
(BoB): Med et lederskifte følger ofte en ny kurs. Kommer du til å legge
vekt på andre ting enn din forgjenger, Anne Hustad?

Svein Arne Tinnesand:
Anne Hustad har vært en god leder og har fått NBF inn i en viktig dialog med de
sentrale myndigheter. Dette har vært et naturlig fokus siden det de siste årene
har vært arbeidet med viktige stortingsmeldinger på feltet. Jeg kommer til å
fortsette denne kursen, men jeg vil også legge vekt på å komme i tettere
kontakt med bibliotekeierne, først og fremst kommunene.

BoB: Hvordan vil
du nærme deg kommunesektoren?

Tinnesand: Jeg
ser umiddelbart to kanaler inn i kommunesektoren. Den ene er NBFs egne
lokallag, den andre er Kommunenes sentralforbund.

BoB: Hva med universitets-
og høgskolebibliotekene?

Tinnesand: Bibliotekene
i universitets- og høgskolesektoren eies av sine moderinstitusjoner, hvor vi
ikke kan gå inn på detaljnivå. Men vi kan mene noe på overordnet plan, for
eksempel om lisenser og open access. Mitt neste møte i dag er for øvrig med Norsk
fagbibliotekforening (NFF), så dette er absolutt et felt vi ønsker å jobbe med.

BoB: På hvilken
måte kan det være en fordel at du har jobbet som rådgiver på Stortinget?

Tinnesand: Det
aller viktigste er at jeg har fått bedre innblikk i hvordan det jobbes på Stortinget
og hvordan man kan få oppmerksomhet for sakene sine. Her finnes det ingen
fasit, men det er alltid viktig at man er aktiv og synlig på det feltet hvor
man ønsker å påvirke. I organisasjonslivet har det nok vært en utbredt
oppfatning at bare man sender et brev, så har man gjort sitt. Men det krever en
bredere aktivitet både i media, i form av mail, telefon og personlige møter. Det
er en fordel å kjenne personer i og rundt Stortinget, noe som senker terskelen
for å ta direkte kontakt.

BoB: Biblioteksaker
er kanskje ikke de "hotteste" på Stortinget?

Tinnesand: Det er
stor interesser for bibliotek blant politikerne og de fleste folkevalgte ønsker
å bidra til et godt bibliotekvesen. Men det krever også at vi i
biblioteksektoren kan gi klare meldinger om hva vi ønsker. Uklare ønsker fra
oss, kan lett bli møtt med svar som "Nå har vi jo økt bevilgningene til
kommunene med x prosent!!". Tilbake til det jeg sa tidligere: Det er i
kommunene de viktige diskusjonene må gå. Stortinget har vedtatt en
bibliotekpolitikk som skal ligge fram til 2014. Nå må den plantes om til
praksis i kommunene, og det krever prioriteringer…

BoB: …og hva vil
NBF prioritere i forhold til bibliotekmeldinga…

Tinnesand: …kompetanseoppbygging,
modellbibliotek, samarbeidstiltak og til kulturhus.

BoB: Noen
etterlyser statlige minstekrav basert på kategoriserte kommuner, slik at
kommunene må forplikte seg til noe konkret?

Tinnesand: Dette
er ikke noe NBF har gått inn for. Hvis jeg skal tenke høyt, vil jeg si at det
er alltid en fare for at minstekrav kan bli maksimumskrav. La oss si at kommune
X faller i en kategori hvor man kunne kreve minimum 50 prosent
bibliotekarstilling og 25 timer åpningstid per uke. Men så viser deg seg at X
er en kraftkommune med god økonomi og ville i prinsippet kunne operere med det
dobbelte av minstekravet. Jeg er med på diskusjonen, men jeg tror ikke det er
så enkelt at bare man vedtar minstekrav, så er saken løst. Og hvem skal
definere nivået på minstekravene? Hvis biblioteksektoren alene kunne definere
størrelsen på minstekravene og budsjettrammene, hadde det vært enkelt. Men i
slike saker vil alltid ulike interessegrupper stå mot hverandre.

BoB: Du har
flagget at revisjonen av bibliotekloven blir en viktig sak framover. Er du enig
i at dagens lov ikke fungerer, for eksempel er §5 bare skuebrød?

Tinnesand:
Grunnen til at det gis så mange dispensasjoner, er først og fremst at det ikke
finnes søkere til stillingene.

BoB: Hva kunne
gjøres?

Tinnesand: Ett
virkemiddel kunne være en sterkere satsing på rekruttering til kommunene, blant
annet gjennom fjernundervisning, slik at ufaglærte ute i distriktene kunne
bygge opp sin kompetanse uten å måtte sette i gang en fulltids studium i Oslo.

BoB: Men hvordan
unngå alle deltidsstillingene?

Tinnesand: Jeg tror
vi kan oppnå mye innenfor den enkelte kommune, for eksempel ved å legge flere
funksjoner inn i en stilling. Hvorfor ikke tenke kombinasjon av bibliotekar og
informasjonsarbeider i kommunen. Hvorfor kan ikke en bibliotekar også jobbe med
for eksempel informasjon knyttet til reiseliv? Det krever selvsagt at vi blir
flinkere til å synliggjøre den kompetansen vi har innenfor både publikumsarbeid
og ulike typer informasjonshåndtering.

BoB: Kunne ikke en
tvangsmessig konsolidering være løsningen?

Tinnesand: I
Norge har over halvparten av kommunene færre enn 5000 innbyggere, og over
halvparten av disse kommunene er bo- og arbeidsområder der folk bor og jobber i
samme kommune. Den lokale geografien blir derfor et hinder for konsolidering. Vi
kan ikke løfte biblioteket ut av det politiske feltet som en kommune er, bibliotek
er en del av politikken og ikke en sfære som kan utvikles autonomt. Å predike
for en ordfører at nå må hun se å overlate biblioteket sitt til nabokommunene,
vil aldri være noen god strategi. Nå skal vi selvsagt ikke se bort fra at
kommunesammenslåing kan bli et politisk tema som forandrer hele det kommunale
landskapet i Norge. Da vil situasjonen være en annen, men vi er ikke der i dag.

BoB: Enkelte
mener at fylkesbibliotekene har hatt en noe uklar rolle de siste årene. Hva
tror du om det i årene som kommer?

Tinnesand: Et
nytt landskap med et styrket Nasjonalbibliotek, kan gi nye muligheter her, hvis
fylkene er villige til det. Det er mye bra tenkning i fylkesbibliotekene som
kan komme både Nasjonalbiblioteket og kommunene til gode.

BoB: Mens vi er
inne på Nasjonalbiblioteket, du har ikke markert deg så veldig i vinterens
debatt om forholdet mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling?

Tinnesand: Sagt
er sagt, spist er spist, som det heter. Min oppgave nå er å jobbe for best
mulig vilkår for bibliotekene. Det skal vi gjøre, selv om det statlige systemet
i dag ser annerledes ut enn det har gjort de siste åtte åra. Hvis du leter, vil
du finne en artikkel jeg skrev for over 10 år siden hvor jeg foreslo å legge
ned Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn og legge
bibliotekoppgavene inn under Nasjonalbiblioteket. Vi fikk noe annet, en
konstellasjon hvor bibliotekene skulle dele hus med museene og arkivene. Det lå
politiske og ikke faglige krefter bak dette. Nå må vi tenke faglig og se
framover.

BoB: Det blir
moms på ebøker, er du tilhenger av det?

Tinnesand: Nei.

BoB: Hvorfor
ikke?

Tinnesand: Moms
eller ikke får ikke noen direkte følge for biblioteksektoren. Men vi må også ha
et blikk på de som produserer det innholdet bibliotekene skal organisere og
formidle. Moms vil forrykke de rammevilkårene bokbransjen og forfatterne har i
dag, hvor nettopp momsfritak har vært et virkemiddel for å styrke norsk språk
og litteratur.

BoB: Hva tenker du
om at Norge fortsatt ikke er i gang med utlån av ebøker fra biblioteket?

Tinnesand: Etter
det jeg vet er det ingen land som har kommet særlig langt på dette området. Hos
oss er det de økonomiske og opphavsrettslige forholdene som ikke er på plass,
og det er ikke en oppgave for biblioteksektoren å løse dette. Den dagen det er
gjort og det finnes et produkt å låne ut, står bibliotekene klare til å formidle
ebøker. Vi har tilpasset oss store teknologiske endringer tidligere og jeg ser
ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det også denne gangen.

BoB: Frykter du
litteraturhusbølgen?

Tinnesand: Nei, tvert
i mot. Dersom det etableres litteraturhus i en kommune eller en by, tror jeg
det vil kunne inspirere bibliotekene til å komme på banen. I den sammenhengen er
det flott at Fritt Ord har gitt prosjektmidler til biblioteker som vil tenke
annerledes. Det vil også være naturlig å tenke samarbeid mellom bibliotek og
litteraturhus. I det hele tatt tror jeg at frykten for at litteraturhus kan
overkjøre bibliotekene, er overdrevet.

BoB: Biblioteket
har etter hvert fått mange konkurrenter. Bokhandlene tilbyr billige bøker, mens
film og musikk selges med "Nice price", litteraturhus-bølgen brer seg, vi har
nettkafeer og kulturhus. Og via hjemme-PCen får vi tilgang til stadig mer
informasjon. Det store spørsmålet alle er opptatt av er "Hva blir bibliotekets
rolle i dette?"

Tinnesand:
Bibliotekene konkurrerer selvsagt om folks oppmerksomhet. Men jeg oppfatter
ikke det du nevner som direkte konkurrenter. At det er et bredt tilbud av kulturprodukter
på markedet, er biblioteket tjent med. Vi må jo ha noe å ta opp i oss og
organisere og stille gratis til rådighet. Det viktigste å holde fast ved er at
biblioteket er et politisk prosjekt. Vi har fått et oppdrag fra samfunnet. Det
har ikke de kommersielle aktørene.