Buskerud i støtet

Hva skiller Buskeruds bibliotek fra hverandre, hva binder de
sammen, hvordan framstår de på nettet? Hvordan
oppleves det
hele av masterstudenter innenfor Visuell kommunikasjon og Interiørdesign
ved
Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB)?

Av Odd Letnes, redaktør

Hva skiller Buskeruds bibliotek fra hverandre, hva binder de sammen, hvordan framstår de på nettet? Hvordan oppleves det
hele av masterstudenter innenfor Visuell kommunikasjon og Interiørdesign ved
Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB)?

Av Odd Letnes, redaktør

Prosjektleder Petter von Krogh
kaster mange spørsmål i lufta når vi setter oss over en kopp kaffe for å prate
om prosjektet "Lukter det framtid", som går i regi av Buskerud fylkesbibliotek
og som involverer samtlige bibliotek i fylket.

     –
Både i Buskerud og ellers i landet er det mange områder som må utvikles i
dagens bibliotek. Med drahjelp fra morgendagens designere får vi et spennende utgangspunkt
for å fokusere på det vi kunne kalle "framtidas bibliotek", mener von Krogh og
gir et fugleperspektiv på Buskeruds bibliotekverden.

     Buskerud
er et fylke med både små og store kommuner og tilsvarende små og store bibliotek.
Om man ser de 21 bibliotekene i fylket under ett, kan man kanskje si at de
utgjør et tverrsnitt av "Det Norske Biblioteket".

     –
Dersom vi sier at Buskerudbibliotekene utgjør et tverrsnitt av alle norske
bibliotek, så sitter vi her med informasjon som vi håper kan brukes av
KHiB-studentene til å komme frem til verdifulle resultater, sier von Krogh og
forteller at samarbeidet med KHiB er ett av flere elementer i prosjektet.

Kategorier

Det er sannsynlig at bibliotekene i
fylket kan deles inn i noen kategorier som er bestemt av størrelse,
utfordringer, hvor modernisert de er og så videre, mener von Krogh.

     –
La oss si at vi ender opp med 3-4 kategorier. Disse kategoriene antar vi at
også gjelder for hele landet, og dermed også for større deler av Norden.
Overføringsverdien er altså stor.

     Tanken
er at når KHiB-studentene går i gang med å jobbe med Framtidas bibliotek, er
det ikke uten rot i nåtida. De vil for eksempel kunne se på sterke og svake
sider innenfor hver kategori og så ta utgangspunkt i disse idet man slipper
visjonene løs.

     –
Og de skal slippes løs, understreker von Krogh. – På den måten vil vi
forhåpentligvis sitte igjen med en mengde verdifullt tankegods med utspring i
noen faste, eksisterende verdier, det vil si kategoriene.

Utfordrende

Ved KHiB opplever de det som meget
interessant å være med på prosjektet.

     –
Utfordringer for sektoren åpner for et spennende tverrfaglig samarbeid mellom
de ulike designprofesjonene. Utviklingen i sektoren krever nytenkning også om
designløsninger, og gir våre studenter fine utfordringer også på det
konseptuelle plan, sier dekan Einar Wiig.

     – Hvilken rollespiller masterstudentene i
dette prosjektet?

     –
De skal først og fremst arbeide med å utvikle konsepter, ikke ferdige
løsninger. Det skal skje på grunnlag av en grundig brukerundersøkelse og i god
dialog med bl.a. de tilsatte ved bibliotekene.

     – Hvilken målsetting har dere?

     – Studentene skal gjennom prosjektet få
øvelse i relevant research, konseptutvikling og tverrfaglig samarbeid og, mer
generelt, øvelse i og på relativt kort tid gjennomføre en åpen designprosess.

     – Hvordan håper/tror dere at resultatene vil
kunne brukes?

     –
De vil kunne brukes som innspill til bruk i arbeidet med utvikling av konkrete
løsninger, svarer dekan Einar Wiig.

Dialog

Prosjektet er et typisk "nedenfra
og opp"-prosjekt. Fylkesbiblioteket har dialogmøter med alle biblioteksjefer i
fylket, alle bibliotek har fått et felles spørreskjema, det gjøres intervjuer
og det tas bilder. Enkelte ganger holdes det også møter med biblioteksjefen og
hennes overordnede i kommunen.

     –
Jeg tror denne brede dialogen, som også kan involvere bibliotekenes
overordnede, enten det er rådmannen eller kultursjefen, er veldig viktig. Den
gir bibliotekene eierskap til prosjektet og den gir en god mulighet til å formidle
biblioteket virkelig står for. Denne grundige gjennomgangen av samtlige
biblioteker i fylket vil så danne grunnlag for å drøfte hvordan bibliotekene
skal utvikle seg videre.

     Intervjuene
blir gjort på video. Ikke fordi de først og fremst skal vises som video, men et
videointervju gir ofte en mer strukturert situasjon enn om man bare sitter og
prater løst og noterer under veis. Det som slår von Krogh når han ser gjennom
intervjuene, er den store gløden og kunnskapen om bibliotek som finnes ute i
bibliotekene. Noe annet som slår ham er at biblioteksjefene ofte sier mye likt.

     –
De er opptatt av mye av det samme, noe som gir oss bedre grunnlag for å stake
ut kursen enn om intervjuene sprikte i alle retninger. En utfordring som går
igjen hos alle, er behovet for kompetanse både innenfor formidling og digitale ressurser.
Behov for bedre nettjenester er også en fellesnevner.

Gratis programvare

Når det gjelder det siste kan von
Krogh nevne at Buskerud fylkesbibliotek om ikke lenge vil komme med et tilbud
om gratis programvare som kan gi bibliotekene muligheter til å utvikle bedre
løsninger.

     – Vil bibliotekene få lov til å utfolde seg
fritt på nettet da?

     –
Det vil nok variere, og det kommer an på hvor attraktive løsningene blir. Hvis
en kommune lykkes med et godt nettsted som gjør brukerne mer fornøyde, vil sikkert
nabokommunen oppdage det og tenke at noe slikt vil vi også ha. Det vil ikke
være gjort over natta, man vi har som mål i prosjektet at vi skal kunne tilby
hjelp til de som ønsker det.

     En
kongstanke i "Lukter det framtid" når det gjelder bibliotek på nett, er at man
klarer å gi alle Buskerudbibliotekene et visst felles preg, slik at man kjenner
igjen biblioteket på nettet enten man er i Hol kommune, i Kongsberg eller i
Hemsedal.

     –
Det er ikke snakk om uniformering, men jeg tror det hadde gitt en ekstra
profileringsgevinst for bibliotekene i Buskerud om man for eksempel kunne ta
noen grafiske grep som knyttet bibliotekene sammen.

Prosjektets hjemmeside finner du her