Drammens-laboratoriet

På Drammensbiblioteket liker de å prøve ut nye tilbud og gjøre
ting
ingen før dem har gjort. – Biblioteket vårt er et laboratorium. I stedet
for å
vente på at ting skal være ferdig utprøvd av andre, går vi i gang og
prøver det
ut selv, sier biblioteksjef Sølvi Tellefsen. Illustrasjonsbilde: Trond Isaksen.

Tekst: Merete Lindstad,
frilansjournalist

På Drammensbiblioteket liker de å prøve ut nye tilbud og gjøre ting
ingen før dem har gjort. – Biblioteket vårt er et laboratorium. I stedet for å
vente på at ting skal være ferdig utprøvd av andre, går vi i gang og prøver det
ut selv, sier biblioteksjef Sølvi Tellefsen. Illustrasjonsbilde: Trond Isaksen

Tekst: Merete Lindstad,
frilansjournalist

I 2009 ble Drammensbiblioteket
kåret til Norges nest beste folkebibliotek av Dagbladet og Prosa. Da hadde
biblioteket for lengst markert seg med et mangfold av tilbud langt utover de
tradisjonelle bibliotekoppgavene med utlån av tekst, lyd og bilder, samt en og
annen lestestund og utstilling. Ved Drammensbiblioteket omfatter aktivitetene
blant annet foredrag, debattmøter, advokatvakt og internettopplæring. I tillegg
kommer årlig utdeling av "Brakeprisen" og spillnetter der ungdommer samles for
å spille alt fra Ludo til avanserte dataspill og ha det gøy natta gjennom.

     På
spørsmål om hvordan Drammensbiblioteket framstår som et framtidsrettet
bibliotek, er det likevel ikke bredden av aktiviteter og tilbud biblioteksjefen
trekker fram.

     –
Det er flott med biblioteket som et sted for å lære, være, gjøre og oppleve,
understreker Sølvi Tellefsen. – Men det som kjennetegner oss i forhold til en
del andre folkebibliotek, er at vi er åpne for å prøve ut ting andre ikke har
gjort før.

Våg å prøve

Tellefsen er ofte på reisefot til andre
folkebibliotek, og da blir hun ofte spurt om hvordan man skal få til det ene og
det andre.

     –
Da svarer jeg at det bare er å starte selv. Ikke vent på at andre finner ut av
tingene. Vår erfaring er at det å prøve gir mye erfaring. Selv i dårlige
prosjekter, er det mye god læring. Hvis du ikke tør å våge, vil du ikke kunne
vinne noe heller.

     Biblioteksjefen
trekker spesielt fram to eksempler der Drammensbiblioteket har tatt seg fram
gjennom upløyd mark. Det ene gjelder introduksjonen av et bredt spilltilbud i
biblioteket. Det andre er arbeidet med å etablere en nasjonal portal for utlån
av ebøker.

     –
Ingen hadde jobbet med nasjonal portal for nedlastning av ebøker i bibliotek da
vi begynte. Hadde vi ventet til andre hadde gjort noe, da hadde kanskje noen
utenfor biblioteksektoren gått i gang og etter hvert invitert bibliotekene med
seg. I så fall hadde ikke bibliotekene vært i den posisjonen jeg mener vi i dag
er i når det gjelder ebøker.

"Biblioteket" lenge leve

Ved Høgskolen i Oslo er biblioteket
døpt om til Læringssenteret, og i London har de bygget en ny type institusjoner
de kaller "Idea Store". Poenget er å komme bort fra det tradisjonelle bibliotekbegrepet.
Men Sølvi Tellefsen ser ingen grunn til å begrave begrepet. Snarere tvert om.

     –
Biblioteket er et fint begrep og et begrep som har festet seg gjennom mange,
mange år. Spør mannen i gata om hva et bibliotek er, så har han en klar
forestilling om det. Bibliotek er et internasjonalt forstått begrep, så det
skal vi ikke tulle med. For eksempel har en innvandrer fra Tyrkia et klart forhold
til bibliotek og vet hva det er.

     Tellefsen
mener læringssenter gir bestemte assosiasjoner som ikke nødvendigvis stemmer
med et bibliotek. Litteraturhus og kulturhus er på sin side for vage og ulne
betegnelser til å brukes om bibliotek.

     –
Å gjøre biblioteket framtidsrettet dreier seg om noe annet enn å døpe det om.
Det handler om hvordan vi jobber internt, hva vi gjør inne i biblioteket. Jeg
håper virkelig ikke at bibliotekbetegnelsen er på vei ut.

Ut med brukeren, inn med kunden

Samtidig som Tellefsen ivrer for å beholde
"biblioteket", vil hun bli kvitt "brukeren". "Låneren", "låntakeren" og "publikum"
vil hun også ha ut av framtidens bibliotek. I stedet ønsker hun kunden velkommen.

     –
Hvis du tenker kunde, da tenker du en helt annen type service enn om du tenker
bruker. En kunde skal behandles slik at vedkommende opplever at "ja, hit vil
jeg komme igjen". Tenk parallellen til en butikk, der kunden kommer inn for å
kjøpe et skjerf og går ut med en hel garderobe – og er strålende fornøyd og
gjerne vil tilbake!

     Slik
skal det være også på biblioteket. Men kundetenkningen er viktig ikke bare for
å gi service til de som kommer. Det er nødvendig også for at framtidens
bibliotek skal nå bredere ut og markedsføre sine tilbud og tjenester til flere.

     –
Jeg er opptatt av at vi må nå ut til de som er der ute, de som aldri har vært
på biblioteket. Vi må få de til å komme inn til oss! Og da er jeg i tvil om vi
får en god nok forståelse av situasjonen hvis vi snakker om låner eller bruker.

Hold fast ved gratisprinsippet

For mange lukter kundebegrepet
umiskjennelig av kommersialisering, betalingstjenester og privatisering av bibliotekstilbudet.
Slik er det ikke for Sølvi Tellefsen. Selv om hun har BI-utdannelse på cv-en, drømmer
hun ikke om at framtidens bibliotek blir privatfinansiert.

     –
Jeg sier ikke at vi i framtiden ikke kan privatisere noe av det vi gjør. Det
kan jeg ikke svare på i dag. Men det grunnleggende og flotte med biblioteket er
at det er gratis og åpent for alle. Det skal vi holde fast ved, sier Tellefsen.

     –
Tenk om vi hadde privatisert for eksempel spilltilbudet vårt. Da hadde vi fått
noen som hadde hatt råd til bruke det og andre ikke, og det hadde skapt et
A-lag og et B-lag. Det ønsker vi ikke i Norge. Vi er et sosialdemokratisk
samfunn, og det må vi hegne om.

Frykter ikke konkurransen

Sølvi Tellefsen er enig med de
mange som mener at det er møteplassen
og aktivitetene som vil kjennetegne folkebibliotekene
i framtiden. Kjerneoppgavene innenfor disse aktivitetene og møteplassene vil
være formidling kunnskap og kultur, fastslår biblioteksjefen. Og hun er ikke
redd for konkurransen fra litteraturhus, kulturhus og andre som beiter på samme
marker.

     –
Jeg mener vi utfyller hverandre godt. Vi har ulike tilbud, og mange av de som
bruker våre tjenester ville aldri dratt inn til byen for å oppsøke et
litteraturhus. Det gjelder for eksempel de mange innvandrerne vi har på
internettkurs.

     Men
risikerer biblioteket å bli redusert til et lavterskeltilbud som er interessant
først og fremst for ressurssvake, undrer vi. Slett ikke, ifølge Tellefsen. Hun
trekker fram bibliotekarenes spisskompetanse med å finne fram til relevant og
kvalitetssikret kunnskap i dagens informasjonsjungel.

     –
Det er en unik kompetanse som bare bibliotekene har. Den kompetansen kan vi
markedsføre sterkere blant annet overfor aktører i næringslivet, slik at de
bruker bibliotekene mer.

Større mangfold

Hittil har bibliotekarene vært den
dominerende yrkesgruppen i et bibliotek. Slik blir det neppe i framtiden. Skal
forventingene og ambisjonene innfris, kreves større faglig bredde blant de
ansatte.

     –
Vi må få inn mer pedagogikk, mer it-kompetanse inkludert webdesign, arbeid med
sosiale medier og kommunikasjon på nettet, og ikke minst salg- og
markedsføringskompetanse, sier Sølvi Tellefsen.

     –
Men den grunnleggende kompetansen i et bibliotek, må være den som ligger hos bibliotekarene.
Har vi ikke den på plass, så begynner vi å rokke ved hele biblioteket.